Jesaja 46:1
Bel segner, Nebo synker sammen; deres avgudsbilder er last på dyr og buskap; det dere bærer, blir en byrde, last for utmattede dyr.
Bel segner, Nebo synker sammen; deres avgudsbilder er last på dyr og buskap; det dere bærer, blir en byrde, last for utmattede dyr.
Bel bøyer seg, Nebo synker sammen; deres avguder er lastet opp på dyrene, på buskapen. Vognene deres er tungt lastet; de er en byrde for det slitne dyret.
Bel bøyer seg, Nebo synker sammen. Deres gudebilder er lagt på dyr og buskap; det dere bar, er blitt en byrde for trette dyr.
Bel bøyer seg, Nebo synker sammen. Deres avgudsbilder legges på dyr og fe. Det dere bar, er lastet på som en byrde for det trette dyret.
Bel har falt, Nebo har bukket seg. Deres avguder er blitt løftet opp som en tung byrde på utmattede skapninger.
Bel bøyer seg, Nebo faller; deres avguder bæres av dyr og lastdyr. Deres byrder er tunge for de trettede dyrene.
Bel bøyer seg ned, Nebo faller; deres avguder ligger på dyrene og storfeene: vognene deres er tungt lastet og blir en byrde for de slitne dyrene.
Bel har bøyd seg, Nebo har krummet seg, deres avguder har blitt en byrde for dyrene og buskapen; lasten dere bærer er en tung byrde for sliten fe.
Bel bøyer seg, Nebo krummer seg. Deres avguder ble lastet på dyr og trekkdyr. Det dere bar, er en byrde for de trette dyrene.
Bel bøyer seg, Nebo synker sammen, deres avguder er lagt på dyrene og buskapen: vognene deres er tungt lastet og er en byrde for det slitne dyret.
Bel bøyer seg ned, og Nebo stuper; deres avguder er plassert på dyrene og på storfe. Deres vogner er tungt belastet, og de er en byrde for den slitne bærreren.
Bel bøyer seg, Nebo synker sammen, deres avguder er lagt på dyrene og buskapen: vognene deres er tungt lastet og er en byrde for det slitne dyret.
Bel har bøyd seg, Nebo har knelet; deres avguder har blitt lagt på villdyr og husdyr. Deres byrder er blitt et stort lass for de trette.
Bel has stooped; Nebo has bowed down. Their idols are placed on animals and livestock. These burdens you carry are heavy, a load for the weary.
Bel har bøyd seg, Nebo har knelet; deres avguder har blitt lastet på dyr og buskap. De gjenstandene dere bar har blitt en byrde for de trettende dyrene.
Bel haver bøiet sig, Nebo haver krummet sig, deres Afguder ere blevne Dyrene og Fæet (til Deel); eders paalagte Pakker ere en Byrde for de trætte (Bæster).
Bel boweth down, Nebo stoopeth, their idols were upon the beasts, and upon the cattle: your carriages were heavy loaden; they are a burden to the weary beast.
Bel bøyer seg, Nebo synker sammen, deres avguder ligger på dyrene og buskapen: lastene deres er tungt belastet; de er en byrde for det trette dyret.
Bel bows down, Nebo stoops, their idols are upon the beasts and upon the cattle; your carriages are heavily loaded; they are a burden to the weary animal.
Bel boweth down, Nebo stoopeth, their idols were upon the beasts, and upon the cattle: your carriages were heavy loaden; they are a burden to the weary beast.
Bel bøyer seg, Nebo synker ned; deres avguder er på dyrene og på buskapen: de tingene dere bar rundt på er blitt en byrde, en last for det slitne dyret.
Bel er bøyd ned, Nebo har sunket sammen, Deres avguder er lastet på dyrene og buskapen, Deres byrder er tunge, en byrde for de slitne.
Bel bøyer seg ned, Nebo krummer seg; deres avguder er på dyrene, på buskapen: det dere bar rundt på er blitt en last, en byrde for de trette dyrene.
Bel er bøyd ned, Nebo faller; deres bilder er på dyrene og buskapen: de tingene dere bar med dere har blitt en byrde for de trette dyrene.
Neuertheles Bel shal fall, & Nabo shalbe broken: whose ymages are a burthe for the beastes and catell, to ouerlade the, and to make them weery.
Bel is bowed downe: Nebo is fallen: their idoles were vpon the beastes, and vpon the cattell: they which did beare you, were laden with a wearie burden.
