Klagesangene 1:13
Fra det høye har han sendt ild inn i mine bein, og den har overvunnet dem: hans nett er strakt ut for mine føtter, jeg er vendt tilbake av ham; han har gjort meg til en øde og svak person hele dagen.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine bein, og den har overvunnet dem: hans nett er strakt ut for mine føtter, jeg er vendt tilbake av ham; han har gjort meg til en øde og svak person hele dagen.
Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.
Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.
Fra oven har han sendt ild inn i mine bein, og det forstyrrer meg; han har strukket ut et nett for mine føtter, og han har gjort meg fortvilet og svak hele dagen.
Han sendte ild fra det høye, ned i beina mine, og behersket den. Han spente et nett for føttene mine, førte meg tilbake. Han gjorde meg ensom og svak hele dagen.
Fra det høye sendte han ild dypt i knoklene mine; han satte en snare for føttene mine, vendte meg tilbake, lot meg ligge forlatt, syk hele dagen.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.
Fra oven har han sendt ild inn i mine ben, som tar tak i dem; han har lagt et nett for mine føtter og stoppet min ferd. Han har gjort meg forlatt og svak hele dagen.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.
Fra høyden har han sendt ild inn i mine ben, og han har satt snare for mine føtter. Han har vendt meg tilbake og gjort meg ennå mer ensom; hele dagen er jeg syk.
From on high he sent fire; it burns in my bones. He spread a net for my feet and turned me back. He made me desolate, faint all the day long.
Fra det høye sendte Han ild i mine ben og den hersket over dem. Han bredte et nett for mine føtter, han førte meg tilbake. Han har gjort meg øde og syk hele dagen.
Han sendte en Ild af det Høie i mine Been, og han herskede over den; han udstrakte Garn for mine Fødder, førte mig tilbage, han gjorde mig øde (og) svag den ganske Dag.
From above hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them: he hath spread a net for my feet, he hath turned me back: he hath made me desote and faint all the day.
Ovenfra har han sendt ild inn i mine knokler, og den overmanner dem: han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: han har latt meg ligge ensom og utmattet hele dagen.
From above he has sent fire into my bones, and it prevails against them: he has spread a net for my feet, he has turned me back: he has made me desolate and faint all the day.
From above hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them: he hath spread a net for my feet, he hath turned me back: he hath made me desolate and faint all the day.
Fra det høye har han sendt ild i mine ben, og den hersker over dem; Han har lagt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og kraftløs hele dagen.
Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og det har slått dem ned; han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og svak hele dagen.
From on high{H4791} hath he sent{H7971} fire{H784} into my bones,{H6106} and it prevaileth{H7287} against them; He hath spread{H6566} a net{H7568} for my feet,{H7272} he hath turned{H7725} me back:{H268} He hath made{H5414} me desolate{H8074} and faint{H1739} all the day.{H3117}
From above{H4791} hath he sent{H7971}{(H8804)} fire{H784} into my bones{H6106}, and it prevaileth{H7287}{(H8799)} against them: he hath spread{H6566}{(H8804)} a net{H7568} for my feet{H7272}, he hath turned{H7725}{(H8689)} me back{H268}: he hath made{H5414}{(H8804)} me desolate{H8074}{(H8802)} and faint{H1739} all the day{H3117}.
From aboue hath he sent downe a fyre, in to my bones and chastened me: he hath layed a net for my fete, and throwne me wyde open: he hath made me desolate, so that I must euer be mournynge.
From aboue hath hee sent fire into my bones, which preuaile against them: he hath spred a net for my feete, and turned me backe: hee hath made me desolate, and daily in heauinesse.
From aboue hath he sent downe a fire into my bones, and it burneth them cruelly: he hath layde a net for my feete, and throwen me wyde open, he hath made me desolate, so that I must euer be mournyng.
From above hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them: he hath spread a net for my feet, he hath turned me back: he hath made me desolate [and] faint all the day.
From on high has he sent fire into my bones, and it prevails against them; He has spread a net for my feet, he has turned me back: He has made me desolate and faint all the day.
From above He hath sent fire into my bone, And it subdueth it, He hath spread a net for my feet, He hath turned me backward, He hath made me desolate -- all the day sick.
From on high hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them; He hath spread a net for my feet, he hath turned me back: He hath made me desolate and faint all the day.
From on high hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them; He hath spread a net for my feet, he hath turned me back: He hath made me desolate and faint all the day.
From on high has he sent fire into my bones, and it prevails against them; He has spread a net for my feet, he has turned me back: He has made me desolate and faint all the day.
מ(Mem) He sent down fire into my bones, and it overcame them. He spread out a trapper’s net for my feet; he made me turn back. He has made me desolate; I am faint all day long.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Mine synder blir voktet på; de er samlet av hans hånd, de har kommet til min nakke; han har gjort min styrke til intet: Herren har gitt meg i hendene på dem jeg har ingen makt over.
15 Herren har gjort narr av alle mine krigere i meg, han har samlet menn mot meg for å sende ødeleggelse på mine unge menn: jomfrudatteren Juda har blitt knust som druer under Herrens føtter.
16 For disse tingene gråter jeg; øynene mine strømmer med vann; for trøsteren som kunne gi meg nytt liv er langt fra meg: mine barn er blitt lagt øde, fordi fienden er sterk.
