Verse 17
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Spar folket ditt, Herre, gi ikke din arv til skjensel, så folkeslagene hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Quality Checks
- Oversettelseskvalitet - Utmerket
Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.
- Språkflyt - Utmerket
Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.
Other Translations
GT, oversatt fra Hebraisk
Mellom forhallen og alteret, la prestene gråte, Herrens tjenere. La dem si: «Spare ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til hån, til å bli hersket over av folkene. Hvorfor skulle folkene si: Hvor er deres Gud?»
Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Norsk King James
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forgården og alteret; la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til spott, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Modernisert Norsk Bibel 1866
Prestene, Herrens tjenere, skal gråte mellom forhallen og alteret, og de skal si: Herre, spar ditt folk, og gi ikke din arv til skjensel, slik at hedningene hersker over dem; hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Skån ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til spott og til en bespottelse blant folkene. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
o3-mini KJV Norsk
La prestene, Herrens tjenere, sørge ved inngangen til alteret, og la dem rope: «Skån ditt folk, Herre, og la ikke din arv bli til skamme, så hedninger ikke hersker over dem! Hvorfor skulle de da spørre: ‘Hvor er deres Gud?’»
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’
Linguistic Bible Translation from Source Texts
Let the priests, who minister before the LORD, weep between the portico and the altar. Let them say, 'Spare your people, LORD. Do not make your heritage an object of scorn, a byword among the nations. Why should they say among the peoples, “Where is their God?”'
biblecontext
{ "verseID": "Joel.2.17", "source": "בֵּ֤ין הָאוּלָם֙ וְלַמִּזְבֵּ֔חַ יִבְכּוּ֙ הַכֹּ֣הֲנִ֔ים מְשָׁרְתֵ֖י יְהוָ֑ה וְֽיֹאמְר֞וּ ח֧וּסָה יְהוָ֣ה עַל־עַמֶּ֗ךָ וְאַל־תִּתֵּ֨ן נַחֲלָתְךָ֤ לְחֶרְפָּה֙ לִמְשָׁל־בָּ֣ם גּוֹיִ֔ם לָ֚מָּה יֹאמְר֣וּ בָֽעַמִּ֔ים אַיֵּ֖ה אֱלֹהֵיהֶֽם׃", "text": "Between the-*ʾûlām* and-to-the-*mizbēaḥ* *yibkû* the-*kōhănîm* *meshāretê* *YHWH* and-*yōʾmerû* *ḥûsâ* *YHWH* upon-*ʿammekha* and-not-*tittēn* *naḥălātekha* to-*ḥerpâ* to-rule-in-them *gôyim* to-what *yōʾmerû* among-the-*ʿammîm* where *ʾĕlōhêhem*.", "grammar": { "*ʾûlām*": "masculine singular noun with definite article - the porch/vestibule", "*mizbēaḥ*": "masculine singular noun with definite article - the altar", "*yibkû*": "qal imperfect jussive, 3rd person masculine plural - let them weep", "*kōhănîm*": "masculine plural noun with definite article - the priests", "*meshāretê*": "piel participle, masculine plural construct - ministers of/servants of", "*YHWH*": "proper noun - divine name", "*yōʾmerû*": "qal imperfect jussive, 3rd person masculine plural - let them say", "*ḥûsâ*": "qal imperative, 2nd person masculine singular - spare/have pity", "*ʿammekha*": "masculine singular noun with 2nd person masculine singular suffix - your people", "*tittēn*": "qal imperfect jussive, 2nd person masculine singular - let you give", "*naḥălātekha*": "feminine singular noun with 2nd person masculine singular suffix - your inheritance", "*ḥerpâ*": "feminine singular noun - reproach/disgrace", "*gôyim*": "masculine plural noun - nations/gentiles", "*yōʾmerû*": "qal imperfect, 3rd person masculine plural - they say", "*ʿammîm*": "masculine plural noun with definite article - the peoples", "*ʾĕlōhêhem*": "masculine plural noun with 3rd person masculine plural suffix - their God" }, "variants": { "*ʾûlām*": "porch/vestibule/entrance hall", "*mizbēaḥ*": "altar/place of sacrifice", "*yibkû*": "let them weep/cry", "*kōhănîm*": "priests/officiants", "*meshāretê*": "ministers of/servants of/attendants of", "*yōʾmerû*": "let them say/speak", "*ḥûsâ*": "spare/have pity/have compassion", "*tittēn*": "let you give/deliver/hand over", "*naḥălātekha*": "your inheritance/heritage/possession", "*ḥerpâ*": "reproach/disgrace/shame/taunt" } }
Original Norsk Bibel 1866
Præsterne, Herrens Tjenere, skulle græde imellem Forhuset og Alteret, og de skulle sige: Herre! spar dit Folk, og giv ikke din Arv til Skjændsel, at Hedningerne skulle herske over dem; hvorfor skulle de sige iblandt Hedningerne: Hvor er deres Gud?
