Esekiel 18:20
Den som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferd skal være over ham, og den urettferdiges skyld skal være over ham.
Den som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferd skal være over ham, og den urettferdiges skyld skal være over ham.
Den som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferdighet skal komme ham selv til gode, og den ugudeliges ondskap skal komme over ham selv.
Den som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferd skal være over ham, og den urettferdiges ondskap skal være over ham.
Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens misgjerning, og faren skal ikke bære sønnens misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal bli over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal bli over ham.
Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens misgjerning, og faren skal ikke bære sønnens misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ondes ondskap skal være over ham.
Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens synd, heller ikke skal faren bære sønnens synd: rettferdigheten til den rettferdige skal være på ham, og ondskapen til den onde skal være på ham.
Sjelen som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære sin fars urett, og faren skal ikke bære sønnens urett: den rettferdige skal ha sin rettferdighet med seg, og den onde skal ha sin ondskap med seg.
Den som synder, skal dø. En sønn skal ikke bære farens skyld, og en far skal ikke bære sønnens skyld; den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ondes ondskap skal være over ham.
Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Rettferdighetens byrde vil være på den rettferdige, og urettferdighetens byrde vil være på den urettferdige.
Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens synd, og faren skal ikke bære sønnens synd: Rettferdigheten til den rettferdige skal være over ham, og den onde handlingen til den onde skal være over ham.
Den som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære sin fars urett, og faren skal ikke bære sin sønns urett; den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og de onde deres ondskap over ham.
Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens synd, og faren skal ikke bære sønnens synd: Rettferdigheten til den rettferdige skal være over ham, og den onde handlingen til den onde skal være over ham.
Den sjel som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens misgjerning, og faren skal ikke bære sønnens misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal være over ham.
The soul who sins will die. The son will not bear the guilt of the father, nor the father bear the guilt of the son. The righteousness of the righteous will be credited to them, and the wickedness of the wicked will be charged against them.
Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ondes ondskap skal være over ham.
Den Sjæl, som synder, den skal døe; en Søn skal ikke bære Faderens Misgjerning, og en Fader skal ikke bære Sønnens Misgjerning; den Retfærdiges Retfærdighed skal være over ham, og den Ugudeliges Ugudelighed skal være over ham.
The soul that sinneth, it shall die. The son shall not bear the iniquity of the father, neither shall the father bear the iniquity of the son: the righteousness of the righteous shall be upon him, and the wickedness of the wicked shall be upon him.
Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens synd, heller ikke skal faren bære sønnens synd: den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal være over ham.
The soul that sins, it shall die. The son shall not bear the iniquity of the father, nor shall the father bear the iniquity of the son: the righteousness of the righteous shall be upon him, and the wickedness of the wicked shall be upon him.
The soul that sinneth, it shall die. The son shall not bear the iniquity of the father, neither shall the father bear the iniquity of the son: the righteousness of the righteous shall be upon him, and the wickedness of the wicked shall be upon him.
Den sjel som synder, den skal dø: sønnen skal ikke bære farens urett, heller ikke skal faren bære sønnens urett; den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den urettferdiges urett skal være over ham.
Den sjel som synder, den skal dø. En sønn skal ikke bære farens misgjerning, og en far skal ikke bære sønnens misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ondes ondskap skal være over ham.
Den sjel som synder, den skal dø: Sønnen skal ikke bære farens synd, og faren skal ikke bære sønnens synd; den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ugudeliges ondskap skal være over ham.
Den som synder, skal dø: sønnen skal ikke bære farens synd, og faren skal ikke bære sønnens synd; den rettferdiges rettferdighet skal tilregnes ham alene, og den ondes urettferdighet skal tilregnes ham alene.
The same soule yt synneth, shall dye. The sonne shal not beare the fathers offence, nenether shal the father beare the sonnes offence. The rightuousnes of the rightuous shall be vpon himself, and the wickednes of the wicked shal be vpon him self also.
The same soule that sinneth, shal die: the sonne shall not beare the iniquitie of the father, neither shall the father beare the iniquitie of the sonne, but the righteousnes of the righteous shall be vpon him, and the wickednesse of the wicked shall be vpon him selfe.
The same soule that sinneth shall dye, the sonne shall not beare the fathers iniquitie, neither shall the father beare the sonnes iniquitie: the righteousnesse of the righteous shalbe vpon hym, and the wickednesse of the wicked shalbe vpon him selfe also.