Bel is fallen, Nabo is broken downe, whose images were a burthen for the beastes and cattell, to ouerlade them, and to make them weerie.
¶ Bel boweth down, Nebo stoopeth, their idols were upon the beasts, and upon the cattle: your carriages [were] heavy loaden; [they are] a burden to the weary [beast].
Bel bows down, Nebo stoops; their idols are on the animals, and on the cattle: the things that you carried about are made a load, a burden to the weary [animal].
Bowed down hath Bel, stooping is Nebo, Their idols have been for the beast and for cattle, Your burdens are loaded, a burden to the weary.
Bel boweth down, Nebo stoopeth; their idols are upon the beasts, and upon the cattle: the things that ye carried about are made a load, a burden to the weary `beast'.
Bel boweth down, Nebo stoopeth; their idols are upon the beasts, and upon the cattle: the things that ye carried about are made a load, a burden to the weary [beast] .
Bel is bent down, Nebo is falling; their images are on the beasts and on the cattle: the things which you took about have become a weight to the tired beast.
Bel bows down, Nebo stoops; their idols are on the animals, and on the livestock: the things that you carried about are made a load, a burden to the weary [animal].
The Lord Carries His People Bel kneels down, Nebo bends low. Their images weigh down animals and beasts. Your heavy images are burdensome to tired animals.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2De segner og synker sammen alle som én; de makter ikke å berge byrden; de selv må i fangenskap.
6Budskap om dyrene i Negev: Gjennom et land med trengsel og trång, med løve og villløve, hoggorm og flygende ildslange, bærer de sin rikdom på unge eslers skuldrer og sine skatter på kamelers pukler, til et folk som ikke vil gagne dem.
14For så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Et åk av jern har jeg lagt på nakken til alle disse folkene, så de skal tjene Nebukadnesar, kongen i Babel; de skal tjene ham. Ja, selv markens dyr har jeg gitt ham.
6De øser gull av pungen og veier sølv på vektskålen. De hyrer en gullsmed, og han lager det til en gud; de bøyer seg, ja, de kaster seg ned.
7De løfter den på skulderen, bærer den og setter den på plass, og den står der; fra sitt sted flytter den seg ikke. Roper noen til den, svarer den ikke; den frelser ham ikke fra hans nød.
2Kunngjør blant folkene, la det høres! Reis banner, la det høres, skjul det ikke! Si: Babel er tatt. Bel er blitt til skamme, Marduk er knust. Hennes utskårne guder er blitt til skamme, hennes avgudsbilder er knust.
3For et folk kommer mot henne fra nord; det gjør landet hennes til øde. Ingen skal bo der – verken mennesker eller dyr; de har flyktet, de er dratt bort.
23Jeg gir den i hånden på dem som plaget deg, de som sa til din sjel: «Bøy deg ned, så vi kan gå over!» Du gjorde ryggen din til jord og som en gate for dem som gikk forbi.
9Se, der kommer en vogn, et par hesteryttere! Da tok han til orde og sa: Falt, falt er Babylon! Alle gudebildene hennes er knust til jorden.
1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
7Landet er fullt av sølv og gull, det er ingen ende på skattkamrene. Landet er fullt av hester, det er ingen ende på stridsvognene.
8Landet er fullt av avguder; de bøyer seg for sine henders verk, for det fingrene deres har laget.
13Se, jeg vil presse dere ned der dere står, som en vogn som er fullastet med kornbånd.
7Nebukadnesar tok med seg en del av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i sitt tempel i Babylon.
27Slakt alle hennes okser! La dem gå ned til slaktingen! Ve dem, for dagen deres er kommet, tiden da de blir straffet.
11For dere jublet og gledet dere, dere som plyndret min eiendom. Dere sprang om som en kvige som tresker, og dere vrinsket som hingster.
1Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, som støtter seg til hester! De setter sin lit til vogner fordi de er mange og til ryttere fordi de er svært sterke, men de vender ikke blikket mot Israels Hellige og søker ikke Herren.
47Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe Babels utskårne bilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes falne skal falle i hennes midte.
42Bue og lanse tar de opp; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Lyden av dem bruser som havet. De rir på hester, stilt opp som én mann til krig mot deg, Babels datter.
36Men uttrykket Herrens byrde skal dere ikke nevne mer. For ordet blir en byrde for enhver, og dere forvrenger den levende Guds, Herren, hærskarenes Guds, ord, vår Gud.