11 Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg til intet.
12 Med bue spent har han gjort meg til mål for sine piler.
13 Han har sluppet løs sine piler i mine innerste deler.
12 Kom til meg, alle dere som går forbi! Se på meg, og se om det finnes noen smerte som min smerte, som Herren har sendt over meg på sin brennende vredes dag.
1 Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.
2 Av ham er jeg ført inn i mørket, hvor det ikke finnes lys.
3 Hans hånd har gjentatte ganger vendt seg mot meg hele dagen.
4 Mitt kjøtt og min hud har han utslitt, og mine bein har han brukket.
5 Han har reist en mur mot meg, sperret meg inne med bitter sorg.
6 Han holder meg i mørke steder, som dem som lenge har vært døde.
7 Han har murt meg inne, så jeg ikke kan gå ut; han har gjort lenken min tung.
12 Jeg var i trygghet, men jeg er blitt brutt opp av hans hender; han har tatt meg i nakken, ristet meg i stykker; han har satt meg opp som et mål for sine piler.
13 Hans bueskyttere kommer omkring meg; deres piler går gjennom min kropp uden barmhjertighet; mitt liv tappes på jorden.
14 Jeg er knust med sår etter sår; han kommer stormende mot meg som en kriger.
19 Sannelig, Gud har gjort meg lav, helt til jorden, og jeg har blitt som støv.
14 Jeg renner bort som vann, og alle mine ben er ute av ledd: mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
15 Min strupe er tørr som et potteskår; min tunge kleber seg til ganen, og dødsstøv dekker leppene mine.
10 Mitt liv fortsetter i sorg, og mine år i gråt; min styrke svikter på grunn av min synd, og mine ben er svekket.
16 Av ham er tennene mine knust med grus og jeg er bøyd ned i støvet.
17 Min sjel er drevet langt fra freden, jeg har ikke lenger noen hukommelse av det gode.
20 Se, Herre, for jeg er i nød; de innerste delene av kroppen min er dypt beveget; hjertet mitt er vendt i meg; for jeg har vært ukontrollert: ute blir barna lagt for sverdet, og i huset er det død.
21 Hør min sorgens stemme; jeg har ingen trøster; alle mine fiender har hørt om mine problemer, de er glade fordi du har gjort det: la skjebnens dag komme når de skal være som meg.
22 La all deres ondskap komme foran deg; gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine synder: for høy er lyden av min sorg, og hjertets styrke er borte.
3 Den onde har jaktet på min sjel; mitt liv er knust ned til jorden: han har satt meg i mørket, som de som lenge har vært døde.
4 På grunn av dette er min ånd overveldet; og mitt hjerte er fullt av frykt.
3 Mine dager svinner bort som røk, og mine ben brenner som ild.
16 Men nå er min sjel som vann inni meg, dager av nød forfølger meg:
17 Kjøttet er borte fra mine ben, og de gir meg ingen ro; mine smerter tar aldri slutt.
13 Jeg roper i smerte til morgenen, det er som om en løve knuser alle mine bein.
10 For mange hvisker ondt i mitt nærvær (det er frykt på alle kanter): De sier: Kom, la oss anklage ham; alle mine nærmeste venner som venter på min fall, sier: Kanskje han lar seg bedra, og vi kan få overtaket og hevne oss på ham.
9 Han har sperret mine veier med hugde steiner, han har gjort veiene mine krokete.
11 For han har løsnet min bue, og gjort meg til latter; han har lagt mitt merke til jorden.
2 Store har mine plager vært fra jeg var ung, men mine plager har ikke overvunnet meg.
3 Plogmenn pløyde på ryggen min; lange var sårene de laget.
8 For hver gang jeg taler, er det et rop om hjelp; jeg roper med høy røst om vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til skam for meg og en årsak til latter hele dagen.
7 Men nå har han overvunnet meg med tretthet og frykt, og jeg er i grep om all min nød.
3 Når min ånd er overveldet, følger du mine stier; hemmelige feller er lagt på veien jeg går.
19 Å Herre, min bønn går opp til deg: for ild har ødelagt beitemarkene i ødemarken, og alle trær i marken er brent opp av dens flamme.
12 For utallige onsker omgiver meg; mine synder har innhentet meg, så jeg er bøyd under deres tyngde; de er flere enn hårene på mitt hode, og min kraft er borte på grunn av dem.
6 De har gjort klar et nett for mine skritt; min sjel er bøyd. De har gravd en stor grop foran meg, og har selv falt i den. (Sela.)
14 For jeg plages hele dagen, hver morgen blir jeg tuktet.
18 Hvorfor er min smerte uendelig og mitt sår uten håp om å bli helbredet? Ulykke meg, for du er som en strøm som gir falskt håp og som vann som ikke er pålitelig.
8 Min vei er blokkert av ham så jeg ikke kan gå; han har gjort veiene mine mørke.
9 Han har tatt bort min ære fra meg, og fjernet kronen fra hodet mitt.
15 Hva skal jeg si? Det er han som har gjort det. Hele min tid er jeg urolig, jeg vrir meg uten hvile.
18 Sorgen har rammet meg! Mitt hjerte i meg er svakt.
5 På grunn av min sorgs stemme er kjøttet mitt tæret til bena.