King James Version 1769 (Standard Version)
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?
KJV 1769 norsk
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
KJV1611 - Moderne engelsk
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare your people, O LORD, and give not your heritage to reproach, that the heathen should rule over them. Why should they say among the peoples, Where is their God?
King James Version 1611 (Original)
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where is their God?
Norsk oversettelse av Webster
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: "Skån ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: 'Hvor er deres Gud?'"
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Mellom forhallen og alteret skal prestene, Jehovas tjenere, gråte og si: "Vis nåde, Jehova, mot ditt folk, la ikke din arv bli til skam og til herske blant folkeslag. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?"
Norsk oversettelse av ASV1901
La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Norsk oversettelse av BBE
La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Hør din frelse, o Herre, gi ikke din arv opp til skam, så folkene blir deres herskere; hvorfor la dem si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Coverdale Bible (1535)
Let the prestes serue the LORDE betwixte the porch & ye aulter, wepinge & sayenge: be fauourable (o LORDE) be fauourable vnto thy people: let not thine heretage be brought to soch confucion, lest the Heithen be lordes therof. Wherfore shulde they saye amonge the Heithen: where is now their God?
Geneva Bible (1560)
Let the Priestes, the ministers of the Lord weepe betweene the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Lord, and giue not thine heritage into reproche that the heathen should rule ouer them. Wherefore should they say among the people, Where is their God?
Bishops' Bible (1568)
Let the priestes the Lordes ministers weepe betwixt the porche & the aulter, and let them say, Spare thy people O Lord, and geue not ouer thine heritage to reproche, that the heathen shoulde rule ouer them: Wherfore shoulde they say amongst the heathen, Where is their God?
Authorized King James Version (1611)
Let the priests, the ministers of the LORD, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O LORD, and give not thine heritage to reproach, that the heathen should rule over them: wherefore should they say among the people, Where [is] their God?
Webster's Bible (1833)
Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, And let them say, "Spare your people, Yahweh, And don't give your heritage to reproach, That the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"
Young's Literal Translation (1862/1898)
Between the porch and the altar weep let the priests, ministrants of Jehovah, And let them say: `Have pity, O Jehovah, on Thy people, And give not Thy inheritance to reproach, To the ruling over them of nations, Why do they say among peoples, Where `is' their God?'
American Standard Version (1901)
Let the priests, the ministers of Jehovah, weep between the porch and the altar, and let them say, Spare thy people, O Jehovah, and give not thy heritage to reproach, that the nations should rule over them: wherefore should they say among the peoples, Where is their God?
Bible in Basic English (1941)
Let the priests, the servants of the Lord, be weeping between the covered way and the altar, and let them say, Have mercy on your people, O Lord, do not give up your heritage to shame, so that the nations become their rulers: why let them say among the peoples, Where is their God?
World English Bible (2000)
Let the priests, the ministers of Yahweh, weep between the porch and the altar, and let them say, "Spare your people, Yahweh, and don't give your heritage to reproach, that the nations should rule over them. Why should they say among the peoples, 'Where is their God?'"
NET Bible® (New English Translation)
Let the priests, those who serve the LORD, weep from the vestibule all the way back to the altar. Let them say,“Have pity, O LORD, on your people; please do not turn over your inheritance to be mocked, to become a proverb among the nations. Why should it be said among the peoples,“Where is their God?”
Referenced Verses
- Esek 8:16 : 16 Han førte meg til den indre forgården til Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, var det om lag tjuefem menn med ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de tilbad solen mot øst.
- Sal 79:10 : 10 Hvorfor skal folkene si: 'Hvor er deres Gud?' La hevnen for dine tjeneres utøst blod bli kjent blant folkene, for våre øyne.
