Matteus 15:9
«‘Forgjeves dyrker de meg; for det de lærer, er menneskebud.’»
«‘Forgjeves dyrker de meg; for det de lærer, er menneskebud.’»
Forgjeves dyrker de meg, for de lærer menneskebud som lære.
Det er forgjeves at de tilber meg; for det de lærer, er menneskebud.
Men forgjeves tilber de meg, når de lærer menneskebud som om det var lære fra Gud.»
Men de ærer meg forgjeves, idet de lærer menneskers bud som doktriner.
De ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. De tilber meg forgjeves, for de lærer menneskers bud som doktriner.
Men de tilber meg forgjeves og lærer mennesker sine egne bud som doktriner.
'Forgjeves tilber de meg, for de lærer menneskers bud som om de var læresetninger fra Gud.'
Men forgjeves tilbeder de meg, når de lærer menneskebud som lærdommer.
Forgjeves tilber de meg, for de lærer menneskebud som doktriner.
Men forgjeves dyrker de meg, idet de lærer menneskebud som læresetninger.
Likevel tilber de meg forgjeves, idet de lærer menneskenes bud som læresetninger.
Forgjeves tilber de meg når de lærer menneskebud som om de var Guds lære.»
Forgjeves tilber de meg når de lærer menneskebud som om de var Guds lære.»
De tilber meg forgjeves, for de underviser om menneskebud som læresetninger.’»
They worship me in vain; their teachings are merely human rules.’
Forgjeves dyrker de meg, for de lærer menneskebud som om det var Guds bud.
Men de dyrke mig forgjæves, idet de lære saadanne Lærdomme, som ere Menneskers Bud.
But in vain they do worship me, teaching for doctrines the commandments of men.
Forgjeves tilber de meg, når de lærer bort bud som er laget av mennesker.'
But in vain they worship me, teaching as doctrines the commandments of men.
But in vain they do worship me, teaching for doctrines the commandments of men.
Deres tilbedelse er forgjeves, når de forfekter menneskebud som doktriner.'"
De tilber meg forgjeves, da de lærer menneskebud som doktriner.
Forgjeves tilber de meg, da de lærer slike menneskebud som om det er dogmer.'
Men deres tilbedelse er forgjeves, for de underviser som om det var Guds bud, det som er menneskers påbud.
But in vain they do worship me, teaching for doctrines the commandments of men.
but in vayne they worshippe me teachinge doctrines whiche are nothing but mens precepts.
But in vayne do they serue me, whyle they teach soch doctrynes as are nothinge but the commaundementes of men.
But in vaine they worship me, teaching for doctrines, mens precepts.
But in vayne do they worshippe me, teachyng doctrine, preceptes of men.
‹But in vain they do worship me, teaching› [for] ‹doctrines the commandments of men.›
And in vain do they worship me, Teaching as doctrine rules made by men.'"
and in vain do they worship Me, teaching teachings -- commands of men.'
But in vain do they worship me, Teaching `as their' doctrines the precepts of men.
But in vain do they worship me, Teaching [as their] doctrines the precepts of men.
But their worship is to no purpose, while they give as their teaching the rules of men.
And in vain do they worship me, teaching as doctrine rules made by men.'"
and they worship me in vain, teaching as doctrines the commandments of men.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Så spurte fariseerne og de skriftlærde ham: Hvorfor følger ikke disiplene dine tradisjonen fra de eldste, men spiser brødet med uvaskede hender?
6Han svarte dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, som det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg.
7Forgjeves dyrker de meg; de lærer menneskebud som læresetninger.
8Dere setter Guds bud til side og holder fast ved menneskers tradisjon – vaskinger av krukker og begre – og mye annet slikt gjør dere.
9Han sa også til dem: Ja, dere vet sannelig å oppheve Guds bud for å holde deres tradisjon.
5«Men dere sier: ‘Den som sier til far eller mor: Det du skulle hatt av meg, er en gave,’
6da skal han ikke hedre sin far eller sin mor. Slik setter dere Guds bud ut av kraft for deres tradisjons skyld.»
7«Hyklere! Rett profeterte Jesaja om dere da han sa:
8‘Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg.’»
13Herren sier: Dette folket kommer meg nær med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg; deres frykt for meg er bare menneskebud de har lært.
10Han kalte folket til seg og sa: «Hør og forstå!»
