Hebreerbrevet 9:24
For Kristus gikk ikke inn i helligdommer gjort med hender, som bare er bilder av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus gikk ikke inn i helligdommer gjort med hender, som bare er bilder av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en etterligning av den sanne, men inn i selve himmelen for nå å tre fram for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en etterligning av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds ansikt på våre vegne.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom gjort med hender, som bare er et bilde av den sanne, men inn i selve himmelen, for nå å tre fram for Guds åsyn for oss.
For Kristus er ikke gått inn i hellige steder laget med hender, som er skygger av de sanne; men inn i selve himmelen, for nå å åpenbare seg for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus gikk ikke inn i håndlagde helligdommer som er avbilder av de sanne, men inn i selve himmelen, nå åpenbart for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus er ikke gått inn i helligdommer laget med hender, som er bilder av det sanne; men inn i himmelen selv, nå for å opptre i Guds nærvær for oss.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en kopier av den sanne, men inn i himmelen selv, for nå å tre frem for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus er ikke gått inn i helligdommer laget med hender, som er bilder av de sanne; men inn i himmelen selv, nå for å vise seg for Guds ansikt for oss:
For Kristus har ikke gått inn i et hellig sted laget av hender, som er kopier av de sanne, men inn i selve himmelen for nå å tre frem for Guds ansikt for vår skyld.
For Kristus kom ikke inn i helligdommer laget med hender, som er etterligninger av de sanne, men inn i himmelen selv, nå for å tre fram for Guds åsyn for oss:
For Kristus har ikke trådt inn i de hellige stedene som er laget med menneskehender, som kun er symboler for det sanne, men han har kommet inn i himmelen selv for å vise seg for oss i Guds nærvær.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er laget med menneskehender og som er en etterligning av den sanne, men han gikk inn i selve himmelen for nå å tre frem for Guds ansikt på våre vegne.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er laget med menneskehender og som er en etterligning av den sanne, men han gikk inn i selve himmelen for nå å tre frem for Guds ansikt på våre vegne.
For Kristus gikk ikke inn i hellige steder laget med hender, disse som er kopier av de virkelige, men inn i selve himmelen for nå å tre fram for Guds åsyn for oss.
For Christ did not enter a sanctuary made with hands, which is only a copy of the true one, but He entered heaven itself, now to appear in the presence of God for us.
For Kristus gikk ikke inn i helligdommen som er gjort med hender, som bare er kopier av de sanne, men inn i selve himmelen, for nå å åpenbare seg for Guds ansikt for vår skyld.
Thi Christus gik ikke ind i en Helligdom, gjort med Hænder, som (kun) er et Billede af den sande, men i Himmelen selv, for nu at aabenbares for Guds Ansigt for os;
For Christ is not entered into the holy places made with hands, which are the figures of the true; but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us:
For Kristus gikk ikke inn i helligdommer laget med hender, som er bilder på de virkelige, men inn i selve himmelen, for nå å åpenbare seg for Guds ansikt for oss.
For Christ has not entered into holy places made with hands, which are copies of the true, but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us:
For Kristus gikk ikke inn i helligdommer gjort med hender, som er bilder av den virkelige, men inn i selve himmelen, for nå å tre frem for Guds ansikt for oss.
For ikke inn i hellige steder gjort med hender gikk Kristus inn - bilder av det sanne - men inn i selve himmelen, for nå å bli åpenbart for Guds åsyn for oss.
For Kristus gikk ikke inn i et hellig sted laget med hender, en kopi av det sanne, men inn i himmelen selv, for nå å tre fram for Guds åsyn for oss.
For Kristus gikk ikke inn i et hellig sted laget med menneskehender som en kopi av det sanne; men han gikk inn i himmelen selv, og er nå for Guds ansikt for oss.
For Christ is not entred into the holy places that are made with hondes which are but similitudes of true thynges: but is entred into very heven for to appere now in the syght of God for vs:
For Christ is not entred into the holy places yt are made with handes (which are but symilitudes of true thinges) but in to the very heauen, for to apeare now before the face of God for vs:
For Christ is not entred into ye holy places that are made with hands, which are similitudes of ye true Sanctuarie: but is entred into very heauen, to appeare now in ye sight of God for vs,
For Christe is not entred into the holy places made with handes (which are) paternes of true thynges: but into heauen it selfe, nowe to appeare in the syght of God for vs.
For Christ is not entered into the holy places made with hands, [which are] the figures of the true; but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us:
For Christ hasn't entered into holy places made with hands, which are representations of the true, but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us;
for not into holy places made with hands did the Christ enter -- figures of the true -- but into the heaven itself, now to be manifested in the presence of God for us;
For Christ entered not into a holy place made with hands, like in pattern to the true; but into heaven itself, now to appear before the face of God for us:
For Christ entered not into a holy place made with hands, like in pattern to the true; but into heaven itself, now to appear before the face of God for us:
For Christ did not go into a holy place which had been made by men's hands as the copy of the true one; but he went into heaven itself, and now takes his place before the face of God for us.
For Christ hasn't entered into holy places made with hands, which are representations of the true, but into heaven itself, now to appear in the presence of God for us;
For Christ did not enter a sanctuary made with hands– the representation of the true sanctuary– but into heaven itself, and he appears now in God’s presence for us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Men Kristus kom som øversteprest for de goder som nå er kommet, ved et større og mer fullkomment tabernakel, som ikke er gjort med hender, det vil si, som ikke hører denne skapte verden til,
12og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han én gang for alle inn i det aller helligste og vant en evig forløsning.
