Jeremia 10:5
De er som et fugleskremsel i en agurkåker; de kan ikke tale. De må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redde for dem, for de kan ikke gjøre ondt, og godt kan de heller ikke gjøre.
De er som et fugleskremsel i en agurkåker; de kan ikke tale. De må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redde for dem, for de kan ikke gjøre ondt, og godt kan de heller ikke gjøre.
De står oppreist som en palme, men taler ikke; de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd for dem; de kan ikke gjøre ondt, og det ligger heller ikke i dem å gjøre godt.
Som et fugleskremsel i et agurkbed er de; de kan ikke tale. De må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd for dem; de kan ikke gjøre ondt, men godt kan de heller ikke gjøre.
De er som et fugleskremsel på en agurkåker og kan ikke tale. De må bæres, for de kan ikke gå. Frykt ikke for dem, for de kan ikke gjøre ondt, og det er heller ikke i deres makt å gjøre godt.
Som et fugleskremsel i en agurkåker kan de verken snakke eller bevege seg; de må bæres, for de kan ikke gå av seg selv. Frykt ikke for dem, for de kan hverken gjøre noe ondt eller godt.
De står oppreist som en palme, men kan ikke tale; de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd dem, for de kan ikke gjøre ondt, og det er ikke i deres makt å gjøre godt.
De står oppreist som palmer, men taler ikke: de er avhengige av å bli båret, for de kan ikke bevege seg. Vær ikke redd for dem; for de kan ikke gjøre noe ondt, og de har ikke makt til å gjøre noe godt.
De er som et palmetre, kunstig laget, men kan ikke tale; de må bæres, for de kan ikke gå. Dere skal ikke frykte dem, for de kan ikke gjøre ondt, og det er heller ingen makt i dem til å gjøre godt.
De er som fugleskremsler i en agurkåker og kan ikke snakke. De må bæres, for de kan ikke gå. Frykt dem ikke, for de kan ikke gjøre noe ondt, men de kan heller ikke gjøre noe godt.
De er stødige som palmene, men de kan ikke tale: de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd for dem; for de kan ikke gjøre noe ondt, og heller ikke noe godt.
De står rette som palmetrær, men de taler ikke; de må bæres, for de kan ikke gå. Frykt dem ikke, for de kan verken gjøre ondt eller godt.
De er stødige som palmene, men de kan ikke tale: de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd for dem; for de kan ikke gjøre noe ondt, og heller ikke noe godt.
Som fugleskremsler i en agurkåker står de; de kan ikke snakke. De må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd for dem, for de kan ikke skade, og de kan heller ikke gjøre godt.
They are like scarecrows in a cucumber field; they cannot speak. They must be carried because they cannot walk. Do not fear them, for they can do no harm—nor can they do any good.
De er som et fugleskremsel i en agurkåker, de kan ikke tale; de må bæres, fordi de ikke kan gå. Frykt dem ikke, for de kan ikke gjøre ondt, og heller ikke kan de gjøre godt.
De ere som et Palmetræ, af drevet (Arbeide), men kunne ikke tale; de maae jo bæres, thi de kunne ikke gaae; I skulle ikke frygte for dem, thi de kunne ikke gjøre Ondt, og der er heller ingen (Magt) hos dem til at gjøre Godt.
They are upright as the palm tree, but speak not: they must needs be borne, because they cannot go. Be not afraid of them; for they cannot do evil, neither also is it in them to do good.
De står oppreist som et palmetre, men kan ikke tale; de må bli båret, for de kan ikke gå. Vær ikke redd for dem; de kan ikke gjøre ondt, og de kan heller ikke gjøre godt.
They stand upright like a palm tree, but do not speak: they must be carried, because they cannot go. Do not be afraid of them; for they cannot do evil, neither is it in them to do good.
They are upright as the palm tree, but speak not: they must needs be borne, because they cannot go. Be not afraid of them; for they cannot do evil, neither also is it in them to do good.
De er som en palmestamme, av dreid verk, og taler ikke: de må bæres, for de kan ikke gå. Frykt dem ikke; de kan ikke gjøre ondt, og det er ikke i dem å gjøre godt."
De står som en stiv palme, og de taler ikke; de må bæres, for de kan ikke gå. Frykt dem ikke, for de gjør ingen skade, ja, de kan heller ikke gjøre noe godt.
De er som en palme, formet og stum: de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd for dem; for de kan ikke gjøre ondt, heller ikke kan de gjøre godt.
Det er som en støttestolpe i en hage og har ingen stemme: det må bæres, for det har ingen evne til å gå. Frykt det ikke; for det kan ikke gjøre ondt og har ikke evne til å gjøre godt.
They are like a palm-tree, of turned work, and speak not: they must needs be borne, because they cannot go. Be not afraid of them; for they cannot do evil, neither is it in them to do good.
It stodeth as stiff as the palme tre, it can nether speake ner go, but must be borne. Be not ye afrayed of soch, for they ca do nether good ner euel.
The idoles stande vp as the palme tree, but speake not: they are borne because they cannot go feare them not, for they cannot do euill, neither can they do good.
It standeth as stiffe as the Palme tree, it can neither speake nor go one foote, but must be borne: Be not ye afraide of suche, for they can do neither good nor euill.
They [are] upright as the palm tree, but speak not: they must needs be borne, because they cannot go. Be not afraid of them; for they cannot do evil, neither also [is it] in them to do good.
They are like a palm tree, of turned work, and don't speak: they must be carried, because they can't go. Don't be afraid of them; for they can't do evil, neither is it in them to do good."
As a palm they `are' stiff, and they speak not, They are surely borne, for they step not, Be not afraid of them, for they do no evil, Yea, also to do good is not in them.
They are like a palm-tree, of turned work, and speak not: they must needs be borne, because they cannot go. Be not afraid of them; for they cannot do evil, neither is it in them to do good.
They are like a palm-tree, of turned work, and speak not: they must needs be borne, because they cannot go. Be not afraid of them; for they cannot do evil, neither is it in them to do good.
It is like a pillar in a garden of plants, and has no voice: it has to be lifted, for it has no power of walking. Have no fear of it; for it has no power of doing evil and it is not able to do any good.
They are like a palm tree, of turned work, and don't speak: they must be carried, because they can't go. Don't be afraid of them; for they can't do evil, neither is it in them to do good."
Such idols are like scarecrows in a cucumber field. They cannot talk. They must be carried because they cannot walk. Do not be afraid of them because they cannot hurt you. And they do not have any power to help you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3For folkenes skikker er tomhet: En hogger et tre i skogen, et arbeid gjort av håndverkerens hender med øks.
4De pynter det med sølv og gull; de fester det med spikre og hammer så det ikke vakler.
4Deres gudebilder er sølv og gull, verk av menneskehender.
5De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke.
6De har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
7De har hender, men kan ikke føle; de har føtter, men går ikke; det er ingen lyd i strupen deres.
8Som de er, blir også de som lager dem, ja, alle som stoler på dem.
16De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke.
17De har ører, men hører ikke; det er ingen pust i deres munn.
18Som de er, blir de som lager dem, ja, alle som setter sin lit til dem.
7De løfter den opp på skulderen og bærer den; de setter den på plass, og der står den. Fra stedet rikker den seg ikke. Roper noen til den, svarer den ikke; den frelser ham ikke ut av hans trengsel.
8Alt som én er de dumme og uforstandige; deres lære er tomhet – bare treverk.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
15Skal øksen gjøre seg stor mot den som hugger med den, eller saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven svinger den som løfter den, som om en kjepp løfter ham som ikke er tre!
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har stammen fått rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner, og en storm bærer dem bort som agner.
8Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.
5De tar ikke del i menneskers møye, de blir ikke rammet som andre.
8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender røttene ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, og bladene er grønne. I tørkeåret engster det seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
5For de forstår ikke Herrens gjerninger, verket av hans hender; han river dem ned og bygger dem ikke opp.
5Jeg sa til de overmodige: «Vær ikke overmodige!» og til de onde: «Løft ikke hornet!»
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
5De vet ikke, de forstår ikke; i mørket vandrer de omkring; alle jordens grunnvoller vakler.
9Husene deres er trygge for frykt, og Guds ris er ikke over dem.
15De er tomhet, et verk av bedrag; når straffens tid kommer, går de til grunne.
20Den som ikke har råd til en gave, velger tre som ikke råtner. Han søker seg en dyktig håndverker for å reise et gudebilde som ikke faller.
12Mitt øye ser på dem som ligger på lur etter meg; mine ører skal høre om dem som reiser seg mot meg, de onde.
9Alle som former gudebilder, er tomhet, og det de setter så høyt, gagner ikke. Deres egne vitner ser ikke og vet ikke, derfor blir de til skamme.
6Ingen er som du, HERRE; stor er du, og stort er ditt navn i velde.
8Han skal ikke se mot altrene, et verk av hans hender; det hans fingre har laget, vil han ikke feste blikket på – verken Asjerapælene eller solsøylene.
5Det var som når en løfter økser høyt i en skogtykning.
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og hersk over oss!»
11Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og fare omkring for å svaie over trærne?»
14Plantet i Herrens hus, skal de blomstre i forgårdene hos vår Gud.
18De vet ikke og forstår ikke, for øynene deres er tilsmurt så de ikke ser, og hjertene deres så de ikke skjønner.
18Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke bære god frukt.
10Vil ikke de lære deg og tale til deg og la ord komme fram fra hjertet?
19Ve den som sier til treet: «Våkn opp!» og til den stumme steinen: «Reis deg!» Kan den gi undervisning? Se, den er overtrukket med gull og sølv, men det er ingen ånd i den.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
24De løftes høyt en kort stund, så er de ikke mer; de blir brakt ned som alle andre, de samles inn, og som toppen av et aks blir de skåret av.
7Slik at ingen høster fyller hånden sin med det, og ingen kornbinder fanget sitt.
19Et menneskeansikt vendt mot palmen på den ene siden og et ungt løveansikt vendt mot palmen på den andre. Slik var det gjort over hele huset, rundt om.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
10De vet ikke å gjøre det som er rett, sier Herren – de som samler vold og plyndring i sine palasser.
28De er blitt fete og glinsende; også i onde gjerninger går de for langt. De dømmer ikke den farløses sak, så han kan få medhold, og de verner ikke de fattiges rett.
2Du har plantet dem; de har også slått rot, de vokser og bærer frukt. Du er nær i deres munn, men langt borte fra deres indre.
10For som sammenfiltrede torner og som drukne av sin drikk blir de fortært som helt tørr halm.
19Han har løst min sjel ut med fred fra striden mot meg, for mange var med meg.
11Hun fikk sterke staver, til septer for herskere. Hennes vekst ruvet over de tette grenene, og den ble synlig i sin høyde, med mange grener.