Verse 21

Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Israel sa til Josef: "Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Israel sa til Josef: «Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• Norsk King James

  Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Så sa Israel til Josef: "Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedreland."

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Israel sa til Josef: "Se, jeg skal dø, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land."

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• o3-mini KJV Norsk

  Israel sa til Josef: 'Se, nå dør jeg, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.'

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Og Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til landet som tilhører deres fedre.'

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Then Israel said to Joseph, 'Look, I am about to die, but God will be with you and will bring you back to the land of your ancestors.'

• biblecontext

  { "verseID": "Genesis.48.21", "source": "וַיֹּ֤אמֶר יִשְׂרָאֵל֙ אֶל־יוֹסֵ֔ף הִנֵּ֥ה אָנֹכִ֖י מֵ֑ת וְהָיָ֤ה אֱלֹהִים֙ עִמָּכֶ֔ם וְהֵשִׁ֣יב אֶתְכֶ֔ם אֶל־אֶ֖רֶץ אֲבֹתֵיכֶֽם", "text": "And *wayyōʾmer* *yiśrāʾēl* to-*yôsēp̄* *hinnēh* *ʾānōkî* *mēt* and *wĕhāyāh* *ʾĕlōhîm* with *ʿimmākem* and *wĕhēšîb* *ʾetkem* to-*ʾereṣ* *ʾăbōtêkem*", "grammar": { "*wayyōʾmer*": "waw-consecutive + Qal imperfect, 3rd masculine singular - and he said", "*yiśrāʾēl*": "proper noun, masculine singular - Israel", "*yôsēp̄*": "proper noun, masculine singular - Joseph", "*hinnēh*": "demonstrative particle - behold", "*ʾānōkî*": "1st person singular pronoun - I", "*mēt*": "Qal participle, masculine singular - dying", "*wĕhāyāh*": "conjunction + Qal perfect, 3rd masculine singular - and will be", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural - God", "*ʿimmākem*": "preposition + 2nd person masculine plural suffix - with you", "*wĕhēšîb*": "conjunction + Hiphil perfect, 3rd masculine singular - and will bring back", "*ʾetkem*": "direct object marker + 2nd person masculine plural suffix - you", "*ʾereṣ*": "noun, feminine singular construct - land of", "*ʾăbōtêkem*": "noun, masculine plural construct + 2nd person masculine plural suffix - your fathers" }, "variants": { "*hinnēh*": "behold/look/here", "*ʾānōkî mēt*": "I am dying/about to die/will die", "*wĕhāyāh*": "and will be/shall be/and may be", "*ʾĕlōhîm*": "God/divine being (grammatically plural form used for singular deity)", "*wĕhēšîb*": "and will bring back/return/restore", "*ʾereṣ ʾăbōtêkem*": "land of your fathers/ancestors/forefathers" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og bringe dere tilbake til deres forfedres land.'

• Original Norsk Bibel 1866

  Og Israel sagde til Joseph: See, jeg døer; og Gud skal være med eder og, føre eder til eders Fædreland igjen.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And Israel said to Joseph, Behold, I die: but God shall be with you, and bring you again unto the land of your fathers.

• King James Version 1611 (Original)

  And Israel said unto Joseph, Behold, I die: but God shall be with you, and bring you again unto the land of your fathers.

• Norsk oversettelse av Webster

  Israel sa til Josef: "Se, jeg dør, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Israel sa til Josef: 'Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da sa Israel til Josef: Min død er nær, men Gud vil være med deg og føre deg tilbake til dine fedres land.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  And Israel sayde vnto Ioseph: beholde I dye. And god shalbe with you and bringe you agayne vnto the land of youre fathers.

• Coverdale Bible (1535)

  And Israel saide vnto Ioseph: Beholde, I dye, & God shall be wt you, & brynge you agayne in to ye lande of youre fathers.

• Geneva Bible (1560)

  Then Israel said vnto Ioseph, Behold, I die, and God shall be with you, and bring you againe vnto the land of your fathers.

• Bishops' Bible (1568)

  And Israel said vnto Ioseph: behold I dye, & God shalbe with you, & bryng you againe vnto ye land of your fathers.

• Authorized King James Version (1611)

  And Israel said unto Joseph, Behold, I die: but God shall be with you, and bring you again unto the land of your fathers.

• Webster's Bible (1833)

  Israel said to Joseph, "Behold, I am dying, but God will be with you, and bring you again to the land of your fathers.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And Israel saith unto Joseph, `Lo, I am dying, and God hath been with you, and hath brought you back unto the land of your fathers;

• American Standard Version (1901)

  And Israel said unto Joseph, Behold, I die: but God will be with you, and bring you again unto the land of your fathers.

• Bible in Basic English (1941)

  Then Israel said to Joseph, Now my death is near; but God will be with you, guiding you back to the land of your fathers.

