Klagesangene 5:1
Husk, Herre, hva som har hendt oss, se nøye og legg merke til vår vanære.
Husk, Herre, hva som har hendt oss, se nøye og legg merke til vår vanære.
Husk, Herre, hva som har rammet oss; se og legg merke til vår vanære.
HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
Herre, husk hva som har skjedd med oss; se, se på vår fornedrelse.
Herre, husk hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: se og legg merke til vår skam.
Herre, husk hva som har skjedd oss, se på vår vanære.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss. Se, og legg merke til vår vanære.
Herre, husk hva som har rammet oss! Se på vår vanære.
Huske, Herre, hva som har rammet oss; betrakt og se vår vanære.
Herre, husk hva som har rammet oss! Se på vår vanære.
Herre, husk hva som har skjedd med oss, se og legg merke til vår vanære.
Remember, LORD, what has happened to us; look and see our disgrace.
Herre, husk hva som har hendt oss. Se, og legg merke til vår vanære!
Herre! kom ihu, hvad der er skeet os, sku og see vor Forhaanelse.
Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: se og legg merke til vår vanære.
Remember, O LORD, what has come upon us; consider and behold our disgrace.
Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: Se ned og se vår vanære.
Husk, å Herre, hva som har hendt oss: Se og merk deg vår vanære.
Herre, husk hva som har skjedd med oss: se vår skam.
Remember,{H2142} O Jehovah,{H3068} what is come upon us: Behold,{H7200} and see{H7200} our reproach.{H2781}
Remember{H2142}{(H8798)}, O LORD{H3068}, what is come upon us: consider{H5027}{(H8685)}, and behold{H7200}{(H8798)} our reproach{H2781}.
Call to remebraunce (O LORDE) what we haue suffred, cosidre and se oure cofucion.
Remember, O Lorde, what is come vpon vs: consider, and behold our reproche.
Call to remembraunce (O Lorde) what we haue suffred, consider and see our confusion.
¶ Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.
Remember, Yahweh, what has come on us: Look, and see our reproach.
Remember, O Jehovah, what is come upon us: Behold, and see our reproach.
Remember, O Jehovah, what is come upon us: Behold, and see our reproach.
Keep in mind, O Lord, what has come to us: take note and see our shame.
Remember, Yahweh, what has come on us: Look, and see our reproach.
The People of Jerusalem Pray: O LORD, reflect on what has happened to us; consider and look at our disgrace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Vår arv har blitt gitt til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Vi er blitt foreldreløse uten far, våre mødre er som enker.
50 Husk, Herre, de hånende ordene fra dine tjenere, jeg har båret i mitt indre alle folkets strider,
8 Husk ikke våre forfedres synder mot oss, skynd deg, la din miskunn komme oss i møte, for vi er blitt svært svake.
51 Vi har blitt skamfulle, for vi har hørt hån, vår skam har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i Herrens helligdom.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, forlatt oss gjennom lang tid?
21 Før oss tilbake til deg, Herre, så vi kan vende om. Forny våre dager som i fordums tid.
22 Har du virkelig forkastet oss? Er din vrede mot oss svært stor?
3 Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er blitt fylt med forakt.
15 Du, Du vet, Herre, husk meg og se til meg. Ta hevn for meg over mine forfølgere. I din langmodighet, la meg ikke gå til grunne. Husk at jeg har båret vanære for din skyld.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre forfedres misgjerning, for vi har syndet mot deg.
21 Forakt oss ikke for ditt navns skyld, vanær ikke din herlighetstrone. Husk og bryt ikke din pakt med oss.
24 Hvorfor skjuler du ansiktet ditt? Hvorfor glemmer du vår nød og undertrykkelse?
25 For vår sjel er bøyd ned til støvet, vår kropp klynger seg til jorden.
16 På grunn av stemmen til en som krenker og håner, på grunn av en fiende og en hevngjerrig.
17 Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke sviktet din pakt.
18 Husk dette — en fiende har hånet Herren, og et uforstandig folk har foraktet ditt navn.
4 Vi har blitt til spott for våre naboer, en hån og latter for dem rundt oss.
1 En sang ved festreisene. Husk, Herre, hva David måtte lide.
11 Se hvordan de nå vil gjengjelde oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss å eie.
16 Kronen har falt fra vårt hode, ve oss, for vi har syndet.
17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øyne mørke.
13 Som det er skrevet i Moseloven, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke formildet Herren vår Guds åsyn, ved å vende oss fra vår misgjerning og handle etter din sannhet.
14 Herren har voktet over ulykken og brakt den over oss, for han er rettferdig, Herren vår Gud, i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, du som tok ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd, og skapte deg et navn som er så den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet urett.
16 Å, Herre, i samsvar med all din rettferdighet, la din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. Fordi våre synder og våre fedres synder har Jerusalem og ditt folk blitt til spott blant alle våre naboer.
4 Hør, vår Gud, for vi er blitt foraktet. Vend deres spott tilbake på deres eget hode, og gi dem til plyndring i fangenskapets land.
9 Vær ikke rasende, Herre, og husk ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
4 Husk meg, Herre, med din nåde mot ditt folk, ta vare på meg med din frelse.
12 Gjengjeld våre naboer syvfold deres hån mot deg, Herre.
7 Hos deg, Herre, er rettferdigheten, mens vi har ansikter fulle av skam, slik som denne dag, både Judas folk og Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær, og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.
8 Å, Herre, vi står der med skam, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
6 Husk din barmhjertighet, Herre, og dine velgjerninger, som er fra evighet.
7 Minnes ikke min ungdoms synder og mine overtredelser, men etter din nåde kom meg i hu, for din godhets skyld, Herre.
5 Og nå sier Herren, Allhærs Gud: Legg merke til hvordan dere lever.
45 Du har gjort oss til avfall og vrakgods blant folkene.
13 Og etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, for du, vår Gud, har hindret straffen for våre synder og har gitt oss en slik flukt,
22 Reis deg, Gud, før din sak, husk din forakt fra en dåre hele dagen.
7 Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag, og på grunn av våre synder ble vi, våre konger og våre prester, gitt i hendene på landets konger, til sverd, fangenskap, plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.
13 Vend tilbake, Herre, hvor lenge? Omvend deg til dine tjenere.
13 Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og skam for de som omgir oss.
20 Hvis vi har glemt navnet på vår Gud og strakt ut hendene til en fremmed gud,
9 Hennes urenhet er i skjørtene hennes. Hun husket ikke sin skjebne, og hun falt forferdelig. Ingen gir henne trøst. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg gjeldende.
11 Hennes folk sukker etter brød, de har gitt bort sine verdifulle ting for mat for å styrke kroppen. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
1 Til sangmesteren. – ‘Om vitnesbyrdets lilje,’ en hemmelig skatt av David, for å lære, i sin strid med Aram-Naharaim, og med Aram-Zoba, da Joab vendte tilbake og slo Edom i Saltdalen – tolv tusen. Gud, du hadde forlatt oss, du hadde brutt oss ned – du var vred! – men du vender tilbake til oss.
12 For våre overtredelser er blitt mange for Deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
8 Husk dette, og vis dere som menn, Vend tilbake, dere overtredere, til hjertet.
20 Forkynn dette i Jakobs hus, og la dette bli hørt i Juda, og si:
12 For dette vil du holde deg tilbake, Herre? Du forblir taus og plager oss voldsomt!
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens tabernakel, og snudd ryggen til.