Jobs bok 30:12
På høyre side stiger ungfolene opp: De sparker vekk føttene mine og danner sine egne stier mot skadelige skyter.
På høyre side stiger ungfolene opp: De sparker vekk føttene mine og danner sine egne stier mot skadelige skyter.
Til høyre for meg reiser ungguttene seg; de skyver bena mine bort og åpner veien til min undergang.
På min høyre side reiser pøbelen seg; de skyver føttene mine bort, de bygger voller mot meg, til min ulykke.
På høyre side reiser pøbelen seg; de jager meg bort, og de anlegger veier mot meg til min undergang.
Disse elendige ungdommene trer frem ved min høyre hånd; de presser meg unna og baner veien mot min undergang.
Ungdommen reiser seg ved min høyre hånd; de dytter bort mine føtter, og lager stier av ødeleggelse mot meg.
På min høyre hånd reiser ungdommene seg; de skyver bort føttene mine, og de reiser seg mot meg i ødeleggelsens vei.
På høyre side reiser de seg som en ung mann, de støter mine føtter, og de legger ut sine onde planer mot meg.
På min høyre side reiser de unge seg; de dytter bort føttene mine, og de bygger opp sine ødeleggende veier mot meg.
Ved min høyre hånd reiser ungdomen seg; de skyver bort mine skritt og legger ødeleggelsens planer mot meg.
På min høyre side reiser de unge seg; de dytter bort føttene mine, og de bygger opp sine ødeleggende veier mot meg.
På høyre side reiser de opp unge bråkmakere, de skyver bort mine føtter, og bygger sine stier mot meg til ulykken.
On my right-hand side, the mob rises up; they push away my feet and build up their ways of destruction against me.
Ved høyre side strømmer pøbler frem; de sparket meg ut og banet veien for min undergang.
De staae op paa den høire Side, (der ere som) en ung Dreng, de udstøde mine Fødder, og de bane deres Fordærvelses Veie imod mig.
Upon my right hand rise the youth; they push away my feet, and they raise up against me the ways of their destruction.
På min høyre side reiser unge seg; de skyver føttene mine unna og reiser mot meg en vei av ødeleggelse.
Upon my right hand rise the youth; they push away my feet, and they raise up against me the ways of their destruction.
Upon my right hand rise the youth; they push away my feet, and they raise up against me the ways of their destruction.
På min høyre side står en pøbel klar. De skyver mine føtter til side og strør ødeleggelse over meg.
Til høyre reiser en flokk seg, de jager bort mine føtter, de reiser mot meg sine veier til ulykke.
Til høyre for meg reiser uvesenet seg; de skyver mine føtter til side, og de bygger veier til min ødeleggelse.
Hans krigsmenn stiller seg opp, og bygger opp sine veier av ødeleggelse mot meg:
Upon my right hand rise the rabble; They thrust aside my feet, And they cast up against me their ways of destruction.
Upon my right hand rise the youth; they push away my feet, and they raise up against me the ways of their destruction.
Vpon my right hade they rose together agaynst me, they haue hurte my fete, made awaye to destroye me,
The youth rise vp at my right hand: they haue pusht my feete, and haue trode on me as on the paths of their destruction.
Upon my right hande ryse the young men against me, they haue hurt my feete, treading vpon me as vpon the wayes of their destruction.
Upon [my] right [hand] rise the youth; they push away my feet, and they raise up against me the ways of their destruction.
On my right hand rise the rabble. They thrust aside my feet, They cast up against me their ways of destruction.
On the right hand doth a brood arise, My feet they have cast away, And they raise up against me, Their paths of calamity.
Upon my right hand rise the rabble; They thrust aside my feet, And they cast up against me their ways of destruction.
Upon my right hand rise the rabble; They thrust aside my feet, And they cast up against me their ways of destruction.
The lines of his men of war put themselves in order, and make high their ways of destruction against me:
On my right hand rise the rabble. They thrust aside my feet, They cast up against me their ways of destruction.
On my right the young rabble rise up; they drive me from place to place, and build up siege ramps against me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13De har gjort det som er rett mot meg uklart, og til min ruin bidrar de, dog er det ingen som hjelper dem.
14Som ved et bredt gjennombrudd kommer de mot meg, midt i ruinene ruller de seg.
11For han har brutt opp min streng, forløst min ydmykhet, og de kaster bort sitt tøy mot meg.
11Mine veier har han avvist og revet sund, han har latt meg stå alene.
18Selv små barn forakter meg; jeg reiser meg, og de snakker imot meg.
19Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket har vendt seg mot meg.
