Dommernes bok 6:15
Han svarte: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han svarte: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han sa til ham: Å, Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Se, min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Og han sa til ham: Å, Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Se, min slekt er den ringeste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
Han sa til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.'
Da sa han til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Og han sa til ham: Åh, min Herre, hvordan skal jeg redde Israel? Se, min familie er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
Han svarte: Kunst meg, Herre! Hvordan kan jeg redde Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
Han svarte: «Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den yngste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.»
Han svarte: «Å Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
Da spurte Gideon: ‘Å, min Herre, med hva skal jeg redde Israel? Se, familien min er fattig i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.’
Han svarte: «Å Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Min slekt er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
Han svarte: «Å, min herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
But Gideon said to him, 'Please, Lord, how can I save Israel? Look, my family is the weakest in Manasseh, and I am the youngest in my father's house.'
Gideon sa: Men Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den minste i min familie.
Og han sagde til ham: (Hør) mig, Herre! hvormed skal jeg frelse Israel? see, min Slægt er den ringeste i Manasse, og jeg er den Yngste i min Faders Huus.
And he said unto him, Oh my Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family is poor in Manasseh, and I am the least in my father's house.
Da sa han til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Se, min familie er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
And he said unto him, Oh my Lord, how shall I save Israel? Behold, my family is poor in Manasseh, and I am the least in my father's house.
And he said unto him, Oh my Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family is poor in Manasseh, and I am the least in my father's house.
Han sa til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den minst betydningsfulle i min fars hus.
Han svarte: ‘Å, min herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.’
Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Se, min slekt er den fattigste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
Da sa han til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den fattigste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.
But he sayde: My LORDE, wherwithall shal I delyuer Israel? Beholde, my kynred is the smallest in Manasse, & I am the leest in my fathers house?
And he answered him, Ah my Lord, whereby shal I saue Israel? beholde, my father is poore in Manasseh, and I am the least in my fathers house.
And he aunswered him: Oh Lorde, wherwith shall I saue Israel? Behold my kinred is poore in Manasses, and I am litle in my fathers house.
And he said unto him, Oh my Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family [is] poor in Manasseh, and I [am] the least in my father's house.
He said to him, Oh, Lord, with which shall I save Israel? behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
And he saith unto him, `O, my lord, wherewith do I save Israel? lo, my chief `is' weak in Manasseh, and I the least in the house of my father.'
And he said unto him, Oh, Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
And he said unto him, Oh, Lord, wherewith shall I save Israel? behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
And he said to him, O Lord, how may I be the saviour of Israel? See, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house.
He said to him, "O Lord, how shall I save Israel? Behold, my family is the poorest in Manasseh, and I am the least in my father's house."
Gideon said to him,“But Lord, how can I deliver Israel? Just look! My clan is the weakest in Manasseh, and I am the youngest in my family.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger!
13Da sa Gideon til ham: Unnskyld, herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte oss om, da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
21Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor har du da talt til meg som du har gjort?
2Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
36Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37så se: Jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det bare er dugg på fellen, mens det er tørt på hele bakken, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
6Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er ung.
7Men Herren sa til meg: Si ikke: «Jeg er ung.» For til alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt det jeg befaler deg, skal du tale.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
10Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren sammen med tjeneren din, Purah,
11så skal du høre hva de sier. Etterpå skal hendene dine styrkes, og du skal gå ned til leiren. Da gikk han ned sammen med sin tjener Purah til utkanten av forpostene i leiren.
17— han som kjempet for dere, satte livet sitt på spill og berget dere fra Midjans hånd —
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
11Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?
5Så skal du svare og si for Herren din Gud: «Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter, fåtallig som han var; men der ble han et stort, mektig og tallrikt folk.»
10Jakob sa: «Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herren, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din fødeplass, så vil jeg gjøre vel mot deg.
2Han sa til dem: Hva har jeg nå gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterplukk bedre enn Abiesers druehøst?
3Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da la deres sinne seg mot ham da han sa dette.
13Israel sa til Josef: Er ikke brødrene dine i Sikem og gjeter? Kom, jeg vil sende deg til dem. Han svarte: Her er jeg.
13Men han sa: Å, Herre, send den du vil sende!
27Han svarte: Nei, måtte Herren hjelpe deg! Hvorfra skulle jeg hjelpe deg – fra treskeplassen eller fra vinpressen?
6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.
7Da ropte israelittene til Herren på grunn av Midjan.
15Men Herren tok meg fra å følge flokken, og Herren sa til meg: Gå og profeter til mitt folk Israel.
34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»
20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en sønn han fikk i sin alderdom, en ung gutt. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
18Han svarte: Vi er på reise fra Betlehem i Juda til utkantene av fjelllandet Efraim; der er jeg fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus. Men det er ingen som tar meg inn i huset sitt.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
19Han sa: Det var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever: Hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.
5Han sa til dem: «Jeg ser på faren deres at han ikke lenger er vennlig innstilt mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.»
6«Dere vet selv at jeg med all min kraft har tjent faren deres.»
7Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mennene som slikket, vil jeg frelse dere, og jeg vil overgi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt sted.
5Da sa jeg: Herre Gud, stans, jeg ber! Hvordan skal Jakob kunne stå? For han er liten.
16Omtrent på denne tiden i morgen vil jeg sende til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folk—deres rop har nådd meg.
8Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
8Han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?
16Mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken; i dag har jeg flyktet fra slagmarken. Han sa: Hva har hendt, min sønn?
27og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»
31Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: «Jeg vil gå opp og melde fra til farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
4Men Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; forlater han ham, dør han.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.
12Hvordan skulle jeg alene kunne bære deres strev, deres byrder og deres tvister?
2Herren sa: Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hånd.