Verse 24

Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

• NT, oversatt fra gresk

  De gikk til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under! Men han reiste seg og talte strengt til vinden og til bølgene, og de stilnet, og det ble ro.

• Norsk King James

  Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille.

• KJV/Textus Receptus til norsk

  De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.

• gpt4.5-preview

  De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  The disciples went to Him and woke Him up, saying, "Master, Master, we’re going to drown!" He got up, rebuked the wind and the raging waters, and they subsided, and it became calm.

• biblecontext

  { "verseID": "Luke.8.24", "source": "Προσελθόντες δὲ, διήγειραν αὐτόν, λέγοντες, Ἐπιστάτα, ἐπιστάτα, ἀπολλύμεθα. Ὁ δὲ ἐγερθεὶς, ἐπετίμησεν τῷ ἀνέμῳ καὶ τῷ κλύδωνι τοῦ ὕδατος: καὶ ἐπαύσαντο, καὶ ἐγένετο γαλήνη.", "text": "*Proselthontes* *de*, *diēgeiran* him, *legontes*, *Epistata*, *epistata*, *apollymetha*. He *de* *egertheis*, *epetimēsen* the *anemō* and the *klydōni* of the *hydatos*: and *epausanto*, and *egeneto* *galēnē*.", "grammar": { "*Proselthontes*": "aorist active participle, nominative masculine plural - having come to/approached", "*de*": "postpositive conjunction - but/and/now", "*diēgeiran*": "aorist active indicative, 3rd person plural - they aroused/awakened", "*legontes*": "present active participle, nominative masculine plural - saying", "*Epistata*": "vocative masculine singular - Master/Teacher", "*apollymetha*": "present middle indicative, 1st person plural - we are perishing/being destroyed", "*egertheis*": "aorist passive participle, nominative masculine singular - having been awakened/raised", "*epetimēsen*": "aorist active indicative, 3rd person singular - rebuked/commanded", "*anemō*": "dative masculine singular - to the wind", "*klydōni*": "dative masculine singular - to the wave/surge", "*hydatos*": "genitive neuter singular - of water", "*epausanto*": "aorist middle indicative, 3rd person plural - they ceased/stopped", "*egeneto*": "aorist middle indicative, 3rd person singular - became/came to be", "*galēnē*": "nominative feminine singular - calm/tranquility" }, "variants": { "*Proselthontes*": "having come to/approached/came forward", "*diēgeiran*": "aroused/awakened/roused completely", "*Epistata*": "Master/Teacher/Commander", "*apollymetha*": "we are perishing/being destroyed/dying", "*egertheis*": "having been awakened/raised/gotten up", "*epetimēsen*": "rebuked/commanded/censured severely", "*klydōni*": "wave/surge/billowing", "*epausanto*": "ceased/stopped/desisted", "*galēnē*": "calm/tranquility/stillness" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.

• Original Norsk Bibel 1866

  Da traadte de til ham, og vakte ham op og sagde: Mester! Mester! vi forgaae. Men han stod op og truede Vinden og Vandets Bølger; og de lagde sig, og det blev blikstille.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• KJV 1769 norsk

  Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• Norsk oversettelse av Webster

  De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And they went to him and awoke him sayinge: Master Master we are loost. Then he arose and rebuked the wynde and the tempest of water and they ceased and it wexed calme.

• Coverdale Bible (1535)

  Then wete they vnto him, and waked him vp, & sayde: Master master, we perishe. Then he arose, and rebuked the wynde, and the tepest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

• Geneva Bible (1560)

  Then they went to him, and awoke him, saying, Master, Master, we perish; he arose, and rebuked the winde, and the waues of water: and they ceased, and it was calme.

• Bishops' Bible (1568)

  And they came to hym, and awoke hym, saying: Maister, Maister, we are lost. Then he arose, and rebuked the wynde, & the tempest of water, and they ceassed, and it waxed calme.

• Authorized King James Version (1611)

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• Webster's Bible (1833)

  They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And having come near, they awoke him, saying, `Master, master, we perish;' and he, having arisen, rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and there came a calm,

• American Standard Version (1901)

  And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.

• Bible in Basic English (1941)

  Then they came to him and, awaking him out of his sleep, said, Master, Master, destruction is near. And he, when he was awake, gave orders to the wind and the rolling waves, and the storm came to an end, and all was calm.

