Esekiel 33:7
Og du, menneskesønn, til vakt har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
Og du, menneskesønn, til vakt har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
Så du, menneskesønn: Jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører ord fra min munn, skal du advare dem på mine vegne.
Og du, menneske, jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
Du, menneskesønn, deg har jeg satt til vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
Og du, menneskesønn, jeg har utnevnt deg til vaktmann for Israels hus. Hør ordet fra min munn og advar dem fra meg.
Så du, menneskesønn, jeg har gjort deg til vekter for Israels hus; hør derfor ordet fra min munn og advar dem fra meg.
Så, menneskesønn, har jeg satt deg som vaktmann for Israels hus; derfor skal du høre ordet fra min munn og advare dem på mine vegne.
Og du menneskesønn! Jeg har satt deg som vaktmann over Israels hus, så når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem på mine vegne.
Og du, menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
Så du, menneskesønn, jeg har satt deg som vaktmann over Israels hus; derfor skal du høre ordet fra min munn og advare dem fra meg.
Du, menneskesønn, har jeg utpekt til vaktmann for Israels hus; du skal høre ordet fra min munn og advare dem for min skyld.
Så du, menneskesønn, jeg har satt deg som vaktmann over Israels hus; derfor skal du høre ordet fra min munn og advare dem fra meg.
Og du, menneskesønn, jeg har satt deg til en vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
Son of man, I have made you a watchman for the house of Israel. So hear the word I speak and give them warning from me.
Og du, menneskesønn, jeg har satt deg som vaktmann for Israels hus. Hør ordet jeg taler og advar dem fra meg.
Og du Menneskesøn! jeg haver sat dig til en Vægter over Israels Huus, at, naar du hører Ord af min Mund, du skal advare dem paa mine Vegne.
So thou, O son of man, I have set thee a watchman unto the house of Israel; therefore thou shalt hear the word at my mouth, and warn them from me.
Så du, menneskesønn, jeg har satt deg som vaktmann for Israels hus; derfor skal du høre ordet fra min munn og advare dem på mine vegne.
So you, O son of man, I have set you a watchman unto the house of Israel; therefore you shall hear the word at my mouth, and warn them from me.
So thou, O son of man, I have set thee a watchman unto the house of Israel; therefore thou shalt hear the word at my mouth, and warn them from me.
Så du, menneskesønn, jeg har satt deg som vaktmann for Israels hus; derfor hør ordet fra min munn, og advar dem fra meg.
Og du, menneskesønn, jeg har satt deg som vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
Så du, menneskesønn, jeg har satt deg til en vaktmann for Israels hus. Du skal derfor høre ordet fra min munn og advare dem fra meg.
Så du, menneskesønn, jeg har gjort deg til vaktmann for Israels barn. Du skal høre på mitt ord og advare dem fra meg om faren.
And now (O thou sonne of man) I haue made the a watchman vnto the house of Israel: that where as thou hearest eny thinge out of my mouth, thou mayest warne them on my behalfe.
So thou, O sonne of man, I haue made thee a watchman vnto the house of Israel: therefore thou shalt heare the woorde at my mouth, and admonish them from me.
And thou O sonne at man, I haue made thee a watchman vnto the house of Israel: therefore thou shalt here the worde at my mouth, and thou shalt warne them from me.
So thou, O son of man, I have set thee a watchman unto the house of Israel; therefore thou shalt hear the word at my mouth, and warn them from me.
So you, son of man, I have set you a watchman to the house of Israel; therefore hear the word at my mouth, and give them warning from me.
And thou, son of man, A watchman I gave thee to the house of Israel, And thou hast heard from My mouth a word, And thou hast warned them from Me.
So thou, son of man, I have set thee a watchman unto the house of Israel; therefore hear the word at my mouth, and give them warning from me.
So thou, son of man, I have set thee a watchman unto the house of Israel; therefore hear the word at my mouth, and give them warning from me.
So you, son of man, I have made you a watchman for the children of Israel; and you are to give ear to the word of my mouth and give them news from me of their danger.
So you, son of man, I have set you a watchman to the house of Israel; therefore hear the word at my mouth, and give them warning from me.