- Sal 115:2 : 2 Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er nå deres Gud?
- Jes 37:20 : 20 Nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du er Herren, du alene.
- Sal 42:10 : 10 Jeg vil si til Gud, min klippe: 'Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor skal jeg gå og sørge under fiendens undertrykkelse?'
- Sal 74:10 : 10 Hvor lenge, Gud, skal fienden håne? Skal fienden for evig forhåne ditt navn?
- 1 Kong 6:3 : 3 Forhallen foran tempelet var tjue alen lang og strakte seg over hele bredden av huset. Den var ti alen bred foran huset.
- 2 Krøn 8:12 : 12 Da ofret Salomo brennoffere til Herren på Herrens alter som han hadde bygget foran forhallen.
- Joel 1:9 : 9 Kornofferet og drikkofferet er borte fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
- Amos 7:2 : 2 Da gresshoppene hadde fortært gresset på marken, sa jeg: "Herre Gud, tilgi! Hvordan kan Jakob overleve? Han er så liten."
- Amos 7:5 : 5 Da sa jeg: "Herre Gud, stans! Hvordan kan Jakob overleve? Han er så liten."
- Mika 7:10 : 10 Da skal min fiende se det, og skam skal dekke henne som sa til meg: 'Hvor er Herren din Gud?' Mine øyne skal sku på henne; nå skal hun bli tråkket ned som søle i gatene.
- Mal 1:9 : 9 Men nå ber dere, at Gud vil vise oss nåde. Med disse gaver fra deres hender, vil han vise dere godvilje? Sier Herren, hærskarenes Gud.
- Joel 1:13 : 13 Kle dere med sekkeklær og klag, dere prester; rop høyt, dere som tjener ved alteret. Kom og tilbring natten i sekkeklær, dere som tjener min Gud, for kornofferet og drikkofferet holdes tilbake fra deres Guds hus.
- Sal 89:41 : 41 Du har brutt ned alle hans murer, lagt hans festninger i ruiner.
- Sal 89:51 : 51 Husk, Herre, hånene mot dine tjenere, hvordan jeg bærer i mitt hjerte alle folkets spott.
- Esek 20:9 : 9 For mitt navns skyld lot jeg det ikke skje, for ikke å vanhellige mitt navn for de hedenske folkeslagene blant hvilke de levde, og som jeg hadde gjort meg kjent for i deres øyne ved å føre dem ut av Egyptens land.
- Esek 36:4-7 : 4 derfor, Israels fjell, hør Herrens ord: Så sier Herren Gud til fjellene og høydene, til bekkene og dalene, til de ødelagte ruinene og til de forlatte byene som ble til bytte og hån for nasjonene rundt omkring, 5 derfor sier Herren Gud: I min brennende iver har jeg talt mot restene av folkeslagene og hele Edom, som med glad hjerte og foraktelig sjel gjorde mitt land til sitt bytte for å plukke fra det. 6 Derfor skal du profetere om Israels land og si til fjellene og høydene, til bekkene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min brennende vrede har jeg talt fordi dere bar folkeslagenes hån. 7 Derfor sier Herren Gud: Jeg løfter hånden min i ed og sier: De folkene rundt dere skal selv bære sin hån.
- Dan 9:18-19 : 18 Vend ditt øre, min Gud, og hør! Åpn dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over! For vi ber ikke våre bønner for ditt åsyn på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet. 19 Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Dryg ikke for din egen skyld, min Gud, fordi ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
- Hos 14:2 : 2 Vend tilbake, Israel, til Herren din Gud, for du har snublet på grunn av din synd.
- Neh 9:36 : 36 Se, vi er i dag slaver. Landet du ga våre fedre til å nyte dets frukt og dets gode gaver, se, vi er slaver i det.
- Sal 42:3 : 3 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme og vise meg for Guds ansikt?
- 1 Kong 9:7 : 7 da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg bortkaste fra mitt åsyn. Israel vil bli til et ordtak og en hån blant alle folk.
- 2 Krøn 7:20 : 20 da vil jeg rykke dere opp fra min jord som jeg har gitt dere, og dette huset som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn og gjøre det til ordtak og spott blant alle folk.
- 2 Mos 32:11-13 : 11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut fra Egypt med stor makt og sterk hånd? 12 Hvorfor skal egypterne si: 'Med ond hensikt førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend tilbake fra din brennende vrede og angre på å skade ditt folk. 13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet jeg har lovet, vil jeg gi deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.'
