Salmenes bok 130:4
Men hos deg er tilgivelse, for at du skal fryktes.
Men hos deg er tilgivelse, for at du skal fryktes.
Men hos deg er det tilgivelse, for at du skal fryktes.
For hos deg er tilgivelse, for at du skal fryktes.
Men hos deg er tilgivelsen, for at du skal fryktes.
Men hos deg er det tilgivelse, slik at vi kan frykte deg.
Men hos deg er det tilgivelse, for at du skal fryktes.
Men hos deg er det tilgivelse, og derfor frykter vi deg.
Men hos deg er tilgivelse, så du kan fryktes.
Men hos deg er tilgivelsen, så du kan fryktes.
Men hos deg er tilgivelse, slik at du kan fryktes.
Men hos deg finnes tilgivelse, slik at man kan frykte deg.
Men hos deg er tilgivelse, slik at du kan fryktes.
Men hos deg er tilgivelse, derfor fryktes du.
But with You there is forgiveness, so that You may be feared.
Men hos deg er tilgivelse, så man kan frykte deg.
Men hos dig er Forladelse, paa det du maa frygtes.
But there is forgiveness with thee, that thou mayest be feared.
Men hos deg er tilgivelse, for at du kan fryktes.
But there is forgiveness with you, that you may be feared.
But there is forgiveness with thee, that thou mayest be feared.
Men hos deg er tilgivelse, derfor frykter vi deg.
Men hos deg er det tilgivelse, for at du skal fryktes.
Men hos deg er det tilgivelse, så du kan fryktes.
Men det finnes tilgivelse hos deg, så du kan fryktes.
But there is forgiveness with thee, That thou mayest be feared.
But there is forgiveness with thee, that thou mayest be feared.
But there is mercy with the, that thou mayest be feared.
But mercie is with thee, that thou mayest be feared.
For there is pardon of sinne with thee: that thou mayest be feared.
But [there is] forgiveness with thee, that thou mayest be feared.
But there is forgiveness with you, Therefore you are feared.
But with Thee `is' forgiveness, that Thou mayest be feared.
But there is forgiveness with thee, That thou mayest be feared.
But there is forgiveness with thee, That thou mayest be feared.
But there is forgiveness with you, so that you may be feared.
But there is forgiveness with you, therefore you are feared.
But you are willing to forgive, so that you might be honored.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Om du, Herre, ville holde regnskap med skyld, Herre, hvem kunne da bli stående?
2Herre, du har vist godvilje mot ditt land, du har vendt Jakobs skjebne.
3Du har tilgitt ditt folks skyld, du har dekket over all deres synder. Sela.
7Ved din trussel, Jakobs Gud, sank både vogn og hest i dyp søvn.
8Du er fryktinngytende; hvem kan stå fram for deg når din vrede flammer opp?
18Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir skyld og opprør, men lar ikke den skyldige være ustraffet. Han lar fedrenes skyld ramme barna, i tredje og fjerde slektsledd.
19Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har båret dette folket fra Egypt og til nå.
20Herren sa: Jeg tilgir, som du har sagt.
18Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelse hos den rest som er hans arv? Han holder ikke fast på sin vrede for alltid, for han har behag i miskunn.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min skyld, for den er stor.
5For du, Herre, er god og tilgivende, rik på miskunn mot alle som kaller på deg.
3Du som hører bønn, til deg kommer alle mennesker.
5Min synd gjorde jeg kjent for deg, og min skyld skjulte jeg ikke. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren. Og du tilga min syndeskyld. Sela.
4Er det på grunn av din gudsfrykt han refser deg, går han i rette med deg?
4Vask meg grundig ren for min misgjerning, og rens meg fra min synd.
4Ja, du bryter ned gudsfrykten og hindrer bønn for Gud.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
6Ved godhet og troskap sones skyld; ved frykt for Herren vender en seg bort fra det onde.
6Var ikke din gudsfrykt din trygghet, og ditt håp rettskaffenheten i dine veier?
22Omvend deg derfor fra denne ondskapen din og be Gud, så kanskje denne tanken i hjertet ditt blir tilgitt deg.
23Men du, Herre, du kjenner all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, og stryk ikke ut deres synd for ditt ansikt! La dem snuble for deg; i din vredes tid, gjør med dem.
5Vi ble alle som urene, og all vår rettferd er som et urent klesplagg. Vi visnet alle som et blad, og vår skyld fører oss bort som vinden.
1Til korlederen. En salme av David.
120Min kropp skjelver av redsel for deg, og jeg frykter for dine dommer.
1Av David. En læresalme. Salig er den som har fått sine lovbrudd tilgitt, hvis synd er dekket over.
11For som himmelen er høy over jorden, så stor er hans miskunn over dem som frykter ham.
11Tjen Herren med ærefrykt og juble med beven!
8Herren, vår Gud, du svarte dem. Du var en Gud som tilgav dem, men som også straffet deres misgjerninger.
40så de kan frykte deg alle de dager de lever i landet som du gav våre fedre.
7Du utrydder dem som taler løgn; Herren avskyr den som er blodtørstig og svikefull.
15Da kan du løfte ansiktet uten lyte; du skal stå fast og ikke være redd.
9Rens meg med isop, så blir jeg ren; vask meg, så blir jeg hvitere enn snø.
42Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.
43Du dekket deg med vrede og forfulgte oss; du drepte uten å vise medlidenhet.
5Jeg venter på Herren, min sjel venter, og jeg setter mitt håp til hans ord.
28så gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.
14Om jeg syndet, holdt du øye med meg, og fra min skyld frikjenner du meg ikke.
4Se, slik blir den mannen velsignet som frykter Herren.
18Se min nød og min møye, og tilgi alle mine synder.
4Herren støtter ham på sykeleiet; du forvandler hele hans leie i hans sykdom.
11Hvem var det du gruet for og fryktet, siden du løy? Meg husket du ikke og la det ikke på hjertet. Var det fordi jeg tidde, og det lenge, at du ikke fryktet meg?
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres skyld, for vi har syndet mot deg.
39Ta bort min vanære som jeg frykter, for dine dommer er gode.
4Vit at Herren har utvalgt den trofaste for seg; Herren vil høre når jeg roper til ham.
24Tukt meg, HERRE, men med rette, ikke i din vrede, så du ikke gjør meg til intet.
11Hvem kjenner styrken i din vrede? Slik en har grunn til å frykte deg, slik er din harme.
4Gjør Herren stor sammen med meg, la oss opphøye hans navn sammen.
15Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet.
7Israel, sett ditt håp til Herren! For hos Herren er miskunn, og hos ham er rikelig forløsning.
7Minnes ikke ungdommens synder og mine overtredelser. Kom meg i hu etter din trofaste kjærlighet, for din godhets skyld, Herre.