64Så skal du si: «Slik skal Babel synke og ikke reise seg opp igjen for den ulykken som jeg lar komme over henne.» Og de skal bli utmattet. Hit er Jeremias ord.
7Derfor bærer de det som er igjen, alt de har samlet, over Pilebekken.
38Tørke over vannene hennes, så de tørker ut! For det er et land av utskårne bilder, og de går fra forstanden for sine skremmebilder.
26Og dere bar Sakkut, deres konge, og Kijjun, deres gudsbilder, stjernen, deres gud, som dere laget dere.
40Jeg fører dem ned som lam til slakting, som værlam sammen med bukker.
17han som førte ut vogner og hester, hær og mektige. De falt sammen og reiste seg ikke; de sloknet, ble slukket som en veke.
17De blir drevet tilbake og gjort til skamme, de som stoler på gudebilder, som sier til støpte bilder: «Dere er våre guder.»
1Utsagn om Egypt. Se, Herren kommer ridende på en rask sky og kommer til Egypt. Egypts gudebilder skjelver for hans ansikt, og egypternes hjerte smelter i deres indre.
5Innbyggerne i Samaria skjelver for kalvene i Bet-Aven. Ja, folket sørger over den, og dets avgudsprester klager over den – over dens herlighet – fordi den er tatt bort fra den.
44Jeg vil straffe Bel i Babel og trekke det han har slukt, ut av munnen hans. Folkeslag skal ikke mer strømme til ham. Også Babels mur er falt.
20De skal bringe alle deres brødre fra alle folkeslag som offergave til Herren, på hester og i vogner, i bærestoler, på muldyr og dromedarer, til mitt hellige fjell, Jerusalem, sier Herren – slik som israelittene bærer fram grødeoffer i rene kar til Herrens hus.
45Derfor, hør Herrens råd som han har besluttet mot Babel, og hans planer som han har lagt mot kaldeernes land: Sannelig, de minste i flokken skal bli slept bort; sannelig, han gjør beitemarken deres øde over dem.
46Ved ropet når Babel blir tatt, skjelver jorden, og skriket høres blant folkene.
9Frem, hester! Far av sted, vogner! La krigerne dra ut: Kusj og Put som bærer skjold, og lydierne som spenner buen.
14Som fe som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
2Moab går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det snauklipt, hvert skjegg er klippet av.
4Deres gudebilder er sølv og gull, verk av menneskehender.
7For så sier Herren Gud: Se, jeg lar Nebukadnesar, kongen av Babel, komme mot Tyrus fra nord, kongenes konge, med hester, vogner og ryttere, med en stor hær og et tallrikt folk.
7For fordi du stolte på dine gjerninger og dine skatter, skal også du bli tatt. Kemosj skal gå i eksil, hans prester og hans fyrster sammen.
6Nå har jeg overgitt alle disse landene i Nebukadnesar, kongen i Babels hånd, min tjener. Også markens dyr har jeg gitt ham, så de er ham underlagt.
8Alle er uten forstand og dumme; deres lære er bare tomhet – det er trevirke.
21Selv hennes leiesoldater i hennes midte er som gjøkalver. Også de snudde og flyktet sammen; de sto ikke. For ulykkens dag kom over dem, tiden for deres straff.
15med belter om hoftene og hengende hodebind på hodene. De så ut som stormenn, alle som én, i likhet med Babylons sønner, kaldeere fra sitt fødeland.
23Babylons sønner og alle kaldeerne, Pekod, Sjoa og Koa, alle assyrernes sønner med dem, unge menn man begjærte, guvernører og stattholdere, alle som én, stormenn og navngjetne, ryttere til hest, alle som én,
7For den dagen skal hver og en forkaste sine sølvguder og gullguder, som hendene deres har laget til synd.
27Den dagen skal byrden hans bli tatt bort fra din skulder og åket fra din nakke; og åket blir brutt på grunn av fett.
7Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen for dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å svikte.
34Hyl, dere hyrder, rop! Velt dere i støvet, dere mektige i flokken! For dagene deres er fullført, tiden for slakt; dere skal bli spredt, og dere skal falle som et kostbart kar.
17Israel er en bortdrevet sau; løver har jaget ham bort. Den første som åt ham, var Assurs konge; og den siste knuste Nebukadnesar, Babylons konge, hans ben.