Jeremia 6:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Som en brønn holder vannet sitt friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; alltid er det for mitt ansikt sykdom og sår.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 7:11 : 11 Volden har reist seg til ondskapens stav. Ingen av dem blir igjen—verken av mengden eller av deres prakt og rikdom; ingen høyhet er hos dem.
  • Esek 7:23 : 23 Lag lenken! For landet er fullt av blodskyld, og byen er full av vold.
  • Jer 20:8 : 8 For hver gang jeg taler, må jeg rope: «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg hele dagen.
  • Jes 57:20 : 20 Men de urettferdige er som det opprørte hav; det kan ikke være stille, og bølgene kaster opp gjørme og skitt.
  • Sal 55:9-9 : 9 Jeg ville skynde meg til et skjul, bort fra stormvind og uvær. 10 Herre, forvirr og splitt deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen. 11 Dag og natt går de rundt på dens murer; urett og ulykke er i dens midte.
  • Ordsp 4:23 : 23 Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.
  • Esek 22:3-9 : 3 Du skal si: Så sier Herren Gud: En by som utgyter blod i sitt indre så hennes time kommer, og som har laget seg avgudsbilder for å gjøre seg uren. 4 Ved blodet du har utøst, er du skyldig; med dine avgudsbilder har du gjort deg uren. Du har ført dine dager nær, du er kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til spott for folkene og til hån for alle land. 5 De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal håne deg – du som er vanrykt i navn og full av uro. 6 Se, Israels fyrster, hver og en som bruker sin makt hos deg, var der for å utgyte blod. 7 Far og mor har de foraktet hos deg; mot innflytteren har de handlet med undertrykkelse i din midte; den farløse og enken har de undertrykt hos deg. 8 Mine hellige ting har du foraktet, mine sabbater har du vanhelliget. 9 Hos deg var det menn som baktalte for å utgyte blod. På fjellene spiste de hos deg; skamløs gjerning gjorde de i din midte. 10 Hos deg har man blottet sin fars nakenhet; hos deg har de krenket kvinnen i hennes urenhet. 11 En mann har gjort en styggedom med sin nestes hustru; en mann har gjort sin svigerdatter uren i skamløshet; en mann har krenket sin søster, sin fars datter, hos deg. 12 Bestikkelser har de tatt hos deg for å utgyte blod; åger og rente har du tatt; ved vold har du utbyttet dine naboer. Meg har du glemt, sier Herren Gud.
  • Esek 24:7 : 7 For blodet hennes var i hennes midte; hun satte det på den nakne klippen. Hun helte det ikke på jorden for å dekke det med støv.
  • Mika 2:1-2 : 1 Ve dem som legger planer om urett og gjør ondt mens de ligger på sine leier! Ved morgengry setter de det i verk, for det står i deres makt. 2 De begjærer marker og tar dem, hus og tar dem; de undertrykker en mann og hans hus, en mann og hans arv.
  • Mika 2:8-9 : 8 Men nylig har mitt folk reist seg som en fiende. Fra dem som går forbi i trygghet, river dere praktdrakten av, også av dem som vender tilbake fra krig. 9 Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres kjære hjem; min herlighet tar dere fra deres barn for alltid. 10 Stå opp og gå! For dette er ikke stedet for hvile. På grunn av urenhet fører det til ødeleggelse, en hard ødeleggelse.
  • Mika 3:1-3 : 1 Jeg sa: Hør nå, dere overhoder for Jakob, dere fyrster i Israels hus! Er det ikke dere som skal kjenne retten? 2 Dere som hater det gode og elsker det onde, som flår huden av dem og river kjøttet av deres bein. 3 De eter mitt folks kjøtt, de flår huden av dem og knuser knoklene deres; de skjærer dem opp som i gryta, som kjøtt i kjelen.
  • Mika 3:9-9 : 9 Hør dette, dere overhoder for Jakobs hus, dere fyrster i Israels hus, dere som avskyr retten og forvrenger alt som er rett. 10 Dere bygger Sion med blod og Jerusalem med urett. 11 Hennes ledere feller dom for bestikkelser, hennes prester lærer for betaling, og hennes profeter spår for penger. Likevel støtter de seg til Herren og sier: «Er ikke Herren midt iblant oss? Ulykke skal ikke komme over oss.» 12 Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
  • Mika 7:2-3 : 2 Den fromme er forsvunnet fra landet, ingen rettskaffen finnes blant menneskene. Alle ligger på lur etter blod, hver og en setter garn for sin bror. 3 Hendene er flinke til å gjøre det onde. Fyrsten krever, dommeren tar imot bestikkelser, den mektige taler ut sitt onde begjær; slik fletter de det sammen.
  • Jak 3:10-12 : 10 Fra samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Slik, mine brødre, må det ikke være. 11 En kilde lar vel ikke fra samme åpning strømme både friskt og salt vann? 12 Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller en vintre fikener? Slik kan heller ikke en salt kilde gi friskt vann.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jer 6:5-6
    2 vers
    81%

    5Stå opp, la oss dra opp om natten og ødelegge borgene hennes.

