4 Mosebok 16:32

Norsk lingvistic Aug 2025

Jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, alle mennesker som hørte Kora til, og all deres eiendom.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 26:11 : 11 Men Koras sønner døde ikke.
  • 1 Krøn 6:22 : 22 sønn av Tahat, sønn av Assir, sønn av Ebjasaf, sønn av Korah,
  • 1 Krøn 6:37 : 37 Merajot, hans sønn; Amarja, hans sønn; Ahitub, hans sønn;
  • Sal 84:1 : 1 Til korlederen. Etter Gittit. Av Korahs sønner. En salme.
  • Sal 85:1 : 1 For korlederen. Av Korah-sønnene. En salme.
  • Sal 88:1 : 1 En sang. En salme av Korahs sønner. Til korlederen. Etter «Mahalat leannót». En læresalme av Heman, Esrahitten.
  • Sal 106:17 : 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over forsamlingen til Abiram.
  • Jes 5:14 : 14 Derfor har dødsriket utvidet sin hals og åpnet munnen på vidt gap; dit farer hennes prakt og hennes mengde, hennes larm og alle som jubler der.
  • Åp 12:16 : 16 Men jorden kom kvinnen til hjelp: Den åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde sendt ut av sin munn.
  • 4 Mos 27:3 : 3 Vår far døde i ørkenen. Han var ikke blant dem som samlet seg mot Herren i Korahs flokk; han døde for sin egen synd. Og han hadde ingen sønner.
  • 5 Mos 11:6 : 6 og det han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben – hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, teltene deres og alt levende som hørte dem til, midt i hele Israel.
  • 1 Mos 4:11 : 11 Og nå er du forbannet og drevet bort fra jorden, som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd.
  • 4 Mos 16:17 : 17 Ta hver mann sitt røkelseskar, legg røkelse på dem og bær dem fram for Herren, hver sitt røkelseskar, to hundre og femti røkelseskar; også du og Aron, hver sitt røkelseskar.
  • 4 Mos 16:30 : 30 Men dersom Herren gjør noe nytt og jorden åpner sin munn og sluker dem og alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    33De fór ned levende i dødsriket, de og alt som hørte dem til. Jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i forsamlingen.

    34Alle israelittene som var omkring dem, flyktet ved ropet deres. De sa: Jorden vil sluke oss også!

    35Og ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.

  • 86%

    30Men dersom Herren gjør noe nytt og jorden åpner sin munn og sluker dem og alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.

    31Med det han var ferdig med å tale alle disse ordene, revnet jorden under dem.

  • 86%

    9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var Datan og Abiram, menn utvalgt av menigheten, som satte seg opp mot Moses og Aron i Koras flokk da de satte seg opp mot Herren.

    10Da åpnet jorden sitt gap og slukte dem, sammen med Kora, da flokken omkom; ilden fortærte de to hundre og femti mennene, og de ble til et varsel.

    11Men Koras sønner døde ikke.

  • 83%

    17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over forsamlingen til Abiram.

    18Ild brant i deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige.

  • 6og det han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben – hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, teltene deres og alt levende som hørte dem til, midt i hele Israel.

  • 77%

    23Herren talte til Moses og sa:

    24Si til menigheten: Gå bort fra boligene til Kora, Datan og Abiram!

    25Så reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte etter ham.

    26Han talte til menigheten og sa: Vik bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke ved noe som tilhører dem, ellers blir dere feid bort på grunn av alle deres synder.

    27Da trakk de seg bort fra Koras, Datans og Abirams bolig på alle kanter. Datan og Abiram gikk ut og stilte seg i inngangen til teltene sine sammen med konene, sønnene og de små.

  • 75%

    18Da tok de hver sitt røkelseskar, la ild i dem og la røkelse på. Så stilte de seg ved inngangen til Åpenbaringsteltet, også Moses og Aron.

    19Kora samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til Åpenbaringsteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.

    20Herren talte til Moses og Aron og sa:

    21Skill dere ut fra denne menigheten, så gjør jeg ende på dem i et øyeblikk.

  • 16Moses sa til Kora: Du og hele din flokk, still dere fram for Herren i morgen, du og de og Aron.

  • 1Kora, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, tok med seg Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, av Rubens sønner.

  • 12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.

  • 12"Vi sluker dem levende som dødsriket, friske og hele, som dem som går ned i graven."

  • 8Moses sa til Kora: Hør nå, Levis sønner!

  • 16Men jorden kom kvinnen til hjelp: Den åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde sendt ut av sin munn.

  • 6Dette skal dere gjøre: Ta dere røkelseskar, Kora og hele flokken hans.

  • 3Da hadde de slukt oss levende, da deres vrede flammet mot oss.

  • 2Da gikk det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.

  • 11Ve dem! For de gikk Kains vei, for lønns skyld ga de seg ut i Bileams villfarelse, og i Koras opprør gikk de til grunne.

  • 3Vår far døde i ørkenen. Han var ikke blant dem som samlet seg mot Herren i Korahs flokk; han døde for sin egen synd. Og han hadde ingen sønner.

  • 37Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.

  • 16Se, det var jo disse som etter Bileams ord forførte Israels barn til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen rammet Herrens menighet.

  • 14Derfor har dødsriket utvidet sin hals og åpnet munnen på vidt gap; dit farer hennes prakt og hennes mengde, hennes larm og alle som jubler der.

  • 29Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle.

  • 35De åt opp alt grønt i landet og åt opp frukten av jorden.

  • 15vi som sammen delte fortrolig råd, vi gikk i Guds hus blant mengden.

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.

  • 5Dypene dekket dem; de sank i havdypet som stein.

  • 4Da Moses hørte det, falt han på sitt ansikt.

  • 16De ble rykket bort før tiden, en flom strømmet over grunnvollen deres.

  • 6I elveleier og raviner bor de, i jordhuler og klipper.

  • 32«Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.»

  • 6Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømt av vann.