4 Mosebok 25:11
Pinehas, sønn av Elasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra israelittene ved å være brennende nidkjær for meg midt iblant dem, så jeg ikke gjorde ende på israelittene i min nidkjærhet.
Pinehas, sønn av Elasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra israelittene ved å være brennende nidkjær for meg midt iblant dem, så jeg ikke gjorde ende på israelittene i min nidkjærhet.
Pinehas, sønn av Elasar, sønn av presten Aron, har vendt min vrede bort fra israelittene, fordi han var nidkjær for min skyld blant dem, så jeg ikke gjorde ende på israelittene i min nidkjærhet.
Pinehas, sønn av Elasar, sønn av Aron, presten, har vendt min harme bort fra israelittene fordi han var nidkjær med min nidkjærhet midt iblant dem, så jeg ikke gjorde ende på israelittene i min nidkjærhet.
Pinehas, sønn av Elasar, sønn av presten Aron, har vendt min harme bort fra Israels barn, idet han brente av nidkjærhet for meg blant dem, så jeg ikke ødela Israels barn i min nidkjærhet.
'Pinehas, sønn av Elasar, barnebarn av Aron, presten, har holdt min vrede tilbake fra israelittene fordi han viste samme iver for meg blant dere, slik at jeg ikke utslettet israelittene i min iver.'
«Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn, ved å være nidkjær for min skyld blant dem, slik at jeg ikke utryddet Israels barn i min misunnelse.»
Pinehas, sønn av Eleazar, sønn av presten Aron, har avverget min vrede fra Israels barn, mens han var ivrig for min sak blant dem, så jeg ikke utryddet Israels barn i min misunnelse.
Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede fra Israels barn, fordi han var nidkjær for min vrede i deres midte, så jeg ikke utslettet Israels barn i min nidkjærhet.
'Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn ved å være nidkjær for meg blant dem, slik at jeg ikke utslettet Israels barn i min nidkjærhet.'
Phinehas, sønn av Eleazar, sønn av presten Aron, har vendt min vrede bort fra Israels barn, fordi han var nidkjær for min skyld blant dem, så jeg ikke fortærte Israels barn i min sjalusi.
Phinehas, sønn av Eleazar, sønn av Aaron presten, har stanset min vrede mot Israels barn, fordi han var iverig for min skyld blant dem, slik at jeg ikke utløste min nidkjærhet over Israels barn.
Phinehas, sønn av Eleazar, sønn av presten Aron, har vendt min vrede bort fra Israels barn, fordi han var nidkjær for min skyld blant dem, så jeg ikke fortærte Israels barn i min sjalusi.
'Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn, fordi han var nidkjær for min nidkjærhet blant dem, så jeg ikke utryddet Israels barn i min nidkjærhet.
'Phinehas son of Eleazar, the son of Aaron the priest, has turned back my wrath from the Israelites by being as zealous as I am for my honor among them, so that I did not consume the Israelites in my zeal.'
'Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron presten, har vendt bort min harme fra Israels barn ved å være nidkjær med min nidkjærhet blant dem, så jeg ikke utslettet Israels barn i min nidkjærhet.'
Pinehas, Eleasars Søn, Arons, Præstens, Søn, haver vendt min Grumhed fra Israels Børn, idet han var nidkjær med min Nidkjærhed midt iblandt dem, saa at jeg haver ikke gjort Ende paa Israels Børn i min Nidkjærhed.
Phinehas, the son of Eleazar, the son of Aaron the priest, hath turned my wrath away from the children of Israel, while he was zealous for my sake among them, that I consumed not the children of Israel in my jealousy.
Phinehas, Eleazars sønn, Arons prests sønn, har vendt min vrede bort fra Israels barn, fordi han var nidkjær for min skyld blant dem, så jeg ikke ødela Israels barn i min nidkjærhet.
Phinehas, the son of Eleazar, the son of Aaron the priest, has turned my wrath away from the children of Israel, in that he was zealous for my sake among them, that I did not consume the children of Israel in my jealousy.
Phinehas, the son of Eleazar, the son of Aaron the priest, hath turned my wrath away from the children of Israel, while he was zealous for my sake among them, that I consumed not the children of Israel in my jealousy.