• World English Bible (2000)

  Israel said to Joseph, "Behold, I am dying, but God will be with you, and bring you again to the land of your fathers.

• NET Bible® (New English Translation)

  Then Israel said to Joseph,“I am about to die, but God will be with you and will bring you back to the land of your fathers.

Referenced Verses

• 1 Mos 46:4 : 4 Jeg vil dra ned med deg til Egypt, og jeg vil også føre deg tilbake igjen. Og Josef skal legge sin hånd på dine øyne.»
• 1 Mos 50:24 : 24 Josef sa til brødrene sine: «Jeg dør, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovet Abraham, Isak og Jakob.
• 1 Mos 26:3 : 3 Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle eden jeg sverget til Abraham, din far.
• 1 Mos 28:15 : 15 Og se, jeg er med deg og vil beskytte deg hvor du enn går, og jeg skal bringe deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
• 1 Mos 37:1 : 1 Og Jakob bodde i landet hvor hans far hadde vært en fremmed, i Kanaans land.
• 1 Mos 12:5 : 5 Og Abram tok med seg Sarai, sin kone, og Lot, sin brorsønn, og alle eiendelene de hadde samlet, og folkene de hadde fått i Haran. De dro av sted til Kanaan, og de kom til Kanaans land.
• 1 Mos 15:14 : 14 Men det folket som de skal tjene, vil jeg dømme, og deretter skal de gå ut med stor rikdom.
• 5 Mos 1:1-9 : 1 Dette er ordene som Moses talte til hele Israel på østsiden av Jordan i ødemarken, i lavlandet overfor Rødehavet, mellom Paran, Tofel, Laban, Hazerot og Dizahab. 2 (Det er elleve dagers reise fra Horeb via Seir-fjellene til Kadesj-Barnea.) 3 Det skjedde i det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, at Moses talte til Israels barn, i henhold til alt det Herren hadde befalt ham om dem; 4 etter at han hadde slått Sihon, kongen av amorittene, som bodde i Heshbon, og Og, kongen av Basan, som bodde i Astarot ved Edrei. 5 På østsiden av Jordan, i landet Moab, begynte Moses å forklare denne loven, og sa: 6 Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet. 7 Vend dere og ta deres reise, og gå til amorittenes fjell, og til alle områdene omkring, i lavlandet, i fjellene, i dalen, i sør, ved kysten, til kanaanittenes land og til Libanon, like til den store elven, Eufrat. 8 Se, jeg har gitt dere landet: Gå inn og ta det i eie, det landet som Herren med ed lovet å gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere. 9 Og på den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære dere alene. 10 Herren deres Gud har gjort dere tallrike, og se, i dag er dere som stjernene på himmelen i mengde. 11 (Herren deres fedres Gud gi dere tusen ganger så mange som dere er, og velsigne dere, slik han har lovet!) 12 Hvordan kan jeg alene bære alle de byrder og stridigheter som følger med dere? 13 Velg ut vise, innsiktsfulle og erfarne personer fra deres stammer, så vil jeg sette dem til ledere over dere. 14 Og dere svarte meg og sa: Det du har sagt er godt å gjøre. 15 Så tok jeg lederne av deres stammer, vise menn, og satte dem til ledere over dere, som høvdinger over tusener, hundrevis, femti og ti, samt som offiserer blant stammene deres. 16 Og jeg påla deres dommere den gangen: Hør på sakene mellom deres brødre og døm rettferdig mellom hver mann og hans bror og den fremmede som er hos ham. 17 Dere skal ikke vise noen fordommer i dommen; dere skal høre på de små som de store; vær ikke redd for menneskers ansikt, for dommen tilhører Gud. Og den saken som er for vanskelig for dere, bring den til meg, så skal jeg høre den. 18 Og jeg befalte dere den gangen alt dere skal gjøre. 19 Og da vi dro fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og fryktelige ødemarken, som dere så, langs veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss; og vi kom til Kadesj-Barnea. 20 Og jeg sa til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss. 21 Se, Herren din Gud har satt landet foran deg: Gå opp og ta det i eie, slik Herren dine fedres Gud har sagt til deg; frykt ikke og bli ikke motløs. 22 Og dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss som kan utforske landet for oss, og som kan gi oss beskjed om hvilken vei vi skal ta og hvilke byer vi skal komme til. 23 Og det forslaget syntes jeg var godt, så jeg valgte ut tolv menn blant dere, en fra hver stamme. 24 Og de gikk oppover fjellet og kom til Eskoldalen og utforsket den. 25 De tok med seg frukt fra landet i hendene sine, brakte det ned til oss og ga oss beskjed: 'Dette er et godt land som Herren vår Gud har gitt oss.' 26 Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens, deres Guds, befaling. 27 Og dere murret i teltene deres og sa: 'Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hender for å bli ødelagt.' 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: 'Folket er større og høyere enn oss; byene er store og murer som rekker til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes barn der.' 29 Da sa jeg til dere: 'Ikke vær redde eller frykt dem.' 30 Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt, foran øynene deres. 