4 Mosebok 16:32
Jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, alle mennesker som hørte Kora til, og all deres eiendom.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, alle mennesker som hørte Kora til, og all deres eiendom.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres og alle mennene som hørte til Korah, og all deres eiendom.
Jorden åpnet gapet sitt og slukte dem og husene deres, alle som hørte Kora til, og all deres eiendom.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem og deres hus og alle Korahs menn og all deres eiendom.
og jorden åpnet sitt gap og slukte dem og deres hus og alle de menn som tilhørte Korah, med alt deres gods.
Og jorden åpnet sitt gap og slukte dem, deres hus, alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods.
Og jorden åpnet sin munn og svelget dem opp, og deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alle deres eiendeler.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem, husene deres og alle som tilhørte Korah, med alt de eide.
Jorden åpnet sitt gap og slukte dem med deres hus, alle Korahs folk og alt deres gods.
Jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods.
Jorden åpnet sin munn og svelget dem, med deres hus og alle mennene som tilhørte Korah, samt alle deres eiendeler.
Jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, og alle mennene som tilhørte Korah, og alt deres gods.
og jorden åpnet sin munn og slukte dem med deres hus, med alle dem som hørte til Korah og hele deres gods.
The earth opened its mouth and swallowed them and their households, along with all of Korah's men and all their possessions.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med deres hus, alle menneskene som hørte til Korah og alt deres gods.
Og Jorden aabnede sin Mund og opslugte dem og deres Huse og hvert Menneske, som var hos Korah, og alt Godset.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their houses, and all the men that appertained unto Korah, and all their goods.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem, og deres hus, og alle mennesker som hørte til Korah, og alle deres eiendeler.
And the earth opened its mouth, and swallowed them up, with their houses, and all the men that belonged to Korah, and all their goods.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their houses, and all the men that appertained unto Korah, and all their goods.
og jorden åpnet sin munn og slukte dem, og deres husstander, og alle menn som tilhørte Korah, og alt de eiers.
og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med deres hus, og alle mennesker som tilhørte Korah, og alt de hadde.
Jorden åpnet seg og slukte dem og deres husstander, og alle som tilhørte Korah, og alle eiendelene deres.
Og jorden åpnet sin munn og svelget dem med deres familier og alle mennene som var med Korah, og deres eiendeler.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and all the men that appertained unto Korah, and all their goods.
and ye erth opened hir mouthe and swalowed them and their housses and all the me that were with Corah and all their goodes.
& the earth opened hir wouth, & swalowed the, wt their houses, & all the me yt were wt Corah, & all their substauce,
And the earth opened her mouth, and swallowed them vp, with their families, and all the men that were with Korah, and all their goods.
And the earth opened her mouth, and swalowed them vp, and their houses, and all the men that were with Corah, and all their goodes.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their houses, and all the men that [appertained] unto Korah, and all [their] goods.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and all the men who appertained to Korah, and all their goods.
and the earth openeth her mouth, and swalloweth them, and their houses, and all the men who `are' for Korah, and all the goods,
and the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and all the men that appertained unto Korah, and all their goods.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and all the men that appertained unto Korah, and all their goods.
And the earth, opening her mouth, took them in, with their families, and all the men who were joined to Korah, and their goods.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and all the men who appertained to Korah, and all their goods.
and the earth opened its mouth and swallowed them, along with their households, and all Korah’s men, and all their goods.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33De fór ned levende i dødsriket, de og alt som hørte dem til. Jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i forsamlingen.
34Alle israelittene som var omkring dem, flyktet ved ropet deres. De sa: Jorden vil sluke oss også!
35Og ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.
30Men dersom Herren gjør noe nytt og jorden åpner sin munn og sluker dem og alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.
31Med det han var ferdig med å tale alle disse ordene, revnet jorden under dem.
9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var Datan og Abiram, menn utvalgt av menigheten, som satte seg opp mot Moses og Aron i Koras flokk da de satte seg opp mot Herren.
10Da åpnet jorden sitt gap og slukte dem, sammen med Kora, da flokken omkom; ilden fortærte de to hundre og femti mennene, og de ble til et varsel.
11Men Koras sønner døde ikke.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over forsamlingen til Abiram.
18Ild brant i deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige.
6og det han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben – hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, teltene deres og alt levende som hørte dem til, midt i hele Israel.
23Herren talte til Moses og sa:
24Si til menigheten: Gå bort fra boligene til Kora, Datan og Abiram!
25Så reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte etter ham.
26Han talte til menigheten og sa: Vik bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke ved noe som tilhører dem, ellers blir dere feid bort på grunn av alle deres synder.
27Da trakk de seg bort fra Koras, Datans og Abirams bolig på alle kanter. Datan og Abiram gikk ut og stilte seg i inngangen til teltene sine sammen med konene, sønnene og de små.
18Da tok de hver sitt røkelseskar, la ild i dem og la røkelse på. Så stilte de seg ved inngangen til Åpenbaringsteltet, også Moses og Aron.
19Kora samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til Åpenbaringsteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
21Skill dere ut fra denne menigheten, så gjør jeg ende på dem i et øyeblikk.
16Moses sa til Kora: Du og hele din flokk, still dere fram for Herren i morgen, du og de og Aron.
1Kora, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, tok med seg Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, av Rubens sønner.
12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
12"Vi sluker dem levende som dødsriket, friske og hele, som dem som går ned i graven."
8Moses sa til Kora: Hør nå, Levis sønner!
16Men jorden kom kvinnen til hjelp: Den åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde sendt ut av sin munn.
6Dette skal dere gjøre: Ta dere røkelseskar, Kora og hele flokken hans.
3Da hadde de slukt oss levende, da deres vrede flammet mot oss.
2Da gikk det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
11Ve dem! For de gikk Kains vei, for lønns skyld ga de seg ut i Bileams villfarelse, og i Koras opprør gikk de til grunne.
3Vår far døde i ørkenen. Han var ikke blant dem som samlet seg mot Herren i Korahs flokk; han døde for sin egen synd. Og han hadde ingen sønner.
37Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.
16Se, det var jo disse som etter Bileams ord forførte Israels barn til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen rammet Herrens menighet.
14Derfor har dødsriket utvidet sin hals og åpnet munnen på vidt gap; dit farer hennes prakt og hennes mengde, hennes larm og alle som jubler der.
29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle.
35De åt opp alt grønt i landet og åt opp frukten av jorden.
15vi som sammen delte fortrolig råd, vi gikk i Guds hus blant mengden.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.
5Dypene dekket dem; de sank i havdypet som stein.
4Da Moses hørte det, falt han på sitt ansikt.
16De ble rykket bort før tiden, en flom strømmet over grunnvollen deres.
6I elveleier og raviner bor de, i jordhuler og klipper.
32«Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.»
6Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømt av vann.