Salmenes bok 107:36
Der lar han sultne bo, og de grunnlegger en by til bolig.
Der lar han sultne bo, og de grunnlegger en by til bolig.
Der lar han de sultne slå seg ned, så de kan grunnlegge en by å bo i,
Der lar han de sultne slå seg ned, og de grunnlegger en by å bo i.
Der lar han de hungrige bo, og de grunnlegger en by der de kan bo.
Der lot han de sultne bo, og de grunnla en by for å være.
Der lar han de sultne bo, og de grunnlegger byer der.
Og der lar han de sultne bo, så de kan forberede en by for bolig;
Og han lot de sultne bosette seg der, og de bygde en by å bo i.
Der lot han de sultne slå seg ned, og de grunnla en by der de kunne bo.
Der lar han de sultne bo, så de kan forberede en by å bo i.
Der lar han de sultne bosette seg, slik at de kan etablere en by for bolig.
Der lar han de sultne bo, så de kan forberede en by å bo i.
Der lot han de sultne bosette seg, og de grunnla en by å bo i.
There He settles the hungry, and they establish a city to live in.
Og der lar han de sultne bo, så de kan bygge en by å bo i.
Og han lod de Hungrige boe der, og de beredte en Stad, som de kunde boe udi.
And there he maketh the hungry to dwell, that they may prepare a city for habitation;
Der lar han de sultne bo, så de kan grunnlegge en by for bolig;
And there he makes the hungry to dwell, that they may prepare a city for habitation;
And there he maketh the hungry to dwell, that they may prepare a city for habitation;
Der lar han de sultne bo, så de kan grunnlegge en by å bo i,
Og der slo de sultne seg ned, og de grunnla en by til å bo i.
Der lar han de sultne bo, så de kan bygge en by å bo i,
Der gir han de fattige et sted å bo, så de kan bygge byer å bo i;
And there he maketh the hungry to dwell, That they may prepare a city of habitation,
And there he maketh the hungry to dwell, that they may prepare a city for habitation;
There he setteth the hongrie, that they maye buylde them a cite to dwell in.
And there he placeth the hungrie, and they builde a citie to dwell in,
And he setteth there the hungry: and they buylde them a citie to dwell in.
And there he maketh the hungry to dwell, that they may prepare a city for habitation;
There he makes the hungry live, That they may prepare a city to live in,
And He causeth the hungry to dwell there, And they prepare a city of habitation.
And there he maketh the hungry to dwell, That they may prepare a city of habitation,
And there he maketh the hungry to dwell, That they may prepare a city of habitation,
And there he gives the poor a resting-place, so that they may make themselves a town;
There he makes the hungry live, that they may prepare a city to live in,
He allowed the hungry to settle there, and they established a city in which to live.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Han gjør elver til ørken og kilder til tørstende land,
34fruktbart land til saltmyr på grunn av ondskapen hos dem som bor der.
35Han gjør ørken til vannrik sjø og tørrmark til kildevann.
37De sår åkrer og planter vinmarker og får rik avling.
9for han mettet den tørste, og den sultne fylte han med gode ting.
4De flakket i ørkenen, i øde ødemark; de fant ikke en by å bo i.
5Sultne var de og også tørste; kraften sviktet dem.
6Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.
7Han førte dem på rett vei så de kunne gå til en by der de kunne bo.
40Han øser forakt over fyrster og lar dem flakke om i et veiløst øde.
41Men den fattige løfter han ut av nød, og han lar hans familier bli som en saueflokk.
6Jeg satte ørkenen til hjem for det, saltlandet til bolig.
28Han bosetter seg i byer som ligger øde, i hus der ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.
35Himmel og jord skal prise ham, havene og alt som kryr i dem.
15Hennes føde vil jeg rikelig velsigne, hennes fattige vil jeg mette med brød.
31For ved dem dømmer han folk; han gir mat i overflod.
5Bygg hus og bo i dem! Plant hager og spis frukten deres!