- 2 Mos 34:9 : 9 Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, Herre, gå med oss. Dette er et hardnakket folk, men tilgi våre misgjerninger og synder og gjør oss til din eiendom.»
- 4 Mos 14:14-16 : 14 Og de vil fortelle det til innbyggerne av dette landet, som har hørt at du, Herre, er blant dette folket, og at du, Herre, har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte. 15 Hvis du dreper dette folket som én mann, vil de hedningene som har hørt om ditt ry, si: 'Herren kunne ikke føre dette folket inn i det landet som han sverget å gi dem. Derfor slaktet han dem i ørkenen.' 16 Siden Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han sverget å gi dem, drepte han dem i ørkenen.'
- 5 Mos 9:16-29 : 16 Jeg så og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud. Dere hadde laget dere en støpt kalv, og dere hadde raskt veket av fra veien Herren hadde pålagt dere å gå. 17 Da tok jeg de to tavlene og kastet dem ut av hendene mine og slo dem i stykker foran deres øyne. 18 Så falt jeg ned for Herren, som første gang, førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av all deres synd som dere hadde begått ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og irritere ham. 19 Jeg fryktet for den vrede, den harme som Herren var så vred på dere med, så han ønsket å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg denne gangen også. 20 Herren var også meget vred på Aron og ønsket å ødelegge ham, men jeg bad også for Aron på den tiden. 21 Så tok jeg deres synd, kalven dere hadde laget, og brant den i ilden, knuste den og malte den grundig til støv, og kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet. 22 Også ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibroth-Hattaava vakte dere Herrens vrede. 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, sa han: 'Gå opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere.' Dere trosset Herrens befaling, deres Guds, og trodde ham ikke og hørte ikke hans røst. 24 Dere har vært trassige mot Herren fra den dag jeg kjente dere. 25 Jeg kastet meg ned for Herren i førti dager og førti netter, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere. 26 Jeg bad til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.' 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folks stivnakkede natur eller på deres ondskap eller deres synd. 28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å bringe dem til det landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.' 29 Men de er ditt folk, din arv, som du førte ut med din store makt og utstrakte arm.
- 5 Mos 28:37 : 37 Du skal bli til skrekk, til et ordtak og til en spott blant alle folkene som Herren fører deg til.
- 5 Mos 32:27 : 27 dersom jeg ikke fryktet fiendens hån; at mine motstandere ville forvrenge det, og si: 'Vår egen hånd har vært høy, og det er ikke Herren som har gjort alt dette.'
- Sal 74:18-23 : 18 Husk dette: Fienden har spottet Herren, en dåre har foraktet ditt navn. 19 Gi ikke rovdyrene din turteldue, glem ikke dine fattiges sjeler for alltid. 20 Se til pakten, for jordens mørke steder er fulle av voldens boliger. 21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den fattige og nødlidende prise ditt navn. 22 Reis deg, Gud, før din sak, husk hvordan en dåre håner deg hele dagen. 23 Glem ikke dine fienders stemme, bråket fra dem som reiser seg mot deg, stiger stadig.
- Sal 79:4 : 4 Vi er blitt til forakt for våre naboer, til hån og spott for dem som bor rundt oss.
- Sal 44:10-14 : 10 Likevel har du forkastet oss og gjort oss til spott, du drar ikke ut med våre hærer. 11 Du får oss til å vike tilbake for fienden, og de som hater oss, plyndrer oss. 12 Du gjør oss til slaktefår og sprer oss blant nasjonene. 13 Du selger ditt folk for en billig penge og tar ingen fortjeneste ved deres salg. 14 Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og spe for dem som er omkring oss.
- Jes 63:17-19 : 17 Hvorfor lar du oss fare vill, Herre, fra dine veier? Hvorfor forherder du våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, arvingene til din arv. 18 Ditt hellige folk har vært fordrevet for lite tid; våre motstandere har trampet ned ditt hellige tempel. 19 Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn ikke er påkalt over. Om du bare ville rive himmelen og stige ned! Foran ditt åsyn ville fjellene smelte.
- Jes 64:9-9 : 9 Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark. 10 Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er blitt brent med ild, og alle våre kostbare steder er blitt til ruin. 11 Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?