13For hvis blod av okser og bukker og asken av en kvige, når den blir stenket på urene, helliger til legemlig renhet,
14hvor mye mer skal da Kristi blod, han som ved den evige Ånd bar seg selv fram uten lyte for Gud, rense deres samvittighet fra døde gjerninger, så dere kan tjene den levende Gud?
15Derfor er han mellommannen for en ny pakt, for at de som er kalt, ved sin død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, skal få den evige arven som er lovet.
25Heller ikke gikk han inn for å ofre seg selv mange ganger, slik øverstepresten år etter år går inn i det aller helligste med andres blod;
26ellers måtte han ha lidd mange ganger siden verdens grunnleggelse. Men nå, én gang ved tidens ende, har han trådt fram for å ta bort synden ved å ofre seg selv.
22Og nesten alt blir etter loven renset med blod, og uten at blod blir utgytt, er det ingen forlatelse.
23Derfor var det nødvendig at forbildene på de himmelske tingene ble renset med slike, men de himmelske tingene selv med bedre ofre enn disse.
5og over den var herlighetens kjeruber som skygget over nådestolen. Om dette kan vi nå ikke tale i detalj.
6Når dette var innrettet slik, gikk prestene alltid inn i det første rommet av tabernaklet for å utføre tjenesten.
7Men inn i det andre gikk bare øverstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bar fram for seg selv og for folkets forseelser.
8Slik viste Den hellige Ånd at veien inn i det aller helligste ennå ikke var blitt åpenbart, så lenge det første tabernaklet sto.
9Dette var et bilde for den nåværende tid. I den ble det båret fram både gaver og offer, men de kunne ikke gjøre den som tjente Gud, fullkommen i samvittigheten,
19Brødre, vi har altså frimodighet til å gå inn i det aller helligste ved Jesu blod,
20ved en ny og levende vei som han har innviet for oss gjennom forhenget, det vil si hans kropp,
21og siden vi har en yppersteprest over Guds hus,
1Dette er hovedsaken i det vi sier: Vi har en slik øversteprest som sitter ved høyre side av Majestetens trone i himlene,
2en prestetjener i helligdommen og i det sanne tabernaklet, som Herren har reist og ikke et menneske.
3For hver øversteprest blir innsatt for å bære fram gaver og offer; derfor må også han ha noe å bære fram.
4For dersom han var på jorden, ville han ikke vært prest, siden det finnes prester som bærer fram gaver etter loven.
5De gjør tjeneste ved det som bare er et forbilde og en skygge av de himmelske ting, slik Moses fikk påbud av Gud da han skulle til å bygge tabernaklet. For: «Se til at du gjør alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.»
6Men nå har han fått en langt bedre tjeneste, ettersom han også er mellommann for en bedre pakt, som er grunnlagt på bedre løfter.
20dit forløperen for oss gikk inn, Jesus, som er blitt øversteprest til evig tid etter Melkisedeks orden.
1Den første pakt hadde riktignok også forskrifter for gudstjenesten og en jordisk helligdom.
2For det ble reist et tabernakel: i det første rommet var lysestaken, bordet og skuebrødene; dette kalles det hellige.
3Bak det andre forhenget var det rommet i tabernaklet som kalles det aller helligste.
25Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, siden han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
26For en slik yppersteprest trengte vi: hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyd over himlene.
27Han trenger ikke, slik som de andre yppersteprestene, å bære fram offer dag etter dag, først for egne synder og så for folkets; for dette gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv.
14Siden vi da har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.
15For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt fristet i alt på samme måte som vi—likevel uten synd.
16La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.
1For loven har bare en skygge av de kommende goder, ikke tingenes virkelige skikkelse; derfor kan den aldri, med de ofrene som bæres fram år etter år, stadig gjøre dem som kommer, fullkomne.
2For ellers ville de vel ha opphørt å bli båret fram, fordi de som kom for å tilbe, når de én gang var renset, ikke lenger ville ha bevissthet om synd.
28så ble også Kristus én gang ofret for å bære manges synder; og for dem som venter på ham, skal han vise seg for andre gang, ikke for å bære synd, men til frelse.
11For kroppene av de dyrene hvis blod blir båret inn i helligdommen som syndoffer av øverstepresten, blir brent utenfor leiren.
12Derfor led også Jesus utenfor porten for å hellige folket ved sitt eget blod.
10Ved denne viljen er vi blitt helliggjort ved at Jesu Kristi legeme én gang for alle ble ofret.
17Dette er bare en skygge av det som skulle komme; men det som kaster skyggen, er Kristus.
19men med Kristi dyrebare blod, som av et lyteløst og plettfritt lam,
19For loven førte ingenting til fullkommenhet; men innføringen av et bedre håp gjorde det – og ved det nærmer vi oss Gud.
1Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i det himmelske kall, gi akt på apostelen og ypperstepresten for vår bekjennelse, Kristus Jesus.
4For det er umulig at blod av okser og geiter kan ta bort synder.
3Han er avglansen av hans herlighet og det presise bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord; etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
18Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod.
14For her har vi ingen by som består, men vi søker den som skal komme.
40siden Gud hadde noe bedre for oss, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
12Men han bar fram ett eneste offer for synder for alle tider, og satte seg ved Guds høyre hånd,
14For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliggjort.