Markus 4:41

Norsk lingvistic Aug 2025

Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:25 : 25 Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
  • 1 Sam 12:24 : 24 Bare frykt Herren og tjen ham trofast, av hele hjertet. For tenk på hvilke store ting han har gjort for dere.
  • Sal 89:7 : 7 For hvem i skyene kan måle seg med Herren? Hvem er lik Herren blant himmelvesenene?
  • Matt 14:32 : 32 Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.
  • Mark 5:33 : 33 Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde hendt med henne; hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
  • Jona 1:9-9 : 9 Han svarte dem: Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, han som har gjort havet og det tørre. 10 Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han var på flukt fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.
  • Jona 1:15-16 : 15 Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase. 16 Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
  • Mal 2:5 : 5 Min pakt med ham var liv og fred; det gav jeg ham. Og det var en pakt som krevde ærefrykt: han fryktet meg, og for mitt navn var han slått av ærefrykt.
  • Matt 8:27 : 27 Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'
  • Job 38:11 : 11 og sa: Hit kan du komme, ikke lenger! Her skal dine stolte bølger bryte.
  • 1 Sam 12:18-20 : 18 Samuel ropte til Herren, og Herren sendte torden og regn den dagen. Da ble hele folket grepet av stor frykt for Herren og for Samuel. 19 Da sa hele folket til Samuel: Be for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke dør! For vi har lagt ondskap til alle våre synder ved at vi ba oss om en konge. 20 Samuel sa til folket: Frykt ikke! Dere har riktignok gjort alt dette onde, men vend ikke bort fra Herren; tjen Herren av hele hjertet.
  • Hebr 12:28 : 28 Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rystes, la oss være takknemlige og tjene Gud på en måte som er ham til behag, med ærbødighet og gudsfrykt.
  • Åp 15:4 : 4 Hvem vil ikke frykte deg, Herre, og ære navnet ditt? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe foran deg, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.
  • Mark 7:37 : 37 De var over all måte forundret og sa: Alt han gjør, er godt. Han får både de døve til å høre og de stumme til å tale.
  • Luk 4:36 : 36 Alle ble slått av undring, og de sa til hverandre: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

    26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'

  • 90%

    22En dag hendte det at han gikk om bord i en båt sammen med disiplene, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så la de ut.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.

    24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

    26De seilte inn til landet til Gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.

  • 88%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De forlot folkemengden og tok ham med i båten, som han var. Også andre båter var med ham.

    37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

  • 81%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,

    50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.

  • 80%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

  • 79%

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

    34Da de hadde krysset over, kom de i land ved Gennesaret.

  • 79%

    10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han var på flukt fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • 78%

    18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.

    19Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

  • 27Alle ble forferdet og begynte å snakke med hverandre: Hva er dette? En ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.

  • 37Da ble de forskrekket og redde, og de trodde de så en ånd.

  • 36Alle ble slått av undring, og de sa til hverandre: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.

  • 73%

    6Da disiplene hørte dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

  • 25Han talte og reiste opp en stormvind som løftet bølgene.

  • 32De var slått av undring over hans lære, for ordet hans hadde myndighet.

  • 54Men offiseren og de som holdt vakt over Jesus, ble grepet av stor frykt da de så jordskjelvet og det som hendte, og de sa: 'Sannelig, han var Guds Sønn!'

  • 43Alle ble slått av undring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:

  • 8Da folkemengdene så det, ble de grepet av ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt slik myndighet til mennesker.

  • 9For undring hadde grepet ham og alle som var med ham over fiskefangsten de hadde fått.

  • 37Da ba hele folkemengden fra Gadarenernes område ham om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Da gikk han om bord i båten og vendte tilbake.

  • 1Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han steg ut i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.