Hebreerbrevet 3:6
Men Kristus er tro som sønn over hans hus. Og vi er hans hus, så sant vi helt til slutt holder urokkelig fast ved frimodigheten og ved vår stolthet over håpet.
Men Kristus er tro som sønn over hans hus. Og vi er hans hus, så sant vi helt til slutt holder urokkelig fast ved frimodigheten og ved vår stolthet over håpet.
Men Kristus er tro som Sønn over Guds hus; og vi er hans hus, så sant vi holder fast frimodigheten og den gleden vi har i håpet urokkelig helt til enden.
men Kristus er som sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast ved frimodigheten og den stolthet vi har i håpet, helt til enden.
Men Kristus er tro som Sønn over hans eget hus. Og hans hus er vi, dersom vi holder fast ved frimodigheten og det håp vi roser oss av, fast inntil enden.
Men Kristus er som en sønn over sitt eget hus; hvis hus vi er, dersom vi holder fast på tilliten og vår glede i håpet, fast til enden.
Men Kristus er som en Sønn over sitt hus, og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vårt mot og den stolthet vi har i håpet, helt til slutten.
Men Kristus, som sønn over sitt eget hus; vi er hans hus, dersom vi holder fast på tilliten og gleden i håpet, fast til enden.
Men Kristus er trofast som Sønnen, satt over Guds hus. Og vi er hans hus, så lenge vi holder fast på vår frimodighet og det håpet som er vår stolthet.
Men Kristus som sønn over sitt eget hus; hvis hus er vi, hvis vi holder fast ved tilliten og gleden av håpet fast til enden.
men Kristus er tro som Sønn over sitt hus. Vi er hans hus, dersom vi holder frimodigheten og håpets stolthet fast til enden.
Men Kristus som en sønn over sitt eget hus; vi er hans hus, hvis vi holder fast på frimodigheten og gleden i håpet til enden.
men Kristus er som en sønn over sitt eget hus. Hvem vi da er, hvis vi holder fast ved vår dristighet og den gleden som er et løfte om håp helt til slutten?
Men Kristus er trofast som Sønn over sitt eget hus. Hans hus er vi, dersom vi holder fast på frimodigheten og den gledelige forventningen, urokkelig helt til enden.
Men Kristus er trofast som Sønn over sitt eget hus. Hans hus er vi, dersom vi holder fast på frimodigheten og den gledelige forventningen, urokkelig helt til enden.
men Kristus er som en sønn over hans hus; og vi er hans hus, hvis vi bare holder fast på vår frimodighet og håpets stolthet inntil enden.
But Christ is faithful as the Son over God's house. And we are his house, if indeed we hold firmly to our confidence and the hope in which we boast.
Men Kristus er trofast som Sønn over Guds hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast ved vår tillit og det håpet vi roser oss av, helt til enden.
men Christus (er tro) som Søn over hans Huus; og hans Huus ere vi, saafremt vi indtil Enden holde fast ved Frimodigheden og det Haab, som er vor Ros.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
Men Kristus, som en sønn over sitt eget hus; hvilket hus vi er, hvis vi holder fast ved tilliten og gleden i håpet like til enden.
But Christ as a Son over His own house; whose house we are, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm until the end.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
men Kristus er tro som en Sønn over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og vår håps stolthet fast til enden.
men Kristus er trofast som Sønnen over Guds hus. Og vi er Hans hus, dersom vi holder fast ved frimodigheten og håpens glede til enden.
Men Kristus som sønn, over hans hus; vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og stolthet til vårt håp til enden.
men Kristus som sønn, over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast ved vår håpefulle gjensvar til enden.
But Christ as a sonne hath rule over the housse whose housse are we so that we hold fast the confydence and the reioysynge of that hope vnto the ende.
But Christ as a sonne hath rule ouer his house, whose house are we, yf we holde fast the confidence and reioysinge of that hope vnto the ende.
But Christ is as the Sonne, ouer his owne house, whose house we are, if we holde fast that confidence and that reioycing of that hope vnto the ende.
But Christe as a sonne hath rule ouer his owne house, whose house are we, yf we holde fast the confidence and the reioycyng of that hope vnto the ende.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
but Christ is faithful as a Son over his house; whose house we are, if we hold fast our confidence and the glorying of our hope firm to the end.
and Christ, as a Son over his house, whose house are we, if the boldness and the rejoicing of the hope unto the end we hold fast.
but Christ as a son, over his house; whose house are we, if we hold fast our boldness and the glorying of our hope firm unto the end.
but Christ as a son, over his house; whose house are we, if we hold fast our boldness and the glorying of our hope firm unto the end.
But Christ as a son, over his house; whose house are we, if we keep our hearts fixed in the glad and certain hope till the end.
but Christ is faithful as a Son over his house; whose house we are, if we hold fast our confidence and the glorying of our hope firm to the end.
