Jesaja 10:22
For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal likevel bare en rest av dem vende tilbake. Utslettelsen er fast besluttet, den flommer over med rettferd.
For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal likevel bare en rest av dem vende tilbake. Utslettelsen er fast besluttet, den flommer over med rettferd.
For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal en rest vende om blant dem. Utslettelse er besluttet; den flommer over med rettferd.
For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en rest vende om; en utslettelse er fast besluttet, og den flommer over med rettferd.
For selv om ditt folk Israel er som havets sand, skal bare en rest av det vende om. Ødeleggelsen er fastsatt og skal strømme over med rettferdighet.
For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal en rest vende tilbake. Ødeleggelse er fast bestemt, rettferdigheten er overøst.
For om ditt folk Israel er som sanden ved havet, skal bare en rest av dem vende tilbake. En endelig ødeleggelse er fastsatt, som skal flyte over med rettferdighet.
For selv om ditt folk Israel er som havets sand, skal likevel en rest av dem vende tilbake: den bestemte ødeleggelsen skal oversvømme med rettferdighet.
Om ditt folk, Israel, skal være som havets sand, bare en rest skal vende tilbake; ødeleggelsen er bestemt, og rettferdigheten flommer over.
For selv om ditt folk, Israel, er som havets sand, vil bare en rest vende tilbake. En tilintetgjørelse, bestemt og oversvømmende, bringer rettferdighet.
For selv om ditt folk, Israel, er som sanden ved havet, skal kun en rest av dem vende tilbake; undergangen som er bestemt, vil strømme over med rettferdighet.
For selv om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal likevel en rest vende tilbake; den fastsatte dommen skal overstrømme med rettferdighet.
For selv om ditt folk, Israel, er som sanden ved havet, skal kun en rest av dem vende tilbake; undergangen som er bestemt, vil strømme over med rettferdighet.
For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal en rest vende om. En ødeleggelse er besluttet, flyter over med rettