2 Samuelsbok 22:14
Herren tordnet fra himmelen, og Den Høyestes røst runget ut.
Herren tordnet fra himmelen, og Den Høyestes røst runget ut.
Herren tordnet fra himmelen, og Den Høyeste lot sin røst lyde.
Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre.
Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde.
Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste løftet sin røst.
Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste løftet sin røst.
Herren tordnet fra himmelen, og Den Høyeste talte med sin røst.
Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste sendte ut sin stemme.
Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre.
Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste lød sin røst.
Herren tordnet fra himmelen, og den Høyeste løste sin røst.
Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste lød sin røst.
Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste lot sin røst lyde.
The LORD thundered from the heavens; the Most High gave his voice.
Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste lød sin røst.
Herren tordnede af Himmelen, og den Høieste udgav sin Røst.
The LORD thundered from heaven, and the most High uttered his voice.
Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin stemme høre.
The LORD thundered from heaven, and the Most High uttered his voice.
The LORD thundered from heaven, and the most High uttered his voice.
Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde.
Jehova tordnet fra himmelen, og den Høyeste lød med sin røst.
Herren tordnet fra himmelen, og Den Høyeste sendte ut sin røst.
Jehovah{H3068} thundered{H7481} from heaven,{H8064} And the Most High{H5945} uttered{H5414} his voice.{H6963}
The LORD{H3068} thundered{H7481}{(H8686)} from heaven{H8064}, and the most High{H5945} uttered{H5414}{(H8799)} his voice{H6963}.
The LORDE thondered from heaue, and the Hyest put forth his voyce.
The Lord thundred from heauen, and the most hie gaue his voyce.
The Lorde thundred from heauen: & he that is most hie, put out his voyce.
The LORD thundered from heaven, and the most High uttered his voice.
Yahweh thundered from heaven, The Most High uttered his voice.
Thunder from the heavens doth Jehovah, And the Most High giveth forth His voice.
Jehovah thundered from heaven, And the Most High uttered his voice.
Jehovah thundered from heaven, And the Most High uttered his voice.
Yahweh thundered from heaven. The Most High uttered his voice.
The LORD thundered from the sky; the Most High shouted loudly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Foran hans strålende lys forsvant de mørke skyene, med haggel og ild.
13 Herren tordnet i himmelen, og Den Høyestes stemme lød: Haggel og ildkraft.
14 Han sendte ut sine piler, forvirret dem; ved flammer av ild ble de drevet på flukt.
15 Og han sendte sine piler, drev dem i alle retninger; ved hans ildsluer ble de forvirret.
16 Da ble havets dyp synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket, på grunn av Herrens vrede, på grunn av hans åndepust.
17 Skyene sendte ut vann; himmelen ga fra seg en lyd; virkelig, dine piler fór vidt og bredt.
18 Lyden av din torden rullet videre; verden flammet med vårt lysets storm; jorden rystet.
12 Han gjorde mørket til sitt telt rundt seg, vannmasser og tette skyer på himmelen.
13 Før hans strålende lys forsvant de mørke skyene, med hagl og gloende kull.
5 Kom ned, Herre, fra dine himler: ved din berøring la fjellene sende ut røyk.
6 Med dine stormflammer jag dem på flukt: send dine piler til deres ødeleggelse.
30 Og Herren vil sende ut lyden av sin mektige stemme, og de skal se hans arm utstrakt, med varmen av hans vrede, og flammen av en brennende ild; med et skybrudd, storm og haglregn.
2 Lytt til den rullende lyden av hans stemme; til den hule lyden som kommer fra hans munn.
3 Han sender den ut over hele himmelen, og hans tordenglans til jordens ender.
4 Etter det høres en stemme, tordnende ut hans ords kraft; han holder ikke tilbake sine tordenglans; fra sin munn lyder hans stemme.
5 Han gjør under, mer enn vi kan utforske; store ting vi ikke har kunnskap om;
4 Hans lysende flammer gir lys til verden; jorden så det og skjelvde.
7 Herrens røst slår med flammende ild.
8 På Herrens røst skjelver ødemarken, selv ødemarken Kadesh skjelver.
3 Herrens røst er over vannene; ærens Gud tordner, Herren er over de store vann.
4 Herrens røst er full av kraft; Herrens røst er mektig.
8 Ild og hagl, snø og tåke; stormvind som gjør hans ord:
33 Til ham som rir på himmelens skyer, himmelen som var fra eldgammel tid; han sender ut sin sterke røst.
8 Da skaket jorden voldsomt; himmelens grunnvoller beveget seg og ristet, for han var harm.
9 Røyk steg opp fra hans nese, og ild fra hans munn fortærte: kull ble antent av den.
10 Himmelen ble bøyd, så han kunne stige ned; og det var mørke under hans føtter.
13 Ved lyden av hans stemme samles vannene i himmelen, og han lar tåken stige opp fra jordens ender; han lager tordenflammene for regnet og sender vinden ut av sine forrådshus.
16 Ved lyden av hans røst samles vannene i himlene, og han lar dampen stige fra jordens ender; han lager lyn for regnet og sender ut vinden fra sine lagerrom.
7 Ved lyden av ditt ord flyktet de; ved din torden skyndte de seg bort.
10 Fjellene så deg og ble redde; skyene bragte vann i strømmer: dybets stemme ljomet; solen gikk ikke opp, og månen sto stille.
4 Hans røst når himmelen og jorden for å dømme sitt folk:
22 Et klart lys kommer fra nord; Guds herlighet er virkelig ærefryktinngytende.
2 For Herren, Den Høyeste, er verd å fryktes; han er en stor konge over hele jorden.
23 Og Moses rakte ut staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild fór ut på jorden; Herren sendte en haglstorm over Egypts land.
26 Da han la en lov for regnet, og en vei for tordenflammene;
10 De som kjemper mot Herren, skal knuses; mot dem vil han sende torden fra himmelen. Herren vil dømme jordens ender, gi styrke til sin konge, og løfte hornet til den som er salvet.
7 Han lar tåker stige opp fra jordens ender; han lager lynene til regnet; han sender ut vinden fra sine lagerrom.
8 Fra himmelen ga du din dom; jorden, i sin frykt, ga ingen lyd,
7 Da rystet jorden og skjelv kom, fjellenes grunnvoller ble beveget og rystet, fordi han var harm.
8 Røyk steg opp fra hans nese, og fortærende ild fra hans munn: Branner ble tent av den.
4 Herren er opphøyd over alle folk, og hans herlighet er høyere enn himmelen.
1 En salme av Asaf. Gud over guder, Herren, har hevet sin røst, og jorden skjelver av frykt fra soloppgang til solnedgang.
23 Han befalte skyene i det høye, og himmelens dører åpnet seg;
4 Herre, da du dro ut fra Seir, beveget som en hær fra Edoms mark, skalv jorden og himlene ble urolige, og skyene sendte ut vann.
5 Fjellene skjelver for ham, og høydene smelter bort; jorden brytes i stykker foran ham, verden og alle som bor der.
34 Hever du din stemme til skyene, så de dekker deg med mengden av vann?
36 Fra himmelen selv kom hans stemme til dere, lærte dere; og på jorden lot han dere se sin store ild; og hans ord kom til deres ører ut av ildens hjerte.
15 Så jag dem med din sterke vind, og la dem fylles med frykt for din storm.