Jobs bok 6:26

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Tenker dere å refse ord? Ordene fra en fortvilet er jo som vind.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 8:2 : 2 Hvor lenge vil du tale slik? Ordene fra din munn er en mektig vind.
  • Job 10:1 : 1 Jeg er trett av mitt liv; jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.
  • Job 34:3-9 : 3 For øret prøver ord som ganen smaker maten. 4 La oss velge det som er rett; la oss sammen finne ut hva som er godt. 5 For Job har sagt: Jeg er rettferdig, men Gud har tatt min rett fra meg. 6 Skjønt jeg har rett, blir jeg regnet som en løgner; mitt sår er uhelbredelig, enda jeg er uten skyld. 7 Hvem er en mann som Job, som drikker hån som vann? 8 Han slår følge med dem som gjør urett og vandrer sammen med onde menn. 9 For han har sagt: Det lønner seg ikke for et menneske å søke Guds velbehag.
  • Job 38:2 : 2 Hvem er det som formørker mitt råd med ord uten kunnskap?
  • Job 40:5 : 5 Én gang talte jeg, og jeg svarer ikke; ja, to ganger, men jeg legger ikke mer til.
  • Job 40:8 : 8 Vil du virkelig bryte min rett? Vil du dømme meg skyldig for at du skal få rett?
  • Job 42:3 : 3 Hvem er det som formørker råd uten kunnskap? Derfor talte jeg om det jeg ikke forsto, om under som var for store for meg; jeg visste det ikke.
  • Job 42:7 : 7 Da Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot de to vennene dine, for dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job.
  • Hos 12:1 : 1 Efraim har omgitt meg med løgn, og Israels hus med svik. Juda er ennå ustyrlig mot Gud, mot Den Hellige, som er trofast.
  • Matt 12:37 : 37 For etter dine ord skal du bli frikjent, og etter dine ord skal du bli dømt.
  • Ef 4:14 : 14 for at vi ikke lenger skal være barn som kastes av bølgene og drives omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers falske spill, i listige knep som fører til villfarelse;
  • Job 2:10 : 10 Han svarte henne: Du taler som en av de tåpelige kvinnene. Skulle vi ta imot det gode fra Gud og ikke også det vonde? I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.
  • Job 3:3-9 : 3 Må den dagen gå til grunne da jeg ble født, og natten som sa: «En gutt ble unnfanget.» 4 La den dagen bli mørke; må Gud i det høye ikke spørre etter den, og intet lys skinne over den. 5 La mørke og dødsskygge ta den; la en sky slå seg ned over den; la det som gjør dagen kullsvart, skremme den. 6 Den natten – la nattsvart mørke ta den; må den ikke regnes med blant årets dager og ikke komme inn i månedenes tall. 7 Se, den natten: la den være øde; la ingen jubel komme inn i den. 8 La den forbannes av dem som forbanner dager, av dem som er kyndige til å vekke Leviatan. 9 La stjernene i dens morgengry bli mørke; la den vente på lys, men det kommer ikke; la den ikke se morgenrødens øyelokk. 10 For den stengte ikke dørene til min mors livmor og holdt ikke nøden borte fra mine øyne. 11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor kom jeg ikke ut av mors skjød og utåndet? 12 Hvorfor tok knær imot meg, og hvorfor fikk jeg bryst å die? 13 For da ville jeg nå ha ligget og vært stille, jeg ville ha sovet; da ville det vært hvile for meg, 14 sammen med konger og jordens rådgivere, de som bygde øde steder for seg selv, 15 eller sammen med fyrster som hadde gull, som fylte sine hus med sølv, 16 eller som et dødfødt barn, skjult; jeg ville ikke ha vært – som små som ikke har sett lyset. 17 Der hører de onde opp med sin uro, og der finner de utmattede hvile. 18 Der er fangene sammen, i ro; de hører ikke slavedriverens røst. 19 Både liten og stor er der, og slaven er fri fra sin herre. 20 Hvorfor gir han lys til den som strever, og liv til dem som er bitre i sjelen, 21 til dem som lengter etter døden, og den kommer ikke, som graver etter den mer enn etter skjulte skatter, 22 som jubler av glede, som fryder seg når de finner en grav, 23 for en mann hvis vei er skjult, som Gud har gjerdet inne på alle kanter? 24 For mine sukk kommer før min mat, og mine klager flommer som vann. 25 For det jeg grudde for, kom over meg; det jeg var redd for, rammet meg. 26 Jeg fikk ikke ro, jeg fikk ikke fred, jeg fant ingen hvile; så kom uroen.
  • Job 4:3-4 : 3 Se, du har rettledet mange, og svake hender har du styrket. 4 Dine ord har reist opp den som snublet, og knær som sviktet, har du gjort sterke.
  • Job 6:4 : 4 For Den Allmektiges piler sitter i meg, min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller seg opp mot meg.
  • Job 6:9 : 9 Om bare Gud ville være villig til å knuse meg, slippe løs sin hånd og gjøre ende på meg!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 25Hvor treffende er rette ord! Men hva beviser deres tilrettevisning mot meg?

