Salmenes bok 107:26

Norsk oversettelse av BBE

De stiger opp til himmelen og synker ned i dypet, deres sjeler skjelver i ulykke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 22:14 : 14 Jeg renner bort som vann, og alle mine ben er ute av ledd: mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
  • Sal 119:28 : 28 Min sjel er fortært av sorg; gi meg styrke igjen i samsvar med ditt ord.
  • Jes 13:7 : 7 Derfor vil alle hender være svake, og alle menneskehjerter smelte bort;
  • Nah 2:10 : 10 Ta sølv, ta gull; for det er ingen ende på lageret; ta for dere en mengde av ønskelige ting.
  • 2 Sam 17:10 : 10 Da vil selv de sterkeste, hvis hjerter er som løvers, bli som vann; for hele Israel vet at din far er en krigsmann, og de som er med ham er sterke og uten frykt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    27 De virrer frem og tilbake, som om de var fulle; all deres visdom svikter.

    28 Da roper de til Herren i sin nød, og han redder dem ut av deres vanskeligheter.

    29 Han gjør stormen stille, så bølgene legger seg.

    30 Da blir de glade fordi havet roer seg, og han fører dem til den ønskede havnen.

  • 79%

    23 De som seiler på havet i skip og driver handel på de store vannene;

    24 De ser Herrens gjerninger og hans under i dypet.

    25 For han reiser stormvinden, som løfter bølgene høyt.

  • 76%

    11 Fordi de trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes lov:

    12 Derfor tynget han dem med lidelse; de snublet uten noen som hjalp.

    13 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.

  • 75%

    7 Ved lyden av ditt ord flyktet de; ved din torden skyndte de seg bort.

    8 Fjellene steg opp, og dalene sank ned til stedet du hadde laget for dem.

  • 19 Da roper de til Herren i sin nød, og han redder dem ut av deres vanskeligheter.

  • 7 Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brusende bølger går over meg.

  • 75%

    5 Deres sjeler ble matte av mangel på mat og drikke.

    6 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.

  • 75%

    11 De sa til ham, Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli rolig for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12 Han svarte dem, Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at denne store stormen er kommet over dere på grunn av meg.

    13 Mennene prøvde å ro tilbake til land, men klarte det ikke, for havet raste enda mer mot dem.

  • 5 De ble dekket av dype vann: de sank som en stein under bølgene.

  • 75%

    3 De ville ha slukt oss levende i sin brennende vrede mot oss;

    4 Vi ville ha blitt oversvømt av vannene, elvene ville ha strømmet over vår sjel;

    5 Ja, de stolte vannene ville ha flommet over vår sjel.

  • 10 Du sendte din vind, og havet kom over dem: de sank som bly i de store vannene.

  • 39 Og når de blir ydmyket og tynget av motgang og sorg,

  • 3 Om havets bølger bruser og skummer, om fjellene skjelver under dets kraft. (Sela.)

  • 22 Løfter meg opp, lar meg fare på vindens vinger; jeg er brutt opp av stormen.

  • 5 Og jeg sa: Jeg er drevet bort fra dine øyne; hvordan kan jeg noensinne igjen se ditt hellige tempel?

  • 26 Dine båtfolk har ført deg ut på store vann; du har blitt knust av østvinden midt i havet.

  • 3 I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg; fra sjelens dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.

  • 16 Vannet så deg, Gud; vannet så deg, de skjelvet: ja, dypet var urolig.

  • 72%

    14 Som gjennom et bredt brudd i muren rykker de frem, jeg veltes om av deres angreps sjokk.

    15 Frykt har kommet over meg; mitt håp er forsvunnet som vinden, og min trivsel som en sky.

  • 15 Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet stilnet fra sin vrede.

  • 3 Elvene løfter, Herre, elvene løfter sine røster; de hever dem med et høyt rop.

  • 14 Men de skal lage lyder av glede; de vil rope høyt fra havet for Herrens herlighet.

  • 23 Mens de seilte, sovnet han. En stor vindstorm kom over sjøen, båten ble fylt med vann, og de var i fare.

  • 5 Dødens bølger omsluttet meg, og ondskapens hav fylte meg med frykt;

  • 71%

    1 Til dirigenten; etter melodien 'Shoshannim'. Av David. Frels meg, Gud, for vannet truer med å nå meg opp til halsen.

    2 Jeg har sunket ned i bunnløs myr, uten støtte å stå på; jeg har kommet inn i dype vann, bølgene skyller over meg.

  • 10 Fjellene så deg og ble redde; skyene bragte vann i strømmer: dybets stemme ljomet; solen gikk ikke opp, og månen sto stille.

  • 6 De har gjort klar et nett for mine skritt; min sjel er bøyd. De har gravd en stor grop foran meg, og har selv falt i den. (Sela.)

  • 16 Da ble havets dyp synlige, og jordens grunnvoller ble avdekket, på grunn av Herrens vrede, på grunn av hans åndepust.

  • 41 De traff et undervannsrev mellom to havområder. Skipets forside satte seg fast og ble stående, mens baksiden ble knust av bølgene.

  • 37 Og en stor storm av vind kom, og bølgene slo inn i båten, slik at den begynte å fylle seg.

  • 29 Når du skjuler ditt ansikt, blir de urolige; når du tar bort deres pust, dør de og vender tilbake til støvet.

  • 70%

    17 Etter å ha hentet den opp, sikret de skipet med tau og fryktet at de skulle drive ned på Syrten, så de senket seilene og lot seg drive.

    18 Fortsatt kjempet vi mot stormen med all vår kraft, og dagen etter begynte de å kaste lasten over bord.

  • 7 Han samler havets vann som en haug; han oppbevarer de dype havene i forrådshus.