Esekiel 24:7
For blodet hennes var i hennes midte; hun satte det på den nakne klippen. Hun helte det ikke på jorden for å dekke det med støv.
For blodet hennes var i hennes midte; hun satte det på den nakne klippen. Hun helte det ikke på jorden for å dekke det med støv.
For blodet hennes er midt i henne; hun har satt det på toppen av en stein. Hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
For blodet hennes er i den; på den nakne klippen satte hun det. Hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
For hennes blod er midt i henne. Hun satte det på den nakne klippen. Hun øste det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
For blodet hennes er midt i henne. Hun la det på en naken klippe; hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
For hennes blod er midt i henne; hun satt det på toppen av en klippe; hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
For hennes blod er midt i henne; hun har sprøytet det på en stein; hun helte det ikke på bakken for å dekke det med støv.
For blodet er midt i den, den har lagt det på en høy stein; den har ikke øst det ut på jorden, så det kunne dekkes med jord.
For blodet dens er midt i den, på en ren klippe har hun satt det. Hun har ikke tømt det på jorden for å dekke det med jord.
For hennes blod er midt i henne; hun har satt det på toppen av en stein; hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
For blodet hennes er midt i henne; det la hun på toppen av en stein, og helte det ikke ut på bakken for å dekke henne med støv.
For hennes blod er midt i henne; hun har satt det på toppen av en stein; hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
For blodet hennes er midt i henne. Hun har satt det på en naken klippe og ikke helt det ut på jorden for å dekke det med støv.
For the blood she has shed is inside her; she placed it on the bare rock. She did not pour it on the ground to cover it with dust.
For blodet hennes er midt i henne; hun har satt det på den nakne klippe, hun har ikke øst det ut på jorden for å dekke det med støv.
Thi dens Blod er midt udi den, den haver lagt det paa en høi Klippe; den udøste det ikke paa Jorden, at man kunde have skjult over det med Støv.
For her blood is in the midst of her; she set it upon the top of a rock; she poured it not upon the ground, to cover it with dust;
For hennes blod er i midten av henne; hun satte det oppå en stein; hun helte det ikke ut på bakken for å dekke det med støv.
For her blood is in the midst of her; she set it on the top of a rock; she did not pour it on the ground, to cover it with dust;
For her blood is in the midst of her; she set it upon the top of a rock; she poured it not upon the ground, to cover it with dust;
For hennes blod er midt i henne; hun satte det på den bare bergflaten; hun tømte det ikke på marken for å dekke det med jord.
For hennes blod er midt i henne, hun har satt det på en klar stein, hun har ikke øst det ut på jorden for å dekke det med støv.
For hennes blod er i hennes midte; hun satte det på den bare klippen; hun helte det ikke på jorden for å dekke det med støv.
For hennes blod er i henne; hun har lagt det på den bare klippen, uten å drenere det på jorden så det kunne dekkes med støv.
for the bloude is yet in it Vpon a playne drye stone hath she poured it, and not vpon the grounde, that it might be couered with dust.
For her blood is in the middes of her: shee set it vpon an high rocke, and powred it not vpon on the ground to couer it with dust,
For her blood is yet in it, vpon a hygh drye stone hath she powred it: and not vpon the grounde, that it myght be couered with dust.
For her blood is in the midst of her; she set it upon the top of a rock; she poured it not upon the ground, to cover it with dust;
For her blood is in the midst of her; she set it on the bare rock; she didn't pour it on the ground, to cover it with dust.
For her blood in her midst hath been, On a clear place of a rock she hath set it, She hath not poured it on the earth, To cover it over with dust.
For her blood is in the midst of her; she set it upon the bare rock; she poured it not upon the ground, to cover it with dust.
For her blood is in the midst of her; she set it upon the bare rock; she poured it not upon the ground, to cover it with dust.
For her blood is in her; she has put it on the open rock not draining it on to the earth so that it might be covered with dust;
For her blood is in the midst of her; she set it on the bare rock; she didn't pour it on the ground, to cover it with dust.
For her blood was in it; she poured it on an exposed rock; she did not pour it on the ground to cover it up with dust.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8For å vekke vrede og ta hevn satte jeg hennes blod på den nakne klippen, så det ikke skulle bli dekket.
9Derfor, så sier Herren Gud: Ve over blodbyen! Også jeg vil gjøre bålet stort.
6Derfor, så sier Herren Gud: Ve over blodbyen, en gryte med rust i seg, og rusten går ikke av den! Ta ut stykkene, stykke for stykke; det skal ikke kastes lodd om dem.
13Det var for profetene hennes synder og prestenes misgjerninger, de som utøste blodet til rettferdige i hennes midte.
14Blinde vandret de omkring i gatene, besmittet av blod, så ingen kunne røre ved klærne deres.
2Og du, menneske, vil du dømme, vil du dømme blodbyen? Gjør henne kjent med alle hennes avskyelige gjerninger.
3Du skal si: Så sier Herren Gud: En by som utgyter blod i sitt indre så hennes time kommer, og som har laget seg avgudsbilder for å gjøre seg uren.