3Ja, mot meg vender han sin hånd, alltid om igjen, hele dagen.
4Han har slitt bort mitt kjød og min hud, han har knust mine ben.
12Hans soldater kommer sammen og trekker opp sin vei mot meg; de legger leir rundt teltet mitt.
11La din kjærlighet fortsette mot dem som kjenner deg, din rettferdighet mot de oppriktige av hjertet.
13Fra det høye sendte han ild dypt i knoklene mine; han satte en snare for føttene mine, vendte meg tilbake, lot meg ligge forlatt, syk hele dagen.
14Han bandt et åk av mine synder; de vevet seg sammen og kom over nakken min. Han brøt min styrke; Herren overga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå imot.
15Herren forkastet alle mine mektige menn i midten. Han kalte på en festdag for å knuse mine unge menn; Herren har trampet i vinpressen for jomfruen, datter Juda.
1Sang til oppstigningene. De har plaget meg ofte fra min ungdom, kan Israel nå si.
2De har ofte plaget meg fra min ungdom, men de har ikke klart å overvinne meg.
3På ryggen min har plogmenn pløyd og gjort sine furer lange.
9Han har sperret mine veier med hugget stein, mine stier har han forvirret.
16Min styrke er tørket bort som et potteskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du legger meg ned i dødsstøv.
15Men når jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; mot meg samlet de seg i skulthet, jeg visste det ikke; de rev og slet uten stans.
1Og nå ler de av meg, de som er yngre enn meg i alder, dem hvis fedre jeg ville ha foraktet å sette sammen med hundene til min flokk.
2Til og med styrken til deres hender har ingen verdi for meg, for all kraft hos dem har gått tapt.
9I sin vrede river han i stykker meg og hater meg; han skjærer tenner mot meg, min motstander stirrer stygt på meg.
10De har gapet mot meg med munnen, med hån slår de meg på kinnet; de samler seg mot meg.
11Gud har overgitt meg til urettferdighetene og kastet meg i de ondes hender.
12Jeg var i fred, men han har sønderrevet meg; han grep meg i nakken og knuste meg, han satte meg opp som et mål for seg.
13Hans bueskyttere omringer meg, han gjennomborer mine nyrer uten skånsel, han utgyter min galle på jorden.
14Han bryter meg ned, bristegap etter bristegap; han stormer mot meg som en kriger.
26For du skriver bittere ting mot meg og regner meg som ansvarlig for min ungdoms synder.
27Du setter mine føtter i blokken og vokter alle mine veier; du gransker fotens røtter.
5Med Gud priser jeg hans ord. På Gud stoler jeg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre mot meg?
6Hele dagen fordreier de mine ord. Alle deres tanker er onde mot meg.
38Jeg jager mine fiender og fanger dem, jeg vender ikke tilbake før de er tilintetgjort.
11Redd meg og befri meg fra fremmedes hånd, deres munn taler løgn, og deres høyre hånd er en svikefull hånd.
11"Han setter mine føtter i blokken, han vokter alle mine veier."
16For jeg håper på deg, Herre, du vil svare, Herre, min Gud.
1En salme av David, da han flyktet for Absalom, sin sønn.
3Jeg utøser min klage for hans ansikt, jeg forteller ham om min nød.
21Du har forvandlet deg til å være grusom mot meg, med styrken av din hånd forfølger du meg.
6Gud, vær opphøyd over himmelen, la din herlighet være over hele jorden.
10For jeg har hørt mange snakke ondt om meg, om frykt fra alle kanter: «Anklag ham! Vi skal anklage ham!» Alle som er i fred med meg, venter på at jeg skal falle. «Kanskje han vil la seg forføre, så vi kan overvinne ham og ta vår hevn over ham.»
4De skjerper tungen som en slange, gift fra en hoggorm har de under leppene. Sela.
5Herre, bevar meg fra voldsmannens hender, beskytt meg fra menn som planlegger å få meg til å falle.
53De kastet meg i groper og dekket meg med stein.
3Hør meg og svar meg. Min uro får meg til å klage og sørge.
22La et rop bli hørt fra deres hus, når du plutselig fører en hær mot dem. For de har gravd en grav for å fange meg og lagt feller under mine føtter.
13Du trengte hardt mot meg for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
12Mine venner og mine nærmeste står langt unna min plage, og mine nærmeste holder seg borte.
18For sannelig, på sleipe plasser setter du dem; du kaster dem ned i ruin.
15Jeg har tuktet dem og styrket deres armer, men de planlegger ondt mot meg.
17Den er brent i ild, hugget ned. Du ser på dem, og de omkommer ved din trussel.