  • 77%

    3Får det tomme snakket aldri ende, eller hva driver deg til å svare?

    4Også jeg kunne ha talt som dere, hvis dere var i mitt sted; jeg kunne dynget ord opp mot dere og ristet på hodet over dere.

  • 27Ja, dere kaster lodd om den farløse og graver en fallgrav for deres venn.

  • 75%

    2Skal en vis mann svare med vindkunnskap og fylle sin mage med østenvind?

    3Skal en føre sak med ord som ikke nytter, med tale som ikke gagner?

  • 74%

    3Hva slags råd har du gitt den som mangler visdom, og i rikt mål har du gjort sann klokskap kjent!

    4Til hvem har du kunngjort dine ord, og hvem sin ånd gikk ut fra deg?

  • 2Hvor lenge vil du tale slik? Ordene fra din munn er en mektig vind.

  • 13For du vender ånden din mot Gud og lar ord strømme ut av din munn.

  • 2Hvor lenge vil dere plage meg og knuse meg med ord?

  • 20Ser du en mann som er hastig med ordene? Det er mer håp for en dåre enn for ham.

  • 25Vil du skremme et blad som drives bort, og jage tørt strå?

  • 8Med mål og måte straffet du henne da du sendte henne bort; med sin harde vind drev han henne bort på østavindens dag.

  • 2Hvem er det som formørker mitt råd med ord uten kunnskap?

  • 18Som en galning som skyter ut ildpiler, piler og død.

  • 70%

    6Hør nå min tilrettevisning, og lytt nøye til min munns anførsler.

    7Vil dere tale urett for Gud og tale svik til hans forsvar?

  • 22Du løfter meg opp i vinden, lar meg ri på den, og lar meg smelte bort i stormen.

  • 16Derfor åpner Job munnen med tomt snakk; uten kunnskap øser han ut ord.

  • 2Hvor lenge vil dere gjøre ende på ordene? Tenk dere om, så kan vi tale etterpå.

  • 69%

    2Skal en mengde ord ikke få svar? Eller skal en ordrik mann få rett?

    3Skal folk tie for din tomme prat? Du spotter, og ingen setter deg på plass.

  • 18De blir som halm for vinden, som agner som stormen fører bort.

  • 21de som gjør et menneske skyldig for et ord, som legger snare for den som refser i byporten, og som bøyer retten for den rettferdige med tomme påstander.

  • 29Den som volder uro i sitt hus, arver vind, og dåren blir tjener for den som er vis av hjertet.

  • 3For nå er den tyngre enn havets sand; derfor ble ordene mine overilte.

  • 13Begynnelsen av hans ord er dårskap, men enden av hans tale er ond galskap.

  • 69%

    4Svar ikke en dåre etter hans dårskap, ellers blir du lik ham du også.

    5Svar en dåre etter hans dårskap, så han ikke blir vis i egne øyne.

  • 6Legg ikke noe til hans ord, så han ikke går i rette med deg og du blir stående som en løgner.

  • 25dere satte til side hele mitt råd og ville ikke ha min tilrettevisning,

  • 21Østavinden løfter ham opp, og han går; den feier ham bort fra hans sted.

  • 16Alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.

  • 9Tal ikke i dårens ører, for han forakter klokskapen i dine ord.

  • 16Har du forstand, så hør dette; lytt til min stemme, til mine ord.

  • 5Den dumme forakter farens tukt, men den som tar imot tilrettevisning, blir klok.

  • 17Når klærne dine blir varme, når jorden blir stille i sønnavinden?

  • 6Din munn dømmer deg skyldig, ikke jeg; leppene dine vitner mot deg.

  • 6Dårens lepper fører ham inn i strid, og hans munn kaller på slag.

  • 16Å holde henne tilbake er å holde vinden; hans høyre hånd møter olje.

  • 2Da har du satt deg fast i dine egne ord, du er fanget av det som kom fra din egen munn.

  • 23Vend dere til min tilrettevisning! Se, jeg lar min ånd strømme ut over dere, jeg gjør mine ord kjent for dere.

  • 5Om dere virkelig gjør dere store mot meg og fører min skam fram mot meg,

  • 20Skal det bli meldt ham at jeg vil tale? Eller tør et menneske si at han blir oppslukt?

  • 27Når redselen kommer som en storm, og ulykken deres kommer som en virvelvind, når nød og trengsel kommer over dere,

  • 9Er det godt når han gransker dere? Tror dere at dere kan bedra ham slik en bedrar et menneske?

  • 17Du hater jo formaning og kaster mine ord bak deg.

  • 9Som en torn i hånden på en dranker, slik er et ordtak i munnen på dårer.

  • 4En manns ord er dype vann; en rennende bekk, visdommens kilde.