16han skal bo på høydene, fjellborger er hans vern; brødet får han, vannet er sikkert.
11hus fulle av alt godt som du ikke har fylt, uthogde sisterner som du ikke har hogd ut, vinmarker og oliventrær som du ikke har plantet; du skal spise og bli mett.
34Den ødelagte jorden skal bli dyrket i stedet for å ligge øde, for øynene på alle som går forbi.
35Da skal de si: «Dette landet som lå øde, er blitt som Edens hage. De ødelagte, øde og nedrevne byene er blitt befestet og bebodd.»
26for å la det regne over land der ingen mann bor, over en ørken der ikke et menneske er,
27for å mette den øde og forblåste marken og la gresset skyte fram?
7Den trette gav du ikke vann å drikke, og fra den sultne holdt du brødet tilbake.
8Den mektige eide landet, og den høyt aktede fikk bo der.
24Juda og alle byene skal bo der sammen, bønder og de som farer omkring med hjorden.
21De skal bygge hus og bo i dem, plante vingårder og spise frukten av dem.
10Du lot et gavmildt regn falle, Gud; din arv var utmattet, du styrket den.
16Og også deg har han lokket ut av trengselens gap til et romslig sted der det ikke er trangt; det som ble satt på bordet ditt, var fullt av fete retter.
7som skaffer rett for de undertrykte, som gir brød til de sultne. Herren setter fanger fri.
13Han vanner fjellene fra sine høye saler; av frukten av dine gjerninger blir jorden mettet.
14Du lar gresset spire for buskapen og planter til menneskets tjeneste, for å få brød fram av jorden.
6Far for farløse og dommer for enker er Gud i sin hellige bolig.
12Så sier Herren, hærskarenes Gud: I dette stedet, som er øde, uten mennesker og uten dyr, og i alle byene, skal det igjen være beitemarker der gjetere lar småfeet hvile.
10Jeg lar menneskene bli mange på dere, hele Israels hus, alle som en. Byene skal bli bebodd, og ruinene skal bygges opp.
11Mellom deres terrasser presser de olje; de tråkker vinpresser, men tørster.
15De vender tilbake om kvelden, de uler som hunder og streifer omkring i byen.
5De mette må leie seg bort for brød, men de som var sultne, slutter å hungre. Den ufruktbare har født sju, men hun som hadde mange barn, visner bort.
23Han skal gi regn for din sæd som du sår i jorden, og brød, landets grøde, og den skal være rik og fet. Buskapen din skal beite den dagen på vide enger.
27Alle sammen venter på deg, at du skal gi dem mat i rett tid.
10og lar den sultne få det du selv begjærer, ja, metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, og din mørke tid bli som høylys dag.
11Herren skal alltid lede deg; han metter din sjel i tørre egne og gjør dine ben sterke. Du skal være som en vannrik hage, som en kilde der vannet aldri svikter.
8Hvor dyrebar er din miskunn, Gud! Menneskenes barn søker ly i skyggen av dine vinger.
26Han stadfester sin tjeners ord og fullfører sine sendebuds råd; han sier om Jerusalem: Hun skal være bebodd, og om byene i Juda: De skal bygges, og hennes ruiner reiser jeg.
8For å la ham sitte sammen med fyrster, sammen med fyrstene i sitt folk.
9Han lar den barnløse bo i huset som en lykkelig mor til barn. Halleluja!
9De som bor ved jordens ender, gripes av ærefrykt for dine tegn; der hvor morgenen gryr og kvelden faller på, lar du jubel lyde.
18Jeg åpner elver på nakne høyder og kilder midt i dalene. Jeg gjør ørkenen til vannpytter og det tørre landet til vannkilder.
36Denne maten skal være et forråd for landet til de sju årene med hungersnød som skal komme i landet Egypt, så landet ikke går til grunne under hungersnøden.
16Da skal rett bo i ørkenen, og rettferd ta bolig på den fruktbare marken.