Klagesangene 3:21
Dette minner jeg meg selv på, derfor håper jeg.
Dette minner jeg meg selv på, derfor håper jeg.
Dette legger jeg meg på hjertet, derfor har jeg håp.
Dette legger jeg på hjertet, derfor har jeg håp.
Dette tar jeg til hjertet; derfor har jeg håp.
Dette minder jeg meg på; derfor har jeg håp.
Dette gir jeg akt på i mitt hjerte, derfor har jeg håp.
Dette husker jeg i mitt sinn, derfor har jeg håp.
Dette vil jeg ta til hjerte igjen, derfor vil jeg håpe.
Men dette tenker jeg på og har derfor håp:
Dette bringer jeg i hu, derfor har jeg håp.
Dette minner jeg meg om, og derfor har jeg håp.
Dette bringer jeg i hu, derfor har jeg håp.
Men dette vil jeg ha i tankene, derfor har jeg håp:
Yet this I call to mind, and therefore I have hope:
Dette vil jeg ta til hjertet, derfor har jeg håp.
Dette vil jeg tage mig til Hjerte igjen, derfor vil jeg haabe.
This I recall to my mind, therefore have I hope.
Dette bringer jeg til minnet, derfor har jeg håp.
This I recall to my mind, therefore I have hope.
This I recall to my mind, therefore have I hope.
Dette minner jeg meg på, derfor har jeg håp.
Dette kommer jeg i hu; derfor har jeg håp.
Dette husker jeg, og derfor har jeg håp.
Whyle I cosidre these thinges in my hert, I get a hope agayne.
I consider this in mine heart: therefore haue I hope.
Whyle I consider these thinges in my heart, I get a hope agayne.
¶ This I recall to my mind, therefore have I hope.
This I recall to my mind; therefore have I hope.
This I recall to my mind; therefore have I hope.
This I recall to my mind; therefore have I hope.
This I keep in mind, and because of this I have hope.
This I recall to my mind; therefore have I hope.
But this I call to mind; therefore I have hope:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Du har kastet min sjel bort fra fred, jeg har glemt hva velstand er.
18Og jeg sier: Min styrke og mitt håp fra Herren har gått tapt.
19Husk min lidelse og min sorg, malurt og galde!
20Husk det godt, og min sjel bøyer seg i meg.
22Herrens miskunn! For vi har ikke blitt fortært, hans barmhjertighet har ikke tatt slutt.
23Hver morgen ny, storslått er din trofasthet.
24Min del er Herren, sier min sjel, derfor håper jeg på ham.
49`Zain.' Husk ordet til Din tjener, som Du har latt meg håpe på.
50Dette er min trøst i min nød, at Ditt ord har gjort meg levende.
7Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
5Jeg har ventet på Herren, min sjel har ventet, og jeg har håpet på hans ord.
9Har Gud glemt sin nåde? Har Han i vrede lukket for sin barmhjertighet? Selah.
10Og jeg sier: 'Min svakhet er, de forandringene fra Den Høyestes høyre hånd.'
11Jeg tenker på Herrens gjerninger, for jeg husker Dine under fra gammelt av,
7Da min sjel var motløs i meg, husket jeg på Herren, og min bønn kom til deg, til ditt hellige tempel.
52Jeg har husket Dine gamle dommer, Herre, og funnet trøst.
21For i Ham gleder vårt hjerte seg, vi stoler på Hans hellige navn.
22La din godhet, Herre, være over oss, slik vi har ventet på deg!
15Og hvor er nå mitt håp? Ja, mitt håp, hvem kan se det?
7Jeg fryder meg og gleder meg over din godhet, for du har sett min nød. Du har kjent min sjel i trengsel.
14Men jeg håper stadig og legger til midt i all din lovprisning.
4Dette minnes jeg, og jeg utøser min sjel i meg, for jeg gikk inn i folkemengden, jeg gikk sakte med dem til Guds hus, med jubelrop og takk, en stor festskare.
5Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal fortsatt prise Ham, mitt ansikts frelse og min Gud.
3Israel, sett ditt håp til Herren, fra nå av og til evig tid!
6Husk din barmhjertighet, Herre, og dine velgjerninger, som er fra evighet.
7Minnes ikke min ungdoms synder og mine overtredelser, men etter din nåde kom meg i hu, for din godhets skyld, Herre.
15For deg, Herre, har jeg ventet, du vil svare, Gud, min Herre.
81`Kaf.' Min sjel er fortært av l lengsel etter Din frelse, på Ditt ord har jeg håpet.
26Godt er det å vente stille på Herrens frelse.
5Jeg har husket de gamle dager, Jeg har grunnet på alle dine gjerninger, Jeg har tenkt på din hånds verk.
26Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge frøydet seg, og enda mer: mitt legeme skal hvile i håp,
23Som husket oss i vår fornedrelse, evig er hans miskunn.
3Jeg tenker på Gud og stønner, jeg grubler, og min ånd svekkes. Selah.
6Jeg husker min sang om natten, i hjertet grunner jeg, og min ånd søker flittig:
41La oss løfte våre hjerter og hender mot Gud i himmelen.
21For mitt hjerte var bittert, og jeg følte nag i mitt indre,
7og sette sin tillit til Gud, ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.
7La Israel vente på Herren, for hos Herren er miskunn, og hos ham er rikelig frelse.
27Om jeg sier: 'Jeg skal glemme min klage, jeg skal slippe løs meg selv, og bli lystigere!'
24Vær sterke, og han skal styrke deres hjerte, alle dere som venter på Herren!
5Men jeg setter min lit til din godhet, mitt hjerte gleder seg i din frelse.
17Det er håp for din fremtid, sier Herren. Barna skal vende tilbake til sitt eget land.
18Min oppfriskning er sorg for meg, mitt hjerte er sykt i meg.
11Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal fortsatt prise Ham, mitt ansikts frelse og min Gud.
9Derfor er mitt hjerte glad, og min ære fryder seg, Også min kropp bor trygt.
166Jeg har ventet på Din frelse, Herre, og Dine bud har jeg overholdt.
21For jeg har holdt meg til Herrens veier og ikke handlet ondt mot min Gud.
6Er ikke din fromhet din tillit? Din håp er jo integriteten i dine veier.
5For du er mitt håp, Herre Gud, min tillit fra min ungdom.
56Dette har vært for meg, at jeg har holdt Dine forskrifter!