Verse 7

En tid for å rive i stykker, og en tid for å sy sammen; en tid for å tie, og en tid for å tale.

Other Translations

Referenced Verses

  • Amos 5:13 : 13 Derfor skal den kloke tie stille i slik en tid, for det er en ond tid.
  • 1 Mos 37:29 : 29 Ruben vendte tilbake til brønnen, men da han så at Josef ikke var der, rev han i stykker klærne sine.
  • 1 Mos 37:34 : 34 Jakob rev i stykker klærne sine, tok på seg sekkestoff omkring livet og sørget over sin sønn i mange dager.
  • 1 Mos 44:18 : 18 Da nærmet Juda seg ham og sa: 'Vær så snill, herre, gi din tjener lov til å tale et ord i herrens øre, og la ikke vreden din brenne mot din tjener, for du er som farao.'
  • 1 Mos 44:34 : 34 For hvordan kan jeg dra opp til faren min hvis gutten ikke er med? Jeg kunne ikke bære å se den ulykke som ville ramme faren min.'
  • 1 Sam 19:4-5 : 4 Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: 'Kongen bør ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og det han har gjort, er til stor nytte for deg.' 5 'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.
  • 1 Sam 25:24-44 : 24 Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: «La skylden være min, herre. La din tjener få tale til deg, hør din tjeners ord. 25 Vær så snill, herre, ikke legg merke til denne verdiløse mannen Nabal. For som han heter, slik er han. Nabal er hans navn, og dårskap bor i ham. Men jeg, din tjener, så ikke de unge mennene som du, min herre, sendte. 26 Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har hindret deg fra å komme med blodskyld og fra selv å ta hevn. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal. 27 La denne gaven som din tjener har brakt til min herre, gis til de unge menn som følger herren min. 28 Tilgi din tjeners overtredelse. For Herren vil uten tvil gi min herre et varig hus, siden du kjemper Herrens kamper, og ingen ondskap finnes i deg så lenge du lever. 29 Skulle noen stå opp og forfølge deg og søke ditt liv, da skal min herres liv være innbundet i livets bunt hos Herren din Gud, mens dine fienders liv skal han slynge bort som ved en slynge. 30 Når Herren gir min herre all den nødvendige godhet og gjør deg til fyrste over Israel, 31 Da skal det ikke være noen ruin for herren min eller hjertesorger fra å ha utøst uskyldig blod eller tatt hevn. Når Herren gjør godt mot min herre, husk da din tjenestekvinne.» 32 David svarte Abigail: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg. 33 Velsignet er din dømmekraft, og velsignet er du som har hindret meg i dag fra å komme med blodskyld og fra å frelse meg selv. 34 For så sant Herren lever, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte i dag, da ikke en mann ville ha blitt tilbake i Nabals hus ved morgengry, som gjør vannlatning mot veggen.» 35 Så tok David imot fra henne det hun hadde brakt, og sa til henne: «Dra i fred til ditt hus, se, jeg har hørt din stemme og har sett velvilje til deg.» 36 Da Abigail kom tilbake til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som hos en konge. Nabal var i godt humør og svært beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgengryet. 37 Da morgenen kom, og alkoholen hadde fordampet fra Nabal, fortalte hans kone ham disse sakene. Hans hjerte ble lammet, og han ble som en stein. 38 Omkring ti dager etter slo Herren Nabal, og han døde. 39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet er Herren som har forsvart min ære fra Nabals hån, og som har holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Så sendte David bud for å fri til Abigail for å få henne som sin kone. 40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: «David har sendt oss til deg for å ta deg som hans hustru.» 41 Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er klar til å vaske føttene til min herres tjenere.» 42 Abigail skyndte seg og steg på eselet, ledsaget av fem av sine tjenestepiker. Hun fulgte etter Davids utsendinger og ble hans kone. 43 David tok også Ahinoam fra Jisre'el, og begge disse kvinnene ble hans koner. 44 Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids hustru, til Palti, sønn av Laish fra Gallim.
  • 2 Sam 1:11 : 11 Da grep David klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
  • 2 Sam 3:31 : 31 David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres i sorg, ta på dere sekkestrie og sørg for Abner. Og kong David fulgte etter båren.
  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Akab hørte dette budskapet, rev han klærne sine, tok seg en sekk på kroppen og fastet. Han lå i sekken og oppførte seg ydmykt.
  • 2 Kong 5:7 : 7 Da kongen av Israel leste brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskhet? Se hvordan han prøver å provosere meg!"
  • 2 Kong 6:30 : 30 Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han i stykker klærne sine mens han gikk på muren. Og folket så at han hadde sekkestrie rundt kroppen innenifra.
  • Est 4:13-14 : 13 Mordekai ba dem gi dette svaret til Ester: Ikke innbill deg at du som er i kongens slott skal slippe unna fremfor alle de andre jødene. 14 For hvis du holder deg taus i denne krisetiden, vil lindring og redning for jødene komme fra et annet sted, men du og dine fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd denne kongelige posisjon.
  • Est 7:4 : 4 For vi er blitt solgt, både jeg og mitt folk, til å bli utryddet, drept og tilintetgjort. Hadde vi bare blitt solgt som slaver og slavekvinner, hadde jeg tiet, for da ville det ikke vært nok til skade for kongen.
  • Job 2:13 : 13 Så satt de med ham på jorden i syv dager og syv netter, uten å si et ord til ham, for de så at hans smerte var meget stor.
  • Job 32:4-9 : 4 Elihu ventet med å tale til Job fordi de andre var eldre enn ham. 5 Men da Elihu så at det ikke var noe svar fra de tre mennene, ble han sint. 6 Så begynte Elihu, sønn av Barakel fra Buz, å tale og sa: "Jeg er ung i alder, og dere er eldre, derfor våget jeg ikke å uttrykke det jeg vet for dere. 7 Jeg sa for meg selv: Alderen skal tale, og mange år skal gi visdom. 8 Men det er ånden i mennesket, og Den Allmektiges pust, som gir dem forståelse. 9 De mange er ikke alltid kloke, og de eldre forstår ikke alltid retten. 10 Derfor sier jeg: Hør på meg også, jeg vil si hva jeg vet. 11 Se, jeg har ventet på det dere skulle si, jeg har lyttet til deres innsikt mens dere lette etter ord. 12 Jeg har gitt dere oppmerksomhet, og ingen av dere har imøtegått Job eller svart på hans ord. 13 Så dere må ikke si: 'Vi har funnet visdom; Gud må overvinne ham, ikke et menneske.' 14 Han har ikke henvendt seg med argumenter til meg, og jeg vil ikke svare ham ut fra deres ord. 15 De er forbløffet, de svarer ikke lenger, talene er tatt fra dem. 16 Nå venter jeg, men de taler ikke, de står der, uten å gi noe svar. 17 Derfor vil jeg selv gi mitt svar, jeg vil fortelle min mening. 18 For jeg er full av ord, ånden i meg presser meg. 19 Se, mitt indre er som vin som ikke er åpnet, som nye sekker vil det briste. 20 Jeg vil tale, så jeg finner lettelse, jeg vil åpne mine lepper og svare. 21 Jeg vil ikke vise partiskhet overfor noen, og jeg vil ikke gi smigrende titler til noen menneske. 22 For jeg vet ikke hvordan jeg skal smigre, ellers kunne min Skaper straks ta meg bort.
  • Sal 39:2 : 2 Jeg sa: Jeg vil vokte min vei, så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil sette en vokter for min munn så lenge den onde står foran meg.
  • Ordsp 24:11-12 : 11 Red de som blir ført til døden, og de som vakler mot massakren, behold dem ikke tilbake. 12 Hvis du sier: 'Se, vi visste ikke dette,' skal ikke Han som veier hjerter forstå det? Han som vokter din sjel, vet det, og Han gir et menneske tilbake etter dets gjerninger.
  • Ordsp 31:8-9 : 8 Åpne din munn for den stumme, for saken til alle som er forlatt. 9 Åpne din munn, døm rettferdig, og forsvar de fattige og trengende.
  • Jes 36:21 : 21 Men de var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Dere skal ikke svare ham.
  • Jer 8:14 : 14 Hvorfor sitter vi her stille? Kom, la oss dra til de befestede byene og gå til grunne der. Fordi Herren vår Gud har gitt oss til å gå til grunne, og har latt oss drikke giftig vann, for vi har syndet mot Herren.
  • Jer 36:24 : 24 Verken kongen eller noen av tjenerne hans, som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev i klærne sine.
  • Klag 3:28 : 28 Han sitte ensom og være stille, fordi Herren har lagt det på ham.
  • Joel 2:13 : 13 Riv hjertene deres, ikke klærne, og vend om til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på nåde, og han angres det onde.
  • Amos 8:3 : 3 På den dagen skal sangene i tempelet bli til klagesang, sier Herren Gud. Mange døde kropper skal ligge overalt, og de skal kastes bort i stillhet.
  • Mika 7:5 : 5 Stol ikke på en venn, sett ikke lit til en fortrolig. Vokt dørterskelen for din munn foran henne som ligger i din favn.