• World English Bible (2000)

  They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.

• NET Bible® (New English Translation)

  They came and woke him, saying,“Master, Master, we are about to die!” So he got up and rebuked the wind and the raging waves; they died down, and it was calm.

Referenced Verses

• Sal 65:7 : 7 Han som stiller havets larm, bølgenes bråk og folkenes tumult.
• Luk 4:39 : 39 Han sto over henne, befalte feberen, og den forlot henne; straks sto hun opp og tjeneste for dem.
• 2 Kor 1:9-9 : 9 men vi bar en dom om død over oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde. 10 Han som befriet oss fra en så stor død og fortsatt befrier oss, han som vi stoler på vil befri oss igjen.
• Luk 5:5 : 5 Simon svarte: «Mester, vi har jobbet hele natten og fått ingenting, men etter ditt ord vil jeg senke nettene.»
• Joh 2:2-6 : 2 Jesus og disiplene hans var også innbudte til bryllupet. 3 Da de fikk slutt på vinen, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» 4 Jesus svarte henne: «Kvinne, hva har det med meg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet.» 5 Hans mor sa til tjenerne: «Gjør alt det han påbyr dere.» 6 Der var det seks steinkrukker, som ble brukt til jødenes rituelle renselse, og hver av dem rommet to eller tre mål.
• Sal 69:1-2 : 1 Fre meg, o Gud; for vannene har strømmet inn i min sjel. 2 Jeg synker ned i dyp gjørme, der det ikke finnes fast grunn; jeg har nådd dype vann, hvor flomene oversvømmer meg.
• Sal 104:6-9 : 6 Du kledde jorden i dypet som med et klede; vannene lå over fjellene. 7 Ved ditt forvarsel flyktet de; ved lyden av tordenen din skyndte de seg bort. 8 De går opp langs fjellene og ned gjennom dalene til det stedet du har bestemt for dem. 9 Du har satt en grense, så de ikke kan passere den, og slik at de ikke vender tilbake for å omslutte jorden.
• Sal 107:25-29 : 25 For han befaler og vekker den stormfulle vinden, som får bølgene til å løfte seg. 26 De stiger opp mot himmelen og faller så ned i dypet; deres sjeler svikter av nød. 27 De vakler hit og dit, snubler som en beruset, og vet ikke lenger hva de skal gjøre. 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av sine trengsler. 29 Han gjorde stormen stille, slik at bølgene roet seg.
• Sal 116:3-4 : 3 Dødsens sorg omga meg, og helvetes pine grep tak i meg: jeg fant trengsel og sorg. 4 Da ropte jeg på Herrens navn; Å Herre, jeg ber deg, frels min sjel.
• Sal 142:4-5 : 4 Jeg så mot min høyre hånd, og der var ingen som kjente meg; min tilflukt sviktet, og ingen brydde seg om min sjel. 5 Jeg ropte til deg, HERRE, og sa: Du er min tilflukt og min andel i de levendes land.
• Jes 50:2 : 2 Hvorfor, da jeg kom, var det ingen der? Da jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd så kort at jeg ikke kan frelse, eller mangler jeg kraft til å redde? Se, ved min irettesettelse tørker jeg havet opp og forvandler elvene til en ødemark; deres fisk råtner, fordi vannet svikter, og de dør av tørst.
• Jer 5:22 : 22 Frykter dere meg ikke? sier Herren. Skal dere ikke skjelve i min nærhet, som har satt sanden som grense for havet med en evig bestemmelse, slik at den ikke kan overskrides? Og selv om bølgene raser, kan de ikke vinne fram; selv om de buldrer, kan de ikke passere det!
• Klag 3:54-56 : 54 Vann strømmet over hodet mitt; da sa jeg: 'Jeg er avskåret.' 55 Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet. 56 Du har hørt min stemme; ikke lukk øret for min pust og mitt rop.
• Nah 1:4 : 4 Han formaner havet og lar det tørke ut, og han tørker alle elver; Bashan avtar, og Karmel, og Libanons blomstring mister kraft.
• Matt 14:30 : 30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og idet han begynte å synke, ropte han: «Herre, frels meg!»