“As for you, son of man, I have made you a watchman for the house of Israel. Whenever you hear a word from my mouth, you must warn them on my behalf.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vakt for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
18Når jeg sier til den urettferdige: «Du skal visselig dø», og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den urettferdige mot hans onde vei for å berge livet hans, da skal den urettferdige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
19Men når du advarer den urettferdige og han ikke vender om fra sin urett og fra sin onde vei, skal han dø for sin skyld, men du har berget ditt eget liv.
20Og når en rettferdig vender seg fra sin rettferd og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø for sin synd, og de rettferdige gjerningene han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
21Men når du advarer den rettferdige, så han ikke synder, og han ikke synder, skal han visselig leve fordi han lot seg advare, og du har berget ditt eget liv.
1Og Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, tal til dine landsmenn og si til dem: Når jeg bringer sverd over et land, og folket i landet tar ut en mann blant seg og setter ham til vakt for seg,
3og han ser sverdet komme over landet og blåser i hornet og advarer folket,
5Han hørte hornets lyd, men lot seg ikke advare; hans blod skal være over ham. Men den som lar seg advare, redder livet sitt.
6Men dersom vakten ser sverdet komme og ikke blåser i hornet så folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar et liv blant dem, da blir han tatt bort for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av vaktens hånd.
8Når jeg sier til den urettferdige: «Urettferdige, du skal dø», og du ikke taler for å advare den urettferdige mot hans vei, da skal den urettferdige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
9Men når du har advart den urettferdige om å vende om fra sin vei, og han ikke vender om fra sin vei, da skal han dø for sin skyld, men du har reddet ditt liv.
10Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik har dere sagt: «Våre lovbrudd og våre synder er over oss, og på grunn av dem tæres vi bort. Hvordan kan vi da leve?»
6For så sa Herren til meg: Gå og still opp vaktmannen! Det han ser, skal han melde.
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.
1Og Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot sør, tal mot sør og profeter mot skogen i Negev.
4Mannen sa til meg: Menneske, se med øynene og hør med ørene, og legg merke til alt jeg viser deg! For du er brakt hit for at du skal få se. Fortell alt du ser til Israels hus.
30Og du, menneskesønn: Dine landsmenn taler om deg ved veggene og i husdørene. Den ene sier til den andre, hver til sin bror: «Kom og hør hvilket ord som går ut fra Herren!»
4Derfor, profeter mot dem; profeter, menneskesønn!
1Herrens ord kom til meg:
1Og du, menneskesønn, tal profetisk mot fjellene i Israel og si: Fjell i Israel, hør Herrens ord!
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
17Jeg satte vaktmenn over dere: "Hør på lyden av hornet!" Men de sa: "Vi vil ikke høre."
17Herrens ord kom til meg, og det lød:
16Og nå, hør Herrens ord: Du sier: 'Du skal ikke profetere mot Israel, og du skal ikke tale mot Isaks hus.'
10Han sa til meg: Menneskesønn, ta alle ordene som jeg taler til deg, inn i hjertet ditt, og hør med ørene dine.
11Gå, kom til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si til dem: «Så sier Herren Gud», enten de vil høre eller la det være.
1Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, profeter mot Israels profeter, de som profeterer, og si til dem som profeterer av sitt eget hjerte: Hør Herrens ord!
1Herrens ord kom til meg:
11Herrens ord kom til meg:
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, det trassige folket, sagt til deg: Hva er det du gjør?
23Og Herrens ord kom til meg:
7Derfor, hyrder, hør Herrens ord!
15Herrens ord kom til meg, og det lød:
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Israels fjell og profeter mot dem.
7Du skal tale mine ord til dem, enten de vil høre eller la det være, for de er trassige.
8Men du, menneskesønn, hør på det jeg sier til deg! Vær ikke trassig som dette trassige huset. Lukk opp munnen og spis det jeg gir deg.
1Han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så skal jeg tale til deg.
20Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
17Herrens ord kom til meg:
27Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne munnen din, og du skal si til dem: «Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han høre, og den som vil la det være, la det være», for de er et trassig folk.
16Ordet fra Herren kom til meg og lød:
1Herrens ord kom til meg: