Markus 4:41
Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.
Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.
Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, siden både vind og sjø adlyder ham?
Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvem er dette, som til og med vinden og havet adlyder?
Og de ble meget redde og sa til hverandre, "Hvem er denne mannen, så til og med vinden og havet lyder ham?"
Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvilken mann er dette, at selv vinden og sjøen adlyder ham?
Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, at både vinden og sjøen adlyder ham?
Og de fryktet meget, og sa til hverandre: Hvem er denne, at selv vinden og havet adlyder ham?
Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre, «Hvem er han som til og med vinden og sjøen adlyder?»
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, som til og med vinden og sjøen lyder?»
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er denne mannen som selv vinden og sjøen underordner seg ham?»
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»
Og de ble fylt med stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
They were terrified and asked one another, 'Who then is this? Even the wind and the sea obey him!'
Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem kan han være, siden både vind og sjø adlyder ham?
Og de frygtede saare og sagde til hverandre: Hvo er da denne, at baade Veiret og Søen ere ham lydige?
And they feared exceedingly, and said one to another, What manner of man is this, that even the wind and the sea obey him?
Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?
And they feared exceedingly, and said to one another, What manner of man is this, that even the wind and the sea obey him?
And they feared exceedingly, and said one to another, What manner of man is this, that even the wind and the sea obey him?
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: 'Hvem er vel han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?'
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er da dette, som både vinden og havet adlyder ham?
Og de ble svært redde og sa til hverandre: Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
And they feared excedingly and sayde one to another: what felowe is this? For booth winde and see obey him.
And they feared exceadingly, & sayde one to another: What is he this? For wynde and see are obedient vnto him.
And they feared exceedingly, and said one to another, Who is this, that both the winde and sea obey him?
And they feared exceadyngly, and sayde one to another: Who is this? For both wynde and sea obey hym.
And they feared exceedingly, and said one to another, What manner of man is this, that even the wind and the sea obey him?
They were greatly afraid, and said to one another, "Who then is this, that even the wind and the sea obey him?"
and they feared a great fear, and said one to another, `Who, then, is this, that even the wind and the sea do obey him?'
And they feared exceedingly, and said one to another, Who then is this, that even the wind and the sea obey him?
And they feared exceedingly, and said one to another, Who then is this, that even the wind and the sea obey him?
And their fear was great, and they said one to another, Who then is this, that even the wind and the sea do his orders?
They were greatly afraid, and said to one another, "Who then is this, that even the wind and the sea obey him?"
They were overwhelmed by fear and said to one another,“Who then is this? Even the wind and sea obey him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.
25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'
26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
27Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'
22En dag hendte det at han gikk om bord i en båt sammen med disiplene, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så la de ut.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.
24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.
25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
26De seilte inn til landet til Gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36De forlot folkemengden og tok ham med i båten, som han var. Også andre båter var med ham.
37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,
50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.
24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!
31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.
33De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
34Da de hadde krysset over, kom de i land ved Gennesaret.
10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han var på flukt fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.
13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.
18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.
19Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!
21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.
27Alle ble forferdet og begynte å snakke med hverandre: Hva er dette? En ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
37Da ble de forskrekket og redde, og de trodde de så en ånd.
36Alle ble slått av undring, og de sa til hverandre: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.
6Da disiplene hørte dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
25Han talte og reiste opp en stormvind som løftet bølgene.
32De var slått av undring over hans lære, for ordet hans hadde myndighet.
54Men offiseren og de som holdt vakt over Jesus, ble grepet av stor frykt da de så jordskjelvet og det som hendte, og de sa: 'Sannelig, han var Guds Sønn!'
43Alle ble slått av undring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
8Da folkemengdene så det, ble de grepet av ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt slik myndighet til mennesker.
9For undring hadde grepet ham og alle som var med ham over fiskefangsten de hadde fått.
37Da ba hele folkemengden fra Gadarenernes område ham om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Da gikk han om bord i båten og vendte tilbake.
1Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han steg ut i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.