Apostlenes gjerninger 7:25
Han tenkte at brødrene hans skulle forstå at Gud ved hans hånd ga dem frelse, men de forsto det ikke.
Han tenkte at brødrene hans skulle forstå at Gud ved hans hånd ga dem frelse, men de forsto det ikke.
Han mente at brødrene hans ville forstå at Gud ville frelse dem ved hans hånd. Men de forsto det ikke.
Han mente at hans brødre skulle forstå at Gud ved hans hånd gav dem frelse. Men det forstod de ikke.
Han mente at hans brødre skulle forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd. Men de forsto det ikke.
For han trodde at hans brødre ville forstå at Gud ved hans hånd ville frelse dem; men de forsto det ikke.
Han trodde at brødrene hans skulle forstå at Gud gjennom hans hånd ville gi dem frelse; men de forsto ikke.
For han antok at hans brødre skulle forstå at Gud ved hans hånd ville frelse dem, men de forsto ikke.
Han trodde at brødrene ville forstå at Gud ga dem frelse gjennom hans hånd, men de forsto det ikke.
For han trodde at hans brødre ville forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd; men de forstod ikke.
Han trodde hans brødre ville forstå at Gud gav dem frelse ved hans hånd, men de forstod ikke.
For han trodde at hans brødre forsto at Gud ved hans hånd ville redde dem; men de forsto det ikke.
For han antok at hans brødre ville forstå at Gud ved hans hånd ville befri dem, men de forsto det ikke.
Han trodde at hans brødre ville forstå at Gud ville gi dem utfrielse ved hans hånd, men de forstod ikke.
Han trodde at hans brødre ville forstå at Gud ville gi dem utfrielse ved hans hånd, men de forstod ikke.
Han trodde at hans brødre skulle forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd, men de forsto det ikke.
Moses assumed that his brothers would understand that God was using him to deliver them, but they did not understand.
Han trodde at hans brødre skulle forstå at Gud brukte ham til å gi dem frelse; men de forsto det ikke.
Men han meente, at hans Brødre skulde forstaaet, at Gud gav dem Frelse ved hans Haand; men de forstode det ikke.
For he supposed his brethren would have understood how that God by his hand would deliver them: but they understood not.
For han trodde hans brødre ville forstå at Gud ved hans hånd ville befri dem, men de forstod det ikke.
For he supposed his brothers would understand that God would deliver them by his hand, but they did not understand.
For he supposed his brethren would have understood how that God by his hand would deliver them: but they understood not.
Han trodde at hans brødre forsto at Gud ved hans hånd ville gi dem redning; men de forsto det ikke.
Han trodde at hans brødre ville forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd, men de forsto ikke.
Han trodde at hans brødre ville forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd, men de forstod det ikke.
Han trodde hans brødre skulle forstå at Gud gjennom ham ville gi dem frelse; men de forsto det ikke.
and he supposed that his brethren understood that God by his hand was giving them {G4991} deliverance; but they understood not.
For he supposed hys brethren wolde have vnderstonde how yt God by his hondes shuld save them But they vnderstode not.
But he thoughte that his brethren shulde haue vnderstonde, how that God by his hande shulde saue the, howbeit they vnderstode it not.
For hee supposed his brethren would haue vnderstand, that God by his hande should giue them deliuerance: but they vnderstoode it not.
For he supposed his brethren woulde haue vnderstande, howe that God by his hande shoulde delyuer them: But they vnderstoode not.
For he supposed his brethren would have understood how that God by his hand would deliver them: but they understood not.
He supposed that his brothers understood that God, by his hand, was giving them deliverance; but they didn't understand.
and he was supposing his brethren to understand that God through his hand doth give salvation; and they did not understand.
and he supposed that his brethren understood that God by his hand was giving them deliverance; but they understood not.
and he supposed that his brethren understood that God by his hand was giving them deliverance; but they understood not.
And he was hoping that his brothers would see that God had sent him to be their saviour; but they did not see.
He supposed that his brothers understood that God, by his hand, was giving them deliverance; but they didn't understand.
He thought his own people would understand that God was delivering them through him, but they did not understand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Da han var førti år, fikk han i hjertet å besøke sine brødre, Israels sønner.
24Han så en som ble behandlet urett, kom til hjelp og skaffet den undertrykte rett ved å slå egypteren i hjel.
26Neste dag kom han over dem mens de sloss, og han forsøkte å få dem til å bli forlikt og sa: Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?
7Da Josef fikk se brødrene sine, kjente han dem igjen, men han gjorde seg fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
8Josef kjente igjen brødrene sine, men de kjente ham ikke.
23De visste ikke at Josef forsto dem, for det var en tolk mellom dem.
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og la ikke vår hånd være mot ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt. Brødrene hørte på ham.
5For heller ikke brødrene hans trodde på ham.
10Da han fortalte det til faren og brødrene, refset faren ham og sa til ham: Hva er dette for en drøm du har drømt? Skal virkelig jeg og din mor og dine brødre komme og bøye oss til jorden for deg?
11Brødrene hans ble misunnelige på ham, men faren la det på minne.
11Senere, da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine brødre og så hvordan de måtte slite. Da fikk han se en egypter som slo en hebraisk mann, en av hans egne.
12Han så seg om både hit og dit, og da han ikke oppdaget noen, slo han egypteren i hjel og skjulte ham i sanden.
13Neste dag gikk han ut igjen. Da så han to hebreere som sloss. Han sa til den skyldige: «Hvorfor slår du din neste?»
14Han svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Så er saken blitt kjent.»
15Josef sa til dem: «Hva er dette dere har gjort? Forsto dere ikke at en mann som jeg kan spå?»
50Men de forsto ikke det han sa til dem.
8Brødrene sa til ham: Skal du virkelig være konge over oss? Skal du virkelig herske over oss? Og de hatet ham enda mer for drømmene og ordene hans.
4Da brødrene hans så at faren elsket ham mer enn alle brødrene, hatet de ham og kunne ikke snakke vennlig til ham.
5Josef hadde en drøm og fortalte den til brødrene sine; da hatet de ham enda mer.
18De så ham langt borte, og før han kom nær dem, la de planer om å drepe ham.
9Patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham,
10og han fridde ham ut av alle hans trengsler og ga ham nåde og visdom for farao, kongen av Egypt. Han satte ham til hersker over Egypt og over hele sitt hus.
18inntil det stod fram en annen konge som ikke kjente Josef.
19Han handlet svikefullt mot vårt folk og mishandlet våre fedre, så de måtte sette ut barna sine for at de ikke skulle bli i live.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige overfor vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
6Gud talte slik: Hans etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres. De skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.
27De forsto ikke at han talte til dem om Faderen.
42De husket ikke hans hånd, den dagen han fridde dem fra fienden,
7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
13Andre gang gav Josef seg til kjenne for sine brødre, og farao fikk kjennskap til Josefs slekt.
20Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene. Så sier vi: Et vilt dyr har spist ham. Så får vi se hva det blir av drømmene hans.
21Men da Ruben hørte det, ville han berge ham ut av hendene deres. Han sa: La oss ikke slå ham i hjel.
4Men Benjamin, Josefs bror, lot Jakob ikke reise sammen med brødrene; han sa: Det kunne hende at en ulykke rammer ham.
6Denne lignelsen fortalte Jesus, men de forstod ikke hva det var han talte til dem.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt lagt tilbake, og se, de er i sekken min! Da sviktet motet deres, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
6Israel sa: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en bror til?
24Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro. Han sa til dem: «Ikke krangle på veien.»
23Da Josef kom til brødrene sine, rev de av ham kappen, den side kappen med ermer som han hadde på.