    6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Hun er byen som skal straffes; hele den er undertrykkelse i sitt indre.

  • 77%

    10Herre, forvirr og splitt deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.

    11Dag og natt går de rundt på dens murer; urett og ulykke er i dens midte.

  • 8La deg tukte, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg; ellers gjør jeg deg til en ødemark, et land som ingen bor i.

  • 75%

    17Som voktere på marken omringer de henne på alle kanter, for mot meg har hun gjort opprør, sier Herren.

    18Din ferd og dine gjerninger har voldt deg dette. Dette er din ondskap; den er bitter, den har nådd helt inn til ditt hjerte.

  • 75%

    6Derfor, så sier Herren Gud: Ve over blodbyen, en gryte med rust i seg, og rusten går ikke av den! Ta ut stykkene, stykke for stykke; det skal ikke kastes lodd om dem.

    7For blodet hennes var i hennes midte; hun satte det på den nakne klippen. Hun helte det ikke på jorden for å dekke det med støv.

    8For å vekke vrede og ta hevn satte jeg hennes blod på den nakne klippen, så det ikke skulle bli dekket.

  • 6Da ble min vrede og harme utøst; den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og de ble til ruiner og ødemark, som de er i dag.

  • 13For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann. De har hogd seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.

  • 9For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.

  • 15Løft krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg; hennes fundamenter er falt, hennes murer er revet. For dette er Herrens hevn: Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort.

  • 74%

    8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.

    9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.

    10Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.

  • 1Ve den opprørske og besmittede, den undertrykkende byen!

  • 5Hennes motstandere har fått makten, hennes fiender er trygge, for Herren har plaget henne på grunn av hennes mange overtredelser. Barna hennes gikk i fangenskap, foran fienden.

  • 21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Hun var full av rett, rettferd bodde i henne, men nå – mordere.

  • 10Judas fyrster er som dem som flytter grensestolper; over dem vil jeg øse ut min harme som vann.

  • 16Skal dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker av vann på torgene?

  • 15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus, når hun utfører sine mange onde planer? Kan hellig offerkjøtt fjerne ulykken fra deg? Da kunne du juble.

  • 26For mange har hun felt som ofre; tallrik er hele skaren av hennes drepte.

  • 20Men de urettferdige er som det opprørte hav; det kan ikke være stille, og bølgene kaster opp gjørme og skitt.

  • 26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.

  • 17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.

  • 6Men hun trosset mine lover mer enn folkene og mine forskrifter mer enn landene rundt henne; for mine lover har de forkastet, og etter mine forskrifter har de ikke levd.

  • 26Som en tilsølt kilde og en ødelagt brønn er en rettferdig som vakler foran en ugudelig.

  • 4Hennes profeter er lettsindige, troløse menn. Hennes prester vanhelliger det hellige, de gjør vold på loven.

  • 1Ve, blodbyen, helt igjennom svik, full av rov; byttet tar aldri slutt.

  • 14Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker bo i ditt indre?

  • 12Hun sliter og strever, men mye av rusten går ikke fra henne; i ilden skal rusten hennes fortæres.

  • 9Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.

  • 72%

    12For hennes rike menn er fulle av vold, og hennes innbyggere taler løgn; tungen deres er svikefull i munnen.

    13Derfor har også jeg begynt å slå deg, legge deg øde for dine synder.

  • 7Landet deres ligger øde, byene deres er brent opp av ild; marken deres – rett for øynene deres – fortæres av fremmede; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.

  • 12Snart ute i gata, snart på torgene; ved hvert hjørne ligger hun på lur.

  • 8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig over alle plagene som har rammet den.

  • 10Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander.

  • 23Lag lenken! For landet er fullt av blodskyld, og byen er full av vold.

  • 12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.

  • 10Stå opp og gå! For dette er ikke stedet for hvile. På grunn av urenhet fører det til ødeleggelse, en hard ødeleggelse.

  • 15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg, og ingen annen! Hvordan er hun blitt til en ødemark, en liggeplass for villdyr? Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.

  • 31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!

  • 11Jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den inne. Hell den ut over barna i gaten og over de unge menns lag! For både mann og kone blir tatt, både den gamle og den som er mett av dager.

  • 57før din ondskap ble avslørt, som den tid da Arams døtre og alle rundt dem hånte deg, filisterkvinnenes døtre som foraktet deg fra alle kanter.

  • 27Fyrstene hennes er i hennes midte som ulver som river bytte, for å utgyte blod, for å ødelegge liv, for å skaffe seg urett vinning.

  • 8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt; for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.

  • 21Der støyen er størst, roper hun; ved portenes åpninger i byen sier hun sine ord: