Verse 7

En tid for å splitte, og en tid for å sy; en tid for å være stille, og en tid for å snakke;

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

  • Språkflyt - God

    Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - God

    De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

  • Flyt med omliggende vers - God

    Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

Referenced Verses

  • Amos 5:13 : 13 Derfor skal den kloke være stille i denne tiden; for det er en ond tid.
  • 1 Mos 37:29 : 29 Og Ruben kom tilbake til brønnen; og, se, Josef var ikke der; og han rev i klærne sine.
  • 1 Mos 37:34 : 34 Og Jakob rev klærne sine, og tok sekk over hoftene, og sørget for sønnen sin i mange dager.
  • 1 Mos 44:18 : 18 Da kom Juda nær til ham og sa: Å min herre, tillat meg å si et ord i min herres ører, la ikke sinnet ditt brenne mot meg, for du er som farao.
  • 1 Mos 44:34 : 34 For hvordan skal jeg dra opp til min far, uten at gutten er med meg? Frykter jeg for å se den ulykke som skal komme over min far.
  • 1 Sam 19:4-5 : 4 Og Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David; for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært gode for deg:" 5 For han satte livet på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel; du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
  • 1 Sam 25:24-44 : 24 Og falt for føttene hans og sa: På meg, min herre, la denne uretten komme over meg: og la din tjenestekvinne få tale i din påhør, og hør ordene hennes. 25 La ikke min herre, jeg ber deg, akte på denne Belial-mannen, Nabal; for som navnet hans er, slik er han; Nabal er hans navn, og dårskap er med ham; men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene til min herre, som du sendte. 26 Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, fordi Herren har forhindret deg fra å komme og utgyte blod, og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre, være som Nabal. 27 Og nå, denne velsignelsen som din tjenestekvinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre. 28 Jeg ber deg, tilgi overtredelsen til din tjenestekvinne; for Herren vil helt sikkert gi min herre et varig hus; fordi min herre kjemper Herrens strider, og ondskap har ikke blitt funnet i deg i alle dine dager. 29 Likevel er det en mann som har reist seg for å forfølge deg og søke sjelen din; men sjelen til min herre skal være trygt i livet sammen med Herren din Gud; og sjelene til dine fiender skal han kaste ut som med en slynge. 30 Og det skal skje, når Herren har gjort med min herre i samsvar med alt det gode han har talt om deg, og har utnevnt deg til hersker over Israel; 31 At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne. 32 Og David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg: 33 Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har holdt meg denne dagen fra å komme for å utgyte blod, og fra å hevne meg selv med min egen hånd. 34 For sannelig, så sant Herren Gud av Israel lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet imot meg, så ville ikke Nabal vært i live til morgenlyset, ingen som urinerer mot muren. 35 Så David tok imot av hånden hennes det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Dra opp i fred til ditt hus; se, jeg har hørt stemmen din og akseptert deg. 36 Og Abigail kom til Nabal; og se, han holdt en fest i huset sitt, som en kongefest; og Nabals hjerte var glad i ham, for han var meget beruset; derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgenløsningen. 37 Men om morgenen, da vinen var ute av Nabal, og kona hans hadde fortalt ham om dette, døde hjertet hans innenfor ham, og han ble som en stein. 38 Og det skjedde omtrent ti dager etter, at Herren slo Nabal, så han døde. 39 Og da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har tatt opp min sak fra Nabals hånd og har holdt sin tjener borte fra ondt; for Herren har gjengjeldt Nabals ondskap over hans eget hode. Og David sendte bud til Abigail for å ta henne til seg som kone. 40 Og da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David sendte oss til deg for å ta deg til ham som kone. 41 Og hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener for å vaske føttene til tjenestene til min herre. 42 Og Abigail skyndte seg, og reiste seg, og red på et esel, med fem unge kvinner av hennes som fulgte etter henne; og hun fulgte budene til David og ble hans kone. 43 David tok også Ahinoam fra Jezreel; og de var også begge hans koner. 44 Men Saul hadde gitt datteren sin Michal, Davids kone, til Phalti, sønn av Laish, som var fra Gallim.
  • 2 Sam 1:11 : 11 Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
  • 2 Sam 3:31 : 31 Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.
  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, la sekk på kroppen, og fastet; så la han seg i sekken og beveget seg stille rundt.
  • 2 Kong 5:7 : 7 Og da kongen av Israel hadde lest brevet, rev han sine klær og sa: «Er jeg Gud, som kan gi liv eller ta liv, at denne mannen sender til meg for at jeg skal helbrede en mann fra hans spedalskhet? Tenk over dette, og se hvordan han prøver å skape en anledning til konflikt med meg.»
  • 2 Kong 6:30 : 30 Og da kongen hørte ordene fra kvinnen, rev han klærne sine; han gikk forbi muren, og folket så, og, se, han hadde sekk under klærne.
  • Est 4:13-14 : 13 Da beordret Mordekai at de skulle svare Esther: Tenk ikke at du vil unnslippe i kongens hus mer enn alle jødene. 14 For hvis du holder deg helt stille på denne tiden, vil redning og frelse komme til jødene fra et annet sted; men du og ditt fars hus vil bli ødelagt; og hvem vet om ikke du har kommet til kongedømmet for en slik tid som denne?
  • Est 7:4 : 4 For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og ødelagt. Men hvis vi bare hadde vært solgt som slaver, ville jeg ikke sagt noe, selv om fienden ikke kunne hindre kongens skade.
  • Job 2:13 : 13 Så satte de seg ned med ham på bakken i syv dager og syv netter, og ingen sa noe til ham; for de så at hans sorg var stor.
  • Job 32:4-9 : 4 Nå hadde Elihu ventet på at Job skulle tale, for de var eldre enn ham. 5 Da Elihu så at de tre mennene ikke svarte, ble han opprørt. 6 Elihu, Barachel sin sønn fra Buz, svarte og sa: Jeg er ung, og dere er gamle; derfor var jeg redd og turte ikke å si hva jeg tenkte. 7 Jeg sa: Dager skal tale, og et mangeårig liv skal lære visdom. 8 Men det er en ånd i mennesket, og inspirasjonen fra den Allmektige gir dem forståelse. 9 Store menn er ikke alltid vise; ei heller forstår de eldre alltid rettferd. 10 Derfor sa jeg: Hør på meg; jeg vil også dele min mening. 11 Se, jeg ventet på at dere skulle komme med ord; jeg lyttet til det dere sa, mens dere fant ut hva dere skulle si. 12 Ja, jeg lyttet til dere, men ingen av dere overbeviste Job eller svarte på det han sa. 13 Slik at dere ikke skal si: Vi har funnet visdom: Gud straffer ham, ikke mennesket. 14 Nå har han ikke rettet sine ord mot meg; ei heller vil jeg svare ham med deres ord. 15 De ble forundret og svarte ikke mer; de holdt opp med å tale. 16 Da jeg hadde ventet, siden de ikke talte mer, sa jeg: Jeg vil også svare; jeg vil dele min mening. 17 sa jeg: Jeg vil også svare; jeg vil også dele min mening. 18 For jeg er full av tanker; ånden i meg presser meg. 19 Se, magen min føles som vin uten å slippe ut; den er klar til å briste like som nye vinsekker. 20 Jeg vil tale, for at jeg må bli forfrisket: jeg vil åpne leppene mine og svare. 21 La meg ikke, jeg ber dere, akseptere noen menneske på grunn av hans person; ei heller gi smigrende titler til mennesker. 22 For jeg vet ikke hvordan jeg skal gi smigrende titler; hvis jeg gjorde det, ville min skaper snart ta meg bort.
  • Sal 39:2 : 2 Jeg var stille og sa ikke noe, selv om det var gode ting; min indre sorg kom frem.
  • Ordsp 24:11-12 : 11 Hvis du avstår fra å redde dem som er dømt til døden, og dem som er klare til å bli drept, 12 hvis du sier: Se, vi visste ikke; vurderer ikke han som veier hjertene dette? Og han som beskytter sjelen din, vet ikke han dette? Skal ikke han dømme enhver etter sine gjerninger?
  • Ordsp 31:8-9 : 8 Åpne din munn for de som ikke kan tale, for alle som lider. 9 Åpne din munn, døm rettferdig, og tal for de fattige og trengende.
  • Jes 36:21 : 21 Men de holdt kjeft og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: Si ikke noe til ham.
  • Jer 8:14 : 14 Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, og la oss dra inn i de befestede byene, og la oss være stille der; for Herren vår Gud har fått oss til å tie, og gitt oss bittert vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
  • Jer 36:24 : 24 Likevel ble de ikke redde, og ingen rev sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
  • Klag 3:28 : 28 Han sitter alene og er stille, fordi han har båret åket.
  • Joel 2:13 : 13 Åpne hjertet deres, og ikke klærne deres, og vend dere til Herren deres Gud;
  • Amos 8:3 : 3 Og sangene i tempelet vil bli til klager på den dagen, sier Herren Gud; det skal være mange døde legemer overalt; de skal bli kastet ut i stillhet.
  • Mika 7:5 : 5 Sett ikke din lit til en venn, ha ikke tillit til en leder; hold munnen lukket for henne som ligger i ditt fang.
  • Luk 19:37-40 : 37 Og da han nærmet seg, selv nå ved nedstigningen til Oliebjerget, begynte hele mengden av disipler å glede seg og prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerninger de hadde sett; 38 og sa: «Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste.» 39 Og noen av fariseerne fra mengden sa til ham: «Mester, irettesett dine disipler.» 40 Og han svarte og sa til dem: «Jeg sier dere, at om disse skulle tie, ville steinene straks rope ut.»
  • Apg 4:20 : 20 For vi kan ikke annet enn tale om de ting vi har sett og hørt.
  • Apg 9:39 : 39 Da stod Peter opp og gikk med dem. Og da han kom, førte de ham inn i det øverste rommet; og alle enker sto rundt og gråt, og viste frem klærne og kappen som Dorcas hadde laget mens hun var med dem.