4Ved blodet du har utøst, er du skyldig; med dine avgudsbilder har du gjort deg uren. Du har ført dine dager nær, du er kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til spott for folkene og til hån for alle land.
24Og i henne ble blodet av profeter og hellige funnet, ja, av alle dem som er blitt drept på jorden.
7Som en brønn holder vannet sitt friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; alltid er det for mitt ansikt sykdom og sår.
3De har utøst deres blod som vann rundt Jerusalem, og det var ingen til å begrave dem.
11Sett den tomme gryten på glørne, så den blir varmet opp og kobberet blir glødende; smelt bort i den hennes urenhet, og rusten hennes skal forbrennes.
12Hun sliter og strever, men mye av rusten går ikke fra henne; i ilden skal rusten hennes fortæres.
13I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg ville rense deg, men du ble ikke ren, blir du ikke mer renset fra din urenhet før jeg har lagt min vrede til ro i deg.
18Jeg øste ut min vrede over dem for det blodet de hadde utøst i landet, og fordi de hadde gjort det urent med avgudene sine.
45Men rettferdige menn skal dømme dem med dommen for ekteskapsbrytere og for dem som utøser blod; for ekteskapsbrytere er de, og blod er på deres hender.
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble utøst og din nakenhet ble avdekket i ditt hor med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og på grunn av dine barns blod som du gav dem,
4og også for det uskyldige blodet som han hadde utøst; han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Herren ville ikke tilgi.
10De avdekket hennes nakenhet; hennes sønner og døtre tok de, og henne slo de i hjel med sverd. Hun ble et skrekkens eksempel for kvinnene, og de fullbyrdet dommen over henne.
21For se, Herren går ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres skyld. Jorden skal avdekke sitt blod og ikke lenger skjule sine drepte.
24Menneske, si til henne: Du er et land som ikke er renset, som ikke fikk regn på vredens dag.
13Se, jeg slår hendene sammen over din urettmessige vinning som du har gjort, og over det blodet som er i din midte.
15Løft krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg; hennes fundamenter er falt, hennes murer er revet. For dette er Herrens hevn: Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort.
22Midt i alle dine avskyeligheter og dine hor husket du ikke ungdommens dager, da du var naken og bar og vasset i ditt blod.
38Jeg vil dømme deg med dommen som gjelder for ekteskapsbrytersker og blodutgytere, og jeg lar min vrede og min nidkjærhet komme over deg.
18Du jord, skjul ikke blodet mitt! La det ikke finnes noe sted for ropet mitt.
34Også på skjørtene dine ble blodet av uskyldige fattige funnet. Det fant jeg ikke ved innbrudd, men på grunn av alt dette.
23Lag lenken! For landet er fullt av blodskyld, og byen er full av vold.
23Jeg sender pest og blod inn i gatene hennes; det skal falle drepte i henne, sverdet kommer mot henne fra alle kanter. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Hun var full av rett, rettferd bodde i henne, men nå – mordere.
27Fyrstene hennes er i hennes midte som ulver som river bytte, for å utgyte blod, for å ødelegge liv, for å skaffe seg urett vinning.
19Egypt skal bli en ødemark og Edom en øde ørken, på grunn av volden mot Judas folk, for de har utøst uskyldig blod i deres land.
2Det blir bannet og løyet, myrdet og stjålet og drevet hor; de bryter alle grenser, blod følger blod.
5For hennes synder har nådd helt opp til himmelen, og Gud har husket hennes urett.
10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap; også småbarna hennes ble knust på alle gatehjørner. Om hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store menn ble lenket med kjettinger.
37for de har brutt ekteskapet, og blod er på hendene deres. Med sine avguder har de drevet hor; også sine sønner, som de hadde født meg, har de ofret til dem som mat.
8Sine horegjerninger fra Egypt forlot hun ikke; der lå de med henne i hennes ungdom, der tok de på jomfrubarmene hennes, og de øste sin utukt over henne.
9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.
6derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg gjør deg til blod, og blodet skal forfølge deg; fordi du ikke hatet blodutgytelse, skal blodet forfølge deg.
3Si til brødrene deres: 'Mitt folk', og til søstrene deres: 'Har fått miskunn'.
2For hans dommer er sanne og rettferdige; for han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt hor, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
6Jeg så at kvinnen var drukken av blodet til de hellige og av blodet til Jesu vitner. Da jeg så henne, undret jeg meg storlig.
17Jeg fører nød over menneskene, og de skal gå som blinde, for de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres innvoller som skarn.
24Du må ikke spise det; du skal helle det ut på jorden som vann.
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er stor, svært, svært stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.»
26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
7Derfor sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt i den, de er kjøttet, og den er gryten. Men dere vil jeg føre ut av den.
7Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne. For hun sier i sitt hjerte: "Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se."
17For volden mot Libanon skal dekke deg, og dyrenes ødeleggelse skal skremme deg – for menneskers blod og for vold mot landet, byen og alle som bor der.
1Ve, blodbyen, helt igjennom svik, full av rov; byttet tar aldri slutt.