The soul that sinneth, it shall die. The son shall not bear the iniquity of the father, neither shall the father bear the iniquity of the son: the righteousness of the righteous shall be upon him, and the wickedness of the wicked shall be upon him.
The soul who sins, he shall die: the son shall not bear the iniquity of the father, neither shall the father bear the iniquity of the son; the righteousness of the righteous shall be on him, and the wickedness of the wicked shall be on him.
The soul that doth sin -- it doth die. A son doth not bear of the iniquity of the father, And a father doth not bear of the iniquity of the son, The righteousness of the righteous is on him, And the wickedness of the wicked is on him.
The soul that sinneth, it shall die: the son shall not bear the iniquity of the father, neither shall the father bear the iniquity of the son; the righteousness of the righteous shall be upon him, and the wickedness of the wicked shall be upon him.
The soul that sinneth, it shall die: the son shall not bear the iniquity of the father, neither shall the father bear the iniquity of the son; the righteousness of the righteous shall be upon him, and the wickedness of the wicked shall be upon him.
The soul which does sin will be put to death: the son will not be made responsible for the evil-doing of the father, or the father for the evil-doing of the son; the righteousness of the upright will be on himself, and the evil-doing of the evil-doer on himself.
The soul who sins, he shall die: the son shall not bear the iniquity of the father, neither shall the father bear the iniquity of the son; the righteousness of the righteous shall be on him, and the wickedness of the wicked shall be on him.
The person who sins is the one who will die. A son will not suffer for his father’s iniquity, and a father will not suffer for his son’s iniquity; the righteous person will be judged according to his righteousness, and the wicked person according to his wickedness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Han holder sin hånd borte fra å skade den fattige, han låner ikke mot rente og tar ikke åger; han gjør etter mine dommer og følger mine forskrifter. Han skal ikke dø for sin fars skyld; han skal sannelig leve.
18Hans far derimot – fordi han undertrykte grovt, begikk ran mot sin landsmann og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk – se, han døde i sin skyld.
19Og dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld? Sønnen har jo gjort rett og rettferd, han har holdt alle mine forskrifter og handlet etter dem. Han skal sannelig leve.
16Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene; hver skal dø for sin egen synd.
26Når den rettferdige vender om fra sin rettferd og gjør urett og dør for det, da dør han på grunn av den uretten han har gjort.
27Men når den urettferdige vender om fra sin ondskap som han har gjort og gjør rett og rettferd, da berger han sitt liv.
28Han ser det og vender om fra alle sine overtredelser som han har gjort; han skal sannelig leve, han skal ikke dø.
2Hva er det med dere at dere bruker dette ordtaket om Israels land: ‘Fedrene spiser sure druer, og barnas tenner blir stygge’?
3Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
4Se, alle mennesker tilhører meg; både farens liv og sønnens liv er mine. Den som synder, skal dø.
5Om en mann er rettferdig og gjør rett og rettferd,
13han låner mot rente og tar åger – skulle han få leve? Nei, han skal ikke leve! Fordi han har gjort alle disse avskyelige tingene, skal han sannelig dø. Hans blod skal komme over ham.
14Men se, han får en sønn som ser alle de syndene faren gjorde; han ser det og gjør ikke det samme.
24Men når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett, og gjør alle de avskyelige tingene som den urettferdige gjør – skulle han få leve? All den rettferd han har gjort, skal ikke bli husket. For den troløsheten som han har vist, og for synden han har begått, for dem skal han dø.
21Men når den urettferdige vender om fra alle syndene han har gjort, og holder alle mine forskrifter og gjør rett og rettferd, da skal han sannelig leve; han skal ikke dø.
22Alle de lovbruddene han har gjort, skal ikke bli husket mot ham; ved den rettferd han har gjort, skal han leve.
12Og du, menneske, si til ditt folk: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke redde ham den dagen han faller i synd; og den urettferdige skal ikke snuble på grunn av sin urett den dagen han vender om fra sin urett; og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet den dagen han synder.
13Når jeg sier til den rettferdige: «Han skal sannelig leve», og han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, da skal alle hans rettferdige gjerninger ikke bli husket, og for den urett han har gjort, skal han dø.
