Apostlenes gjerninger 5:13
Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem; men folket holdt dem høyt i akt.
Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem; men folket holdt dem høyt i akt.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt.
Og ingen av de andre turte å bli med dem: men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å bli med dem, men folket æret dem.
Og av de andre våget ingen å bli med dem: men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i ære.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket lovprisde dem
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å slå seg sammen med dem, men folket hadde stor respekt for dem.
None of the others dared to join them, but the people held them in high esteem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt i ære.
Men Ingen af de Andre turde holde sig til dem, men Folket gjorde meget af dem; —
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt.
And of the rest no man dared join them, but the people esteemed them highly.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Men ingen andre våget å slutte seg til dem, selv om folket holdt dem høyt æret.
De andre holdt seg unna i frykt, men folket holdt dem i ære.
And of other durst no man ioyne him selfe to them: neverthelater the people magnyfied them.
but of other there durst no man ioyne him self vnto the, neuertheles the people helde moch of them.
And of the other durst no man ioyne him selfe to them: neuerthelesse the people magnified them.
And of other durst no man ioyne hym selfe to them, neuerthelesse, the people magnified them.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
and of the rest no one was daring to join himself to them, but the people were magnifying them,
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
The others, in fear, kept back from joining them: but the people made much of them;
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
None of the rest dared to join them, but the people held them in high honor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da kom stor frykt over hele menigheten og over alle som hørte om dette.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket. Alle holdt seg i enighet i Salomos søylehall.
14Likevel ble stadig flere troende lagt til Herren, en mengde både menn og kvinner.
15Slik at de bar de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at når Peter kom forbi, skulle i det minste skyggen hans falle på noen av dem.
16Også fra byene rundt omkring kom store skarer til Jerusalem; de brakte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet.
42De holdt trofast fast ved apostlenes lære og ved fellesskapet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.
43Alle ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
44Alle som trodde, var sammen og hadde alt felles.
3De ble der lenge og talte frimodig i tillit til Herren, som stadfestet ordet om sin nåde ved å la tegn og under skje ved deres hender.
4Men folkemengden i byen ble delt: Noen holdt med jødene, andre med apostlene.
5Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem,
13Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og forstod at de var ulærde menn og lekmenn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Men da de så den helbredede mannen stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
15De befalte dem å gå ut av rådet og rådslo med hverandre,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har hendt ved dem, og vi kan ikke fornekte det.
17Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss true dem strengt på at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og be om almisser ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den lamme som var blitt helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, strømmet hele folket sammen til dem i søylehallen som kalles Salomos søylegang, helt ute av seg av undring.
21Etter å ha truet dem ytterligere, løslot de dem, siden de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde hendt.
31Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
32Hele flokken av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget; de hadde alt felles.
33Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde hvilte over dem alle.
6Folkemengdene lyttet samstemt til det Filip sa, da de hørte og så de tegnene han gjorde.
7Guds ord hadde framgang, og tallet på disiplene økte sterkt i Jerusalem; også en stor mengde prester ble lydige mot troen.
8Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
46Hver dag holdt de trofast sammen i tempelet; hjemme brøt de brødet og spiste sammen med jubel og hjertets enkelhet.
47De lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og Herren la hver dag til menigheten dem som lot seg frelse.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
10Alle lyttet til ham, fra små til store, og de sa: Dette er Guds kraft, den store.
11De lyttet til ham fordi han i lang tid hadde forbløffet dem med sine trolldomskunster.
4Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til tro, og tallet på menn ble om lag fem tusen.
31Menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hadde fred og ble bygd opp. De vandret i Herrens frykt, og ved Den hellige ånds trøst økte de i antall.
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
21Derfor må en av de mennene som var sammen med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
15I de dagene sto Peter fram midt iblant disiplene og sa – det var en flokk på omkring hundre og tjue personer samlet –
17Dette ble kjent for alle, både jøder og grekere, som bodde i Efesos. Det kom frykt over dem alle, og Herren Jesu navn ble holdt i ære.
44Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
40Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og forbød dem å tale i Jesu navn. Deretter løslot de dem.
41De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld.
4Noen av dem lot seg overbevise og sluttet seg til Paulus og Silas, likeså en stor mengde av de gudfryktige grekerne og mange av de fornemste kvinnene.
21Herrens hånd var med dem, og en stor mengde kom til tro og vendte om til Herren.
12Alle var forundret og i villrede; de sa til hverandre: Hva kan dette bety?
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
26Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.
15Men ryktet om ham spredte seg enda mer, og store folkemengder kom sammen for å høre og bli helbredet for sine sykdommer av ham.
24For han var en god mann, fylt av Den hellige ånd og tro. Og en stor mengde ble vunnet for Herren.
31Folkemengdene undret seg da de så stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå og blinde se, og de priste Israels Gud.
20Slik spredte Guds ord seg med kraft og fikk stadig større makt.
26Alle ble grepet av forbauselse; de priste Gud, ble fylt av frykt og sa: I dag har vi sett noe helt utrolig.