31 Og i ødemarken, hvor du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann som bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk til dere kom til dette stedet. 32 Men i denne saken trodde dere likevel ikke på Herren deres Gud, 33 som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne sette opp teltene deres, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen. 34 Og Herren hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, og sa: 35 Sannelig, ingen av disse mennene i denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre, 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og han skal få det landet som han har trådt på, og til hans barn, fordi han fullt ut fulgte Herren. 37 Også med meg var Herren sint for deres skyld, og sa: 'Du skal heller ikke gå inn der.' 38 Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å ta det i eie. 39 Dessuten skal deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn, som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie. 40 Men dere, vend dere og begi dere ut på reisen igjen inn i ødemarken, på veien til Rødehavet. 41 Da svarte dere og sa til meg: 'Vi har syndet mot Herren, vi vil gå opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss.' Så tok dere på dere våpnene, hver og en, og var ivrige etter å dra opp i fjellene. 42 Men Herren sa til meg: 'Si til dem: Ikke gå opp eller kjempe, for jeg er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender.' 43 Så jeg talte til dere; men dere ville ikke høre, men trosset Herrens befaling, og dro oppover fjellene med hovmod. 44 Og amorittene som bodde på det fjellet kom ut mot dere og jaget dere som bier gjør, og slo dere i Seir, like til Horma. 45 Og dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren ville ikke høre deres røst eller lytte til dere. 46 Så ble dere boende i Kadesj i mange dager, i den tiden dere bodde der.
• 5 Mos 31:8 : 8 Herren selv går foran deg, Han vil være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Frykt ikke og bli ikke motløs.
• Jos 1:5 : 5 Ingen mann skal kunne motstå deg alle dine levedager: Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg: Jeg vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg.
• Jos 1:9 : 9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig; vær ikke redd eller motløs, for Herren din Gud er med deg hvor du enn går.
• Jos 3:7 : 7 Og Herren sa til ham: I dag vil jeg begynne å opphøye deg i hele Israels syn, så de skal vite at slik som jeg var med Moses, vil jeg også være med deg.
• Jos 23:14 : 14 Og se, i dag går jeg den veien som hele jorden går: Og dere vet i deres hjerter og sjeler, at ikke én ting har feilet av alle de gode ting HERREN deres Gud talte om dere; alle er gått i oppfyllelse for dere, og ikke én ting har feilet.
• Jos 24:1-9 : 1 Josva samlet alle Israels stammer i Sikem og kalte til seg Israels eldste, ledere, dommere og forstandere. De stilte seg fram for Gud. 2 Josva sa til hele folket: 'Så sier Herren, Israels Gud: Deres fedre bodde i gammel tid på den andre siden av elven, blant dem Tarah, far til Abraham og far til Nakor, og de tilba fremmede guder. 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, ledet ham gjennom hele Kanaans land, gav ham mange etterkommere og ga ham Isak. 4 Og til Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg ga Esau landet Se'ir til eiendom, men Jakob og hans sønner dro ned til Egypt. 5 Jeg sendte Moses og Aron, og jeg rammet Egypt, som jeg gjorde blant dem; og deretter førte jeg dere ut. 6 Jeg førte fedrene deres ut av Egypt, og dere kom til sjøen, og egypterne forfulgte fedrene deres med vogner og ryttere til Rødehavet. 7 Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og han førte sjøen over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt, og dere bodde i ørkenen lenge. 8 Jeg førte dere inn i amorittenes land på den andre siden av Jordan, og de kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd, og dere tok deres land i eie, og jeg utryddet dem for dere. 9 Deretter sto Balak, Sippors sønn, Moabs konge, opp og kjempet mot Israel. Han sendte bud på Bileam, Beors sønn, for at han skulle forbanne dere. 10 Men jeg ville ikke lytte til Bileam; derfor velsignet han dere i stedet, og jeg reddet dere fra hånden hans. 11 Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Mennene i Jeriko kjempet mot dere, så vel som amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene, men jeg ga dem i deres hånd. 12 Jeg sendte vepser foran dere som drev dem bort for dere, og to amorittiske konger, men ikke ved sverdet deres eller buen deres. 