11«Det er ikke det som går inn i munnen, som gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen – det gjør mennesket urent.»
11Men dere sier: Om en sier til sin far eller mor: Korban – det vil si en gave til Gud – det du kunne hatt nytte av fra meg,
12da lar dere ham ikke lenger gjøre noe for far eller mor.
13Slik setter dere Guds ord ut av kraft ved den tradisjonen dere har overlevert. Og mye annet slikt gjør dere.
22— alt sammen ting som går til grunne ved bruken — etter menneskers bud og lærdommer?
23Slikt har nok skinn av visdom i selvvalgt gudsdyrkelse, ydmykhet og hard behandling av kroppen, men har ingen verdi mot å tøyle kjødet.
1Da kom noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa:
2«Hvorfor bryter disiplene dine de eldstes tradisjon? For de vasker ikke hendene når de spiser.»
3Men han svarte dem: «Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud for deres tradisjons skyld?»
3Alt det de sier dere, skal dere derfor gjøre og holde; men etter gjerningene deres skal dere ikke gjøre. For de sier, men gjør ikke.
4De binder tunge, vanskelig bærbare byrder og legger dem på menneskers skuldre, men selv vil de ikke røre dem med en finger.
5Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av mennesker. De gjør bønneremmene brede og minneduskene på klærne store.
6De liker hedersplassene i selskapene og de fremste setene i synagogene,
15Da sa han til dem: Dere er de som vil gjøre dere selv rettferdige for mennesker, men Gud kjenner hjertene deres. For det som er høyt i menneskers øyne, er avskyelig for Gud.
43for de elsket menneskers ære mer enn Guds ære.
46Hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
5De har skinn av gudsfrykt, men har fornektet dens kraft. Vend deg bort fra slike.
20«Dette er det som gjør mennesket urent; men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.»
31Så kommer de til deg som folk pleier å komme, de setter seg foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de gjør dem ikke. Med munnen synger de kjærlighetssanger, men hjertet jager etter vinning.
17Han underviste og sa til dem: Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.
15Tomhet er de, et verk av bedrag; når tiden for deres hjemsøkelse kommer, går de til grunne.
40de som eter opp enkers hus og ber lange bønner for syns skyld. De skal få en desto hardere dom.»
14og ikke gi akt på jødiske myter og menneskebud fra dem som vender seg bort fra sannheten.
13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.
14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg gir dette folket malurt å spise og giftvann å drikke.
7Når dere ber, skal dere ikke ramse opp tomme ord som hedningene. De tenker at de blir bønnhørt fordi de bruker mange ord.
38Og i sin undervisning sa han: «Vokt dere for de skriftlærde som gjerne vil gå omkring i lange kapper og få hilsener på torgene,
1Da talte Jesus til folkemengdene og til disiplene sine.
16Jesus svarte dem: Min lære er ikke min, men hans som har sendt meg.
1Vokt dere for å gi gaver til de fattige for øynene på mennesker for å bli sett av dem; ellers får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.
5Så sier Herren: Hva slags urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk bort fra meg? De fulgte etter tomhet og ble selv tomme.
9La dere ikke rive med av mange slags fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåde, ikke ved matregler; de har ikke vært til gagn for dem som har fulgt dem.
14HERREN sa til meg: Løgn profeterer profetene i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem. Syn av løgn, spådom, tomheter og svik fra sitt eget hjerte er det de profeterer for dere.
16Derfor gledet Herren seg ikke over dets unge menn, og over dets farløse og enker forbarmet han seg ikke; for alle var gudløse og gjorde ondt, og hver munn talte dårskap. Ved alt dette vendte ikke hans vrede tilbake, og hans hånd var fremdeles rakt ut.
4Deres gudebilder er sølv og gull, verk av menneskehender.
8Mine hellige ting har du foraktet, mine sabbater har du vanhelliget.
15De forkastet hans forskrifter og pakten han hadde sluttet med fedrene deres, og vitnesbyrdene han hadde gitt dem. De fulgte tomme guder og ble selv tomme, og fulgte folkeslagene rundt omkring dem, enda Herren hadde befalt dem at de ikke skulle gjøre som de.
2Han åpnet munnen og lærte dem; han sa:
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på ordene fra profetene som profeterer for dere! De fyller dere med tomme håp; syner fra sitt eget hjerte taler de, ikke fra Herrens munn.