Jobs bok 6:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Min sjel nekter å røre det; det er motbydelig mat for meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 17:12 : 12 Men hun svarte: Så sant Herren, din Gud, lever, jeg har ikke brødkake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i oljekrukken. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.
  • 1 Kong 22:27 : 27 og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham lite brød og lite vann til jeg kommer vel tilbake.
  • Job 3:24 : 24 For mine sukk kommer før min mat, og mine klager flommer som vann.
  • Sal 102:9 : 9 Hele dagen håner fiendene meg; de som spotter meg, sverger ved meg.
  • Esek 4:14 : 14 Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Se, jeg har aldri gjort meg uren; fra min ungdom og til nå har jeg ikke spist av et selvdødt eller et ihjelslitt dyr, og avskyelig kjøtt er ikke kommet i min munn.
  • Esek 4:16 : 16 Han sa til meg: Menneskesønn, se, jeg bryter brødets stav i Jerusalem. De skal spise brød etter vekt og i bekymring, og vann skal de drikke etter mål og i forferdelse.
  • Esek 12:18-19 : 18 Menneskesønn, spis brødet ditt med skjelving, og drikk vannet ditt med skjelv og bekymring. 19 Si til folket i landet: Så sier Herren Gud om innbyggerne i Jerusalem, i Israels land: Brødet sitt skal de spise i angst, og vannet sitt skal de drikke i forferdelse, for at landet hennes skal bli øde, ribbet for alt som fyller det, på grunn av volden til alle som bor der.
  • Dan 10:3 : 3 Jeg spiste ikke fine retter; kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var omme.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    20Hans liv får avsky for brød, og hans sjel for den maten han ellers begjærer.

    21Kroppen hans tæres bort så den ikke lenger synes, og knoklene, som før var skjult, blir blottlagt.

  • 6Kan det smakløse spises uten salt, er det noen smak i eggehvite?

  • 18All mat vakte avsky hos dem; de nådde helt til dødens porter.

  • 75%

    8Å, om min bønn fikk komme fram, og Gud ville gi meg det jeg håper på!

    9Om bare Gud ville være villig til å knuse meg, slippe løs sin hånd og gjøre ende på meg!

    10Da ville det ennå være min trøst; jeg ville juble i ubarmhjertig smerte, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

  • 7Den mette trår på honningkaken, men for den sultne smaker alt bittert søtt.

  • 14Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Se, jeg har aldri gjort meg uren; fra min ungdom og til nå har jeg ikke spist av et selvdødt eller et ihjelslitt dyr, og avskyelig kjøtt er ikke kommet i min munn.

  • 5Min kropp er kledd i mark og støvklumper; huden min sprekker og er vemmelig.

  • 9Hele dagen håner fiendene meg; de som spotter meg, sverger ved meg.

  • 73%

    4For mine dager svinner bort som røyk, og mine knokler brenner som en ildbrand.

    5Mitt hjerte er slått og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.

  • 72%

    15så min sjel velger kvelning, heller døden enn mine knokler.

    16Jeg er lei av det; jeg vil ikke leve evig. La meg være, for mine dager er et pust.

  • 31har ikke mennene i mitt telt sagt: «Hvem har ikke blitt mett av hans kjøtt?»

  • 30Er det urett på min tunge? Skjelner ikke ganen min det som fører til ulykke?

  • 11Alt hennes folk stønner og søker brød. De gir sine kostbare eiendeler for mat for å holde livet oppe. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.

  • 25En annen dør med bitter sjel og har ikke fått smake det gode.

  • 71%

    16Nå renner min sjel ut i meg; lidelsens dager har grepet meg.

    17Om natten gnager det i mine ben, og mine sener får ikke hvile.

  • 71%

    19Husk min nød og min hjemløshet, malurt og galle!

    20Ja, du vil sannelig huske det, og min sjel synker sammen i meg.

  • 11Også jeg: Jeg vil ikke holde munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 24Knærne mine vakler av fasten, og kroppen min er blitt mager, uten fett.

  • 1Ve meg! For jeg er blitt som ved innsamling av sommerfrukt, som etterplukket i vinhøsten. Det finnes ingen drueklase å spise; min sjel lengter etter en førstefiken.

  • Job 6:3-4
    2 vers
    70%

    3For nå er den tyngre enn havets sand; derfor ble ordene mine overilte.

    4For Den Allmektiges piler sitter i meg, min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller seg opp mot meg.

  • 3Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?

  • 18Min trøst mot sorgen svikter; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 24For mine sukk kommer før min mat, og mine klager flommer som vann.

  • 27Mine innvoller koker og roer seg ikke; nødsdagene møter meg.

  • 6Den som rører ved slikt, blir uren til kvelden og skal ikke spise av de hellige gavene før han har badet kroppen i vann.

  • 4Min ånd svinner hen i meg, mitt hjerte er lamslått i mitt indre.

  • 4Han har tæret mitt kjøtt og min hud, han har brukket mine bein.

  • 21Da mitt hjerte var bittert, og det stakk i mitt indre.

  • 69%

    9Du overga meg ikke i fiendens hånd; du satte mine føtter på et åpent sted.

    10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.

  • 69%

    15Han mettet meg med bitterhet, han lot meg drikke meg full av malurt.

    16Han knuste tennene mine med grus, han presset meg ned i aske.

  • 1Jeg er trett av mitt liv; jeg vil gi min klage fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 3Vær meg nådig, Herre, for jeg er svak. Leg meg, Herre, for knoklene mine skjelver.

  • 22Bare hans kropp kjenner smerte, og hans sjel sørger over ham.

  • 6Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske.

  • 15Sekkestrie har jeg sydd på huden min, og min verdighet har jeg senket i støvet.

  • 7Jeg er krokrygget og bøyd helt ned; hele dagen går jeg omkring i sorg.

  • 6Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden.

  • 8Jeg gjorde ende på tre hyrder i løpet av én måned. Jeg ble utålmodig med dem, og også de fikk avsky for meg.

  • 19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen mens de søkte mat for å holde livet oppe.

  • 13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.