«Pinhas, sønn av Eleazar, sønn av Aron presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn, fordi han var nidkjær med min nidkjærhet blant dem, slik at jeg ikke ødela Israels barn i min nidkjærhet.»
'Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn, fordi han var brennende i min nidkjærhet blant dem, så jeg ikke utslettet Israels barn i min nidkjærhet.
Pinh'as, Eleasars sønn, Arons sønnesønn, presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn, ved at han var nidkjær med min nidkjærhet blant dem, så jeg ikke utslettet Israels barn i min nidkjærhet.
Phinehas har i sin nidkjærhet for min ære vendt min vrede bort fra Israels barn, så jeg ikke utslettet dem i min harme.
Phineas the sonne of Eleazer the sonne of Aaron the preast hath turned myne anger awaye from the childern of Israel because he was gelous for my sake amonge them that I had not cosumed the childern of Israel in my gelousye.
Phineas the sonne of Eleasar the sonne of Aaron ye prest, hath turned my wrath awaie from the childre of Israel thorow his gelousy for my sake amonge them, yt I shulde not cosume the childre of Israel in my gelousy.
Phinehas the sonne of Eleazar, the sonne of Aaron the Priest, hath turned mine anger away from the children of Israel, while hee was zealous for my sake among them: therefore I haue not consumed the children of Israel in my ielousie.
Phinehes the sonne of Eleazar the sonne of Aaron the priest, hath turned myne anger away from the chyldren of Israel, whyle he was zelous for my sake among the, that I had not consumed the childre of Israel in my ielousie.
Phinehas, the son of Eleazar, the son of Aaron the priest, hath turned my wrath away from the children of Israel, while he was zealous for my sake among them, that I consumed not the children of Israel in my jealousy.
Phinehas, the son of Eleazar, the son of Aaron the priest, has turned my wrath away from the children of Israel, in that he was jealous with my jealousy among them, so that I didn't consume the children of Israel in my jealousy.
`Phinehas, son of Eleazar, son of Aaron the priest, hath turned back My fury from the sons of Israel, by his being zealous with My zeal in their midst, and I have not consumed the sons of Israel in My zeal.
Phinehas, the son of Eleazar, the son of Aaron the priest, hath turned my wrath away from the children of Israel, in that he was jealous with my jealousy among them, so that I consumed not the children of Israel in my jealousy.
Phinehas, the son of Eleazar, the son of Aaron the priest, hath turned my wrath away from the children of Israel, in that he was jealous with my jealousy among them, so that I consumed not the children of Israel in my jealousy.
Through Phinehas, and because of his passion for my honour, my wrath has been turned away from the children of Israel, so that I have not sent destruction on them all in my wrath.
"Phinehas, the son of Eleazar, the son of Aaron the priest, has turned my wrath away from the children of Israel, in that he was jealous with my jealousy among them, so that I didn't consume the children of Israel in my jealousy.
“Phinehas son of Eleazar, the son of Aaron the priest, has turned my anger away from the Israelites, when he manifested such zeal for my sake among them, so that I did not consume the Israelites in my zeal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da Pinehas, sønn av Elasar, sønn av Aron, presten, så det, reiste han seg fra forsamlingen og tok et spyd i hånden.
8Han fulgte etter Israelsmannen inn i teltet og gjennomboret dem begge, Israelsmannen og kvinnen, gjennom hennes underliv. Da stanset pesten blant israelittene.
12Derfor skal du si: Se, jeg gir ham min fredspakt.
13Den skal være for ham og for hans ætt etter ham en evig prestepakt, fordi han var nidkjær for sin Gud og gjorde soning for israelittene.
10Herren sa til Moses:
30Da sto Pinehas fram og trådte imellom, og plagen stanset.
28Og Pinhas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, stod der i de dagene og gjorde tjeneste. De sa: Skal vi igjen gå ut til kamp mot vår bror, benjaminittene, eller skal vi holde opp? Herren svarte: Dra opp, for i morgen vil jeg gi ham i din hånd.
30Da presten Pinehas og lederne for menigheten og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte ordene som Reubens og Gads sønner og Manasses sønner talte, syntes de det var godt.