13 Jeg har gitt dere et land som dere ikke har arbeidet for, byer som dere ikke har bygd, og dere bor i dem. Av vingårder og olivenlunder som dere ikke har plantet, spiser dere. 14 Frykt nå Herren og tjen ham oppriktig og trofast. Kast bort de gudene som deres fedre tilba på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren. 15 Men hvis det virker ille for dere å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de guder som deres fedre tjente på den andre siden av elven, eller amorittenes guder i de landet dere bor i. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. 16 Folket svarte: 'Gud forby at vi skulle forlate Herren for å tjene andre guder. 17 For Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre ut av Egyptens land, fra slaveriets hus, og som gjorde de store tegnene foran våre øyne, og bevarte oss langs hele veien vi gikk, og blant alle folkeslagene vi dro gjennom. 18 Og Herren drev ut alle folkeslagene foran oss, også amorittene som bodde i landet. Derfor vil vi også tjene Herren, for han er vår Gud. 19 Josva sa til folket: 'Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud; han er en nidkjær Gud, han vil ikke tilgi overtredelsene deres eller syndene deres. 20 Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, vil han vende seg mot dere og gjøre dere ondt og gjøre ende på dere, etter å ha gjort dere godt. 21 Folket sa til Josva: 'Nei, vi vil tjene Herren. 22 Josva sa til folket: 'Dere har valgt Herren, og dere er vitner mot dere selv. Og de sa: 'Vi er vitner.' 23 Nå, derfor, sa han, kast bort de fremmede gudene som er blant dere, og vend hjertet deres til Herren, Israels Gud. 24 Folket sa til Josva: 'Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde. 25 Så gjorde Josva en pakt med folket den dagen, og ga dem en lov og en forskrift i Sikem. 26 Josva skrev disse ordene i Guds lovbok, tok en stor stein og satte den opp der under eiken som var ved Herrens helligdom. 27 Josva sa til alt folket: 'Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss. Derfor skal den være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte Guden deres. 28 Så lot Josva folket dra hver til sin arv. 29 Og etter alt dette døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, 110 år gammel. 30 De begravde ham i hans arvs land, i Timnat-Serah, som er i Efraims fjellområde, nord for Ga'asj-fjellet. 31 Israel tjente Herren alle Josvas dager og alle de eldres dager, som overlevde Josva, og som hadde kjent alle Herrens gjerninger som han hadde gjort for Israel. 32 Benene av Josef, som Israels barn hadde ført opp fra Egypt, gravla de i Sikem på det jordstykke som Jakob hadde kjøpt av Hamors sønner, faren til Sikem, for hundre stykker sølv. Det ble Josefs barns arv. 33 Og Eleasar, Arons sønn, døde; de gravla ham på en høyde som tilhørte hans sønn Pinehas, i Efraims fjellområde.
• 1 Kong 2:2-4 : 2 Jeg går veien som alle på jorden går. Vær derfor sterk og vis deg som en mann. 3 Og hold Herrens, din Guds, bud, ved å vandre på hans veier og holde hans forskrifter, bud, påbud og vitnesbyrd, slik det er skrevet i Moseloven, så du kan lykkes i alt du gjør og hvor du enn vender deg. 4 For at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn vandrer i sannhet for mitt ansikt med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle deg en mann på Israels trone.
• Sal 18:46 : 46 Herren lever, velsignet være min klippe, og la min frelses Gud bli opphøyd.
• Sal 146:3-4 : 3 Ikke sett din lit til fyrster eller mennesker, som ikke kan gi frelse. 4 Når deres livsånde går ut, vender de tilbake til jorden. Samme dag går deres planer til grunne.
• Sak 1:5-6 : 5 Deres fedre, hvor er de? Og profetene, lever de for alltid? 6 Men mine ord og mine forskrifter, som jeg befalte mine tjenere profetene, tok de ikke fatt på deres fedre? Og de vendte tilbake og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde i sinne å gjøre med oss, i tråd med våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
• Luk 2:29 : 29 Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord.
• Apg 13:36 : 36 For David, etter å ha tjent Gud i sin generasjon, sov inn, ble forent med sine fedre, og så fordervelse.
• 2 Tim 4:6 : 6 For jeg er allerede nær ved å bli ofret, og tiden for min bortgang er kommet.
• Hebr 7:3 : 3 Uten far, uten mor, uten slektstavle, han har verken begynnelse av dager eller ende av liv, men er gjort lik Guds Sønn; han forblir prest for alltid.
• Hebr 7:8 : 8 Og her mottar mennesker som dør tiende; men der mottar han dem, om hvem det er vitnet at han lever.
• Hebr 7:23-25 : 23 Og det var mange prester, fordi de ble hindret fra å fortsette av død: 24 Men denne mannen, fordi han lever for alltid, har et uforanderlig prestedømme. 25 Derfor er han også i stand til å frelse dem fullstendig som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
• 2 Pet 1:14 : 14 Da jeg vet at jeg snart må legge av meg dette legemet, slik som vår Herre Jesus Kristus har vist meg.