But Christ is faithful as a son over God’s house. We are of his house, if in fact we hold firmly to our confidence and the hope we take pride in.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14For vi er blitt delaktige i Kristus, så sant vi helt til slutt holder urokkelig fast ved den tillit vi hadde i begynnelsen.
15Når det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres som i opprøret.
1Derfor, hellige søsken, dere som har fått del i et himmelsk kall, fest blikket på Jesus, apostelen og øverstepresten for vår bekjennelse.
2Han er tro mot ham som innsatte ham, slik også Moses var tro i hele hans hus.
3For han er blitt funnet verdig større herlighet enn Moses, i samme grad som den som har bygd huset, har større ære enn huset.
4For hvert hus blir bygd av noen, men Gud er den som har bygd alt.
5Moses var riktignok tro som tjener i hele hans hus, til vitnesbyrd om det som skulle sies senere.
7Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
17Derfor ville Gud i enda større grad vise løftets arvinger hvor uforanderlig hans beslutning er, og han bekreftet det med en ed,
18for at vi ved to uforanderlige ting, som det er umulig for Gud å lyve i, skal ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som ligger foran oss.
19Dette har vi som et anker for sjelen, trygt og fast, som når inn til det innerste bak forhenget,
20dit Jesus gikk inn som en forløper for oss, han som er blitt øversteprest for alltid etter Melkisedeks orden.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som har gitt løftet, er trofast.
11Vi ønsker at hver og en av dere skal vise den samme iver for håpets fulle visshet, helt til enden,
12så dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
21og vi har en stor prest over Guds hus.
12I ham har vi frimodighet og adgang med tillit ved troen på ham.
1For vi vet at om vår jordiske bolig, dette teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.
2For også i denne sukker vi, mens vi inderlig lengter etter å bli ikledd vår bolig fra himmelen,
14Siden vi da har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene—Jesus, Guds Sønn—la oss holde fast ved bekjennelsen.
4En slik tillit har vi til Gud ved Kristus.
12Derfor, siden vi har et slikt håp, opptrer vi med stor frimodighet
9Men, mine kjære, når det gjelder dere, er vi overbevist om bedre ting, noe som hører frelsen til, selv om vi taler slik.
9For vi er Guds medarbeidere; dere er Guds åkerland, Guds bygning.
6Derfor kan vi med frimodighet si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?
19Brødre, vi har altså frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
15Men skulle jeg drøye, er det for at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens søyle og grunnvoll.
10Så la oss derfor, mens vi har anledning, gjøre det gode mot alle, og særlig mot dem som hører til troens familie.
7Derfor er du ikke lenger slave, men sønn; er du sønn, er du også arving ved Gud gjennom Kristus.
2Mine kjære, nå er vi Guds barn, og ennå er det ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbares, skal vi bli like ham, for vi skal se ham som han er.
2Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen, som han har gjort til arving over alle ting; ved ham skapte han også universet.
1Hovedsaken i det vi sier, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene.
2Han gjør prestetjeneste i helligdommen og i det sanne teltet, som Herren har reist, og ikke et menneske.
7for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger med håp om evig liv.
2Gjennom ham har vi også ved tro fått adgang til denne nåden som vi står i, og vi roser oss av håpet om Guds herlighet.
25Men når troen er kommet, er vi ikke lenger under en oppdrager.
26For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.
3Vi som har kommet til tro, går nemlig inn til hvilen, slik han har sagt: «Så sverget jeg i min vrede: De skal aldri komme inn til min hvile»—selv om hans gjerninger var fullført fra verdens grunnvoll.
12for at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som alt fra først av har håpet på Kristus.
24For i håpet ble vi frelst. Et håp som en kan se, er ikke noe håp; for det som en ser, hvordan kan en da håpe på det?
5Og dere blir selv, som levende steiner, bygget opp til et åndelig hus, til et hellig presteskap, for å bære fram åndelige offer som er Gud til behag ved Jesus Kristus.
35Kast derfor ikke bort frimodigheten deres; den har stor lønn.
3hvordan skal da vi slippe unna dersom vi forsømmer en så stor frelse? Den fikk sin begynnelse ved at Herren talte, og den ble bekreftet for oss av dem som hørte,
8For nå lever vi, så sant dere står fast i Herren.
5(For om noen ikke vet å lede sitt eget hjem, hvordan skal han da kunne ta seg av Guds menighet?)
16La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rette tid.
11Men da Kristus kom som øversteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke tilhører denne skapte verden,
29Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
1Derfor, siden også vi har en så stor sky av vitner omkring oss, la oss legge av alt som tynger og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i det løpet som ligger foran oss.
3Og dette skal vi gjøre, om Gud tillater det.