14Og når jeg sier til den urettferdige: «Du skal sannelig dø», og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferd,
15— pant gir den urettferdige tilbake, det han har røvet, betaler han tilbake; han følger livets forskrifter og gjør ikke urett — da skal han sannelig leve, han skal ikke dø.
16Alle syndene han har gjort, skal ikke bli husket; han har gjort rett og rettferd, han skal leve.
18Når en rettferdig vender seg fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for dette.
19Men når en urettferdig vender om fra sin urett og gjør rett og rettferd, skal han leve for dette.
18Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den ugudelige mot hans onde vei for å berge livet hans, da skal den ugudelige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
19Men hvis du advarer den ugudelige og han ikke vender om fra sin ugudelighet og fra sin onde vei, skal han dø for sin skyld, men du har berget ditt liv.
20Og når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø for sin synd, og hans rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
21Men hvis du advarer den rettferdige for at han ikke skal synde, og han ikke synder, skal han sannelig leve fordi han lot seg advare, og du har berget ditt liv.
9han følger mine forskrifter og holder mine lovbud og gjør etter dem – han er rettferdig; han skal sannelig leve, sier Herren Gud.
10Men han får en voldelig sønn, en som utøser blod, som gjør noe av dette,
7Våre fedre syndet og er ikke mer; vi bærer deres skyld.
4Men barna deres drepte han ikke, for det står skrevet i Moseloven, i boken som Herren har befalt: Fedre skal ikke drepes for sine barns skyld, og barn skal ikke drepes for sine fedres skyld; hver skal dø for sin egen synd.
17Dersom noen synder ved å gjøre noe av det Herren har forbudt, og han ikke visste det, er han likevel skyldig og skal bære sin skyld.
30Nei, hver skal dø for sin egen skyld; den som spiser sure druer, hans tenner skal bli satt på kant.
8Når jeg sier til den urettferdige: «Du skal dø», og du ikke taler for å advare den urettferdige mot hans vei, da skal den urettferdige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
9Men hvis du advarer den urettferdige så han vender om fra sin vei, og han ikke vender om, skal han dø for sin skyld, men du har berget ditt liv.
10Og du, menneske, si til Israels hus: Slik har dere sagt: «Våre lovbrudd og våre synder er over oss, og ved dem tæres vi bort. Hvordan kan vi da leve?»
39Og de som blir igjen blant dere, skal tæres bort i sin skyld i fiendenes land; også i fedrenes skyld skal de tæres bort sammen med dem.
17All urett er synd, og det finnes synd som ikke er til døden.
30Derfor vil jeg dømme hver og en av dere etter hans veier, Israels hus, sier Herren Gud. Vend om og vend dere bort fra alle deres lovbrudd, så skyld ikke blir en snublestein for dere.
31Kast fra dere alle lovbruddene dere har gjort, og lag dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø, Israels hus?
11En mann som ligger med sin fars kone, har blottet sin fars nakenhet. Begge skal dø; deres blod kommer over dem.
6Men sønnene til drapsmennene henrettet han ikke, slik det står skrevet i Mose lovbok, som Herren har befalt: «Fedre skal ikke dø for sønner, og sønner skal ikke dø for fedre. Hver skal dø for sin egen synd.»
1Herren sa til Aron: Du og dine sønner og din fars hus som er hos deg, skal bære skylden for det som angår helligdommen; og du og dine sønner med deg skal bære skylden for prestetjenesten deres.
20Når en mann ligger med sin tante, har han blottet sin onkels nakenhet. De skal bære sin skyld; de skal dø barnløse.
9Hver og en som forbanner sin far eller sin mor, skal dø; han har forbannet sin far og sin mor. Hans blod kommer over ham.
16Men hvis han ikke vasker klærne sine og ikke bader kroppen sin, skal han bære sin skyld.
22Den gode etterlater arv til sine barnebarn, men synderens rikdom er lagt opp for den rettferdige.
10Derfor skal fedre spise sine sønner midt i deg, og sønner skal spise sine fedre. Jeg vil holde dom over deg, og jeg vil spre hele din rest til alle vinder.
8Den som spiser av det, skal bære sin skyld, for han har vanhelliget det som er hellig for Herren. Den personen skal utryddes fra sitt folk.
32Dere skal ikke pådra dere skyld for dette når dere løfter fram det beste av det. Dere må ikke vanhellige israelittenes hellige gaver, ellers skal dere dø.