31Pinehas, sønn av presten Eleasar, sa da til Reubens og Gad og Manasses sønner: I dag vet vi at Herren er i vår midte, siden dere ikke har gjort denne troløsheten mot Herren. Da har dere frelst Israels barn fra Herrens hånd.
32Så vendte presten Pinehas og lederne tilbake fra Reubens og Gad, fra Gileads land, til Kanaans land, til israelittene, og de brakte dem melding.
20Pinehas, sønn av Elasar, var tidligere leder over dem; Herren var med ham.
19For jeg gruet for den vrede og harme som Herren var så opprørt over dere med, at han ville utslette dere. Men Herren hørte på meg også denne gangen.
20Også på Aron ble Herren meget vred og ville utslette ham; men jeg ba også for Aron den gangen.
3Israel sluttet seg til Ba'al-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel.
13Israelittene sendte da presten Pinehas, sønn av Eleasar, til Reubens og Gads sønner og til halve Manasse-stammen i Gileads land,
15For Herren din Gud er en nidkjær Gud hos deg, ellers vil Herrens, din Guds, vrede flamme opp mot deg, og han vil utrydde deg fra jorden.
2Så sier Herren over hærskarene: Jeg er brennende nidkjær for Sion, ja, med stor harme er jeg nidkjær for henne.
50Ved loddkasting gav de dem disse byene fra Judas sønners stamme, fra Simeons sønners stamme og fra Benjamins sønners stamme – de byene som de nevner ved navn.
10La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
16Moses lette nøye etter syndofferbukken, og se, den var brent. Da ble han vred på Elasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
51Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann ved Kadesj i Sins ørken, fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
24For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
21Med det som ikke er Gud gjorde de meg nidkjær, med sine tomme guder krenket de meg; jeg vil gjøre dem nidkjær med et ikke-folk, med en tåpelig nasjon vil jeg egge dem til vrede.
21Da Herren hørte det, ble han harm; ild ble tent i Jakob, også vrede steg opp mot Israel.
23Han sa at han ville utrydde dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i bruddet framfor ham for å vende hans vrede bort, så den ikke ødela.
9For mitt navns skyld holder jeg min vrede tilbake, og for min æres skyld legger jeg bånd på meg for din skyld, så jeg ikke utrydder deg.
18Da ble Herren nidkjær for sitt land, og han forbarmet seg over sitt folk.
37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.
5Dere skal holde vakt over helligdommens tilsyn og over alterets tilsyn, så det ikke lenger kommer vrede over israelittene.
16Se, det var de som etter Bileams råd førte israelittene til troløshet mot Herren i saken med Peor, så plagen kom over Herrens menighet.
14Da sa engelen som talte med meg: Rop og si: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg brenner av iver for Jerusalem og for Sion, ja, med stor iver.
9Da ble Herrens vrede tent mot dem, og han dro bort.
19Jeg har gitt levittene som en gave til Aron og hans sønner blant israelittene for å utføre israelittenes tjeneste ved telthelligdommen og for å gjøre soning for israelittene, så det ikke skal komme noen plage over israelittene når de nærmer seg helligdommen.
21«Skil dere ut fra denne forsamlingen, så vil jeg gjøre ende på dem i et øyeblikk.»
13Da skal min vrede ta slutt, og jeg lar min harme få ro over dem; jeg blir roet. De skal kjenne at jeg er Herren. Jeg har talt i min nidkjærhet når jeg gjør ende på min harme mot dem.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før de hadde tygget ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en meget hard plage.
5Hvor lenge, Herre? Vil du være vred for alltid? Skal din nidkjærhet brenne som ild?
20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørte på min røst,
22Aron svarte: La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er ondsinnet.
31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
3Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren har sagt: Hos dem som er meg nær, vil jeg vise meg hellig, og for hele folkets øyne vil jeg bli æret. Og Aron tiet.
10Da ble Herrens vrede opptent den dagen, og han sverget:
2En nidkjær og hevnende Gud er HERREN; HERREN tar hevn og er full av harme. HERREN tar hevn over sine motstandere og holder fast ved sin vrede mot sine fiender.
17Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke gjorde ende på dem i ørkenen.