Verse 24

De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

• NT, oversatt fra gresk

  De gikk til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under! Men han reiste seg og talte strengt til vinden og til bølgene, og de stilnet, og det ble ro.

• Norsk King James

  Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

• o3-mini KJV Norsk

  Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.

• gpt4.5-preview

  De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The disciples went to Him and woke Him up, saying, "Master, Master, we’re going to drown!" He got up, rebuked the wind and the raging waters, and they subsided, and it became calm.

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.

• Original Norsk Bibel 1866

  Da traadte de til ham, og vakte ham op og sagde: Mester! Mester! vi forgaae. Men han stod op og truede Vinden og Vandets Bølger; og de lagde sig, og det blev blikstille.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• KJV 1769 norsk

  Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• King James Version 1611 (Original)

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• Norsk oversettelse av Webster

  De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And they went to him and awoke him sayinge: Master Master we are loost. Then he arose and rebuked the wynde and the tempest of water and they ceased and it wexed calme.

• Coverdale Bible (1535)

  Then wete they vnto him, and waked him vp, & sayde: Master master, we perishe. Then he arose, and rebuked the wynde, and the tepest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

• Geneva Bible (1560)

  Then they went to him, and awoke him, saying, Master, Master, we perish; he arose, and rebuked the winde, and the waues of water: and they ceased, and it was calme.

• Bishops' Bible (1568)

  And they came to hym, and awoke hym, saying: Maister, Maister, we are lost. Then he arose, and rebuked the wynde, & the tempest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

• Authorized King James Version (1611)

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• Webster's Bible (1833)

  They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And having come near, they awoke him, saying, `Master, master, we perish;' and he, having arisen, rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and there came a calm,

• American Standard Version (1901)

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• Bible in Basic English (1941)

  Then they came to him and, awaking him out of his sleep, said, Master, Master, destruction is near. And he, when he was awake, gave orders to the wind and the rolling waves, and the storm came to an end, and all was calm.

• World English Bible (2000)

  They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

• NET Bible® (New English Translation)

  They came and woke him, saying,“Master, Master, we are about to die!” So he got up and rebuked the wind and the raging waves; they died down, and it was calm.

Referenced Verses

• Sal 65:7 : 7 Han som grunnfester fjellene med sin styrke, ikledd kraft.
• Luk 4:39 : 39 Og han sto over henne og truet feberen, og den forlot henne. Umiddelbart sto hun opp og tjente dem.
• 2 Kor 1:9-9 : 9 Ja, vi hadde den dødsdom i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, som oppreiser de døde. 10 Han som fridde oss fra en så stor en dødsfare og frier oss; og til ham har vi håpet om at han også vil fri oss i fremtiden,
• Luk 5:5 : 5 Simon svarte: "Mester, vi har strevd hele natten uten å få noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene."
• Joh 2:2-6 : 2 Jesus og disiplene hans var også invitert til bryllupet. 3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: 'De har ikke mer vin.' 4 Jesus svarte henne: 'Hva har jeg med det å gjøre, kvinne? Min tid er ennå ikke kommet.' 5 Hans mor sa til tjenerne: 'Gjør hva han sier til dere.' 6 Der var det seks steinkar som ble brukt til renselsen etter jødisk skikk, hvert med plass til to eller tre anker.
• Sal 69:1-2 : 1 Til korlederen: til sangen «Liljer», av David. 2 Frels meg, Gud, for vannet har nådd meg til halsen.
• Sal 104:6-9 : 6 Dypet dekket den som et klesplagg, vannet sto over fjellene. 7 For ditt refsende ord flyktet vannet; ved lyden av din torden forsvant det. 8 Fjell hevet seg, daler sank til stedet du grunnfestet for dem. 9 Du satte en grense de ikke skal overskride, så de aldri mer dekker jorden.
• Sal 107:25-29 : 25 Han talte, og han vakte stormen som løftet opp bølgene. 26 De steg opp til himmelen, de sank ned i dypet; deres sjel smeltet bort i nød. 27 De ravet og tumlet som en drukken mann, og all deres visdom var borte. 28 Så ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler. 29 Han stillet stormen, så bølgene la seg.
• Sal 116:3-4 : 3 Dødens bånd omringet meg, og dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: «Å, Herre, redd min sjel!»
• Sal 142:4-5 : 4 Når min ånd blir overveldet i meg, kjenner du min sti. På den vei jeg vandrer, har de lagt en felle for meg. 5 Vend deg mot høyre og se, der er det ingen som bryr seg om meg. Det er ingen tilflukt for meg, ingen søker etter min sjel.
• Jes 50:2 : 2 Hvorfor var det ingen som svarte når jeg kom, når jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel gjør jeg havet øde, jeg gjør elvene til ørken, deres fisk råtner av mangel på vann og dør av tørst.
• Jer 5:22 : 22 Skulle dere ikke frykte meg? sier Herren. Skulle dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som grense for havet, en evig lov som det ikke kan overtre? Selv om bølgene bruser, kan de ikke seire; selv om de bruser, kan de ikke gå over.
• Klag 3:54-56 : 54 Vann steg over hodet mitt, jeg sa: Jeg er fortapt. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra den dypeste grop. 56 Du hørte min stemme, skjul ikke ditt øre fra min lettelse, fra mitt rop.
• Nah 1:4 : 4 Han refser havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han øde. Basan og Karmel visner, og Libanons blomstring visner bort.
• Matt 14:30 : 30 Men da han så den sterkeste vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»