Jobs bok 13:15
Se, om han dreper meg, vil jeg håpe på ham; men jeg vil forsvare min sak for hans ansikt.
Se, om han dreper meg, vil jeg håpe på ham; men jeg vil forsvare min sak for hans ansikt.
Om han så dreper meg, vil jeg likevel stole på ham; men jeg vil forsvare min ferd for hans ansikt.
Se, han vil drepe meg; jeg har ikke håp. Bare min ferd vil jeg legge fram for hans ansikt.
Se, han dreper meg; jeg har ikke noe håp. Likevel vil jeg forsvare mine veier for hans ansikt.
Se, om han dreper meg, vil jeg fortsatt ha håp; men jeg vil forsvare mine veier for hans ansikt.
Om han enn dreper meg, vil jeg fortsatt stole på ham. Likevel vil jeg forsvare mine måter for ansiktet hans.
Om han skulle drepe meg, vil jeg fortsatt ha tillit til ham; men jeg vil opprettholde mine egne veier foran ham.
Se, om han vil slå meg, skulle jeg da ikke håpe? Jeg vil vise mine veier rett foran hans ansikt.
Se, om han dreper meg, vil jeg fortsatt håpe på ham, jeg vil forsvare mine veier for hans ansikt.
Om han slår meg, vil jeg fortsatt stole på ham; men jeg vil forsvare mine veier overfor ham.
Selv om han dreper meg, vil jeg fortsatt stole på ham; likevel vil jeg forsvare mine egne veier for hans skyld.
Om han slår meg, vil jeg fortsatt stole på ham; men jeg vil forsvare mine veier overfor ham.
Though He slay me, yet I will hope in Him. Nevertheless, I will defend my ways before Him.
Se, om Han dreper meg, har jeg intet håp; men likevel vil jeg forsvare min vei overfor Ham.
See, vil han slaae mig ihjel, skulde jeg (dog) ikke haabe? jeg vil bevise mine Veie (at være rette) for hans Ansigt.
Though he slay me, yet will I trust in him: but I will maintain mine own ways before him.
Selv om han skulle ta livet av meg, vil jeg fortsatt stole på ham; likevel vil jeg forsvare mine veier for ham.
Though he slays me, yet will I trust in him; but I will defend my own ways before him.
Though he slay me, yet will I trust in him: but I will maintain mine own ways before him.
Se, han vil drepe meg; jeg har ingen håp. Likevel vil jeg hevde mine veier for ham.
Se, Han dreper meg, men jeg har ikke noe å tape. Jeg vil forsvare min sak for Ham.
Se, han vil drepe meg; jeg har ingen håp: likevel vil jeg forsvare min måte å leve på foran ham.
Sannelig, han vil gjøre ende på meg; jeg har ingen håp; men jeg vil ikke gi etter i argumentet foran ham;
Behold,{H2005} he will slay{H6991} me; I have no hope:{H3176} Nevertheless I will maintain{H3198} my ways{H1870} before{H6440} him.
Though{H2005} he slay{H6991}{(H8799)} me, yet will I trust{H3176}{(H8762)} in him: but I will maintain{H3198}{(H8686)} mine own ways{H1870} before{H6440} him.
Lo, there is nether coforte ner hope for me, yf he wil slaye me. But yf I shewe and reproue myne owne wayes in his sight,
Loe, though he slay me, yet will I trust in him, and I will reprooue my wayes in his sight.
Lo, though he slay me, yet wyl I trust in him: but I wyll reproue myne owne wayes in his sight.
Though he slay me, yet will I trust in him: but I will maintain mine own ways before him.
Behold, he will kill me; I have no hope. Nevertheless, I will maintain my ways before him.
Lo, He doth slay me -- I wait not! Only, my ways unto His face I argue.
Behold, he will slay me; I have no hope: Nevertheless I will maintain my ways before him.
Behold, he will slay me; I have no hope: Nevertheless I will maintain my ways before him.
Truly, he will put an end to me; I have no hope; but I will not give way in argument before him;
Behold, he will kill me. I have no hope. Nevertheless, I will maintain my ways before him.
Even if he slays me, I will hope in him; I will surely defend my ways to his face!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Vær stille og la meg tale, så hva som enn kommer over meg får skje.
14 Hvorfor skulle jeg ta mitt kjøtt i mine tenner og sette mitt liv i mine hender?
16 Det vil også være min frelse, for en gudløs vil ikke komme foran hans åsyn.
9 At Gud vile bestemme seg og benytte anledningen til å knuse meg, at han vil rette sin hånd og kutte meg av!
10 Og da vil det fortsatt være min trøst, selv om jeg hopper av smerte uten at han sparer, fordi jeg ikke har skjult de helliges ord.
11 Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Hva er mitt endemål, at jeg skulle forlenge mitt liv?
18 Se, jeg har forberedt min sak; jeg vet at jeg vil bli rettferdiggjort.
19 Hvem er den som vil føre sak mot meg? For om jeg tier, vil jeg dø.
20 Kun to ting må du ikke gjøre mot meg, så jeg kan stå fram for ditt ansikt.
25 For jeg vet at min gjenløser lever, og at han til slutt skal reise opp støvet.
26 Etter at min hud er blitt ødelagt, skal jeg i mitt kjød se Gud;
27 Han som jeg selv skal se, og mine egne øyne skal se, og ikke en fremmed. Mitt indre tæres bort.
14 Selv når du sier: Du ser ham ikke, står saken for hans åsyn, og du må vente på ham.
5 Langt derifra at jeg skulle erklære dere rettferdige; til den dag jeg dør, vil jeg ikke gi opp min uskyld.
6 Jeg vil holde fast på min rettferdighet og ikke slippe den; mitt hjerte skal ikke håne meg i alle mine dager.
13 Å, om du ville skjule meg i Sheol, gripe inn inntil din vrede vender tilbake, sette en grense for meg og huske meg!
14 Hvis en mann dør, vil han da leve igjen? Gjennom hele min vanskelige tjeneste vil jeg vente på min forandring.
10 For han kjenner veien jeg går; når han prøver meg, kommer jeg ut som gull.
11 Min fot har holdt fast ved hans skritt; jeg har fulgt hans vei og har ikke bøyd av.
14 For jeg hører mange hviske bak min rygg, skrekk fra alle kanter. De tar seg sammen mot meg, de pønsker på å ta livet mitt.
15 Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har selv gjort det. Jeg skal trå varsomt gjennom alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.
14 For han fullfører min skjebne, og som disse er mange med ham.
6 Ville han kjempe mot meg med stor makt? Nei, han ville gi akt på meg.
7 Der kunne en ærlig person diskutere med ham, og jeg ville bli fri for dommeren min for alltid.
15 Så velger min sjel heller å bli kvalt, og heller døden enn mine bein.
35 Da vil jeg tale uten frykt for ham, for jeg er ikke slik overfor meg selv.
3 Men jeg vil tale til Den Allmektige, og til Gud ønsker jeg å føre min sak.
16 La døden komme brått over dem, la dem gå levende ned i dødsriket, for ondskap er i deres bolig og hjerte.
3 Om en hær slå leir mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte; om en krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
8 Men jeg ville søke Gud og overlate min sak til Gud,
15 Om jeg var rettferdig, kan jeg likevel ikke svare; til min dommer må jeg be om nåde.
20 Er ikke mine dager få? La meg være, så jeg kan finne litt glede,
22 For årene som kan telles, kommer snart, og jeg vil gå veien jeg ikke kommer tilbake fra.
27 Hvis jeg sier: 'Jeg vil glemme min klage, legge bort mitt uttrykk og se sorgløst på livet,'
28 da gruer jeg meg for alle mine plager, fordi jeg vet at du ikke frikjenner meg.
10 Se, han finner anledninger mot meg, han holder meg for sin fiende.
15 Hvis jeg er ond, betyr det elendighet for meg, og selv om jeg er rettferdig, kan jeg ikke løfte hodet - jeg er fylt med skam og ser min elendighet.
5 Hvis dere virkelig vil forstørre dere selv mot meg og påpeker min vanære,
13 Jeg roper for hjelp til morgen, lik en løve som knuser alle mine ben, fra dag til natt avslutter du min eksistens.
11 Han har ført meg bort fra stien og revet i stykker; han har gjort meg øde.
4 Se på meg, svar meg, Herre min Gud. Opplys mine øyne, så jeg ikke sovner inn i døden.
5 Ellers vil min fiende si: "Jeg har overvunnet ham", og mine motstandere vil glede seg når jeg vakler.
1 Min sjel er trett av livet; jeg vil gi frihet til min klage, og vil tale i min sjels bitterhet.
11 I Gud vil jeg prise hans ord; i Herren vil jeg prise hans ord.
1 Av David. Døm meg, Herre, for jeg har levd i min uskyld; jeg har stolt på Herren og vil ikke vakle.
19 Dreier det seg om styrke, er han mektig; eller om retten, hvem kan stevne meg?
11 Men jeg vil vandre i min uskyld; forløs meg og vis meg nåde.
23 For jeg vet at du vil bringe meg til døden, til det stedet hvor alt levende møtes.
12 Ved dette vet jeg at du tar velvilje til meg, at min fiende ikke skal juble over meg.
6 Selv om jeg har rett, anklages jeg for å lyve. Min skade er ulegelig, selv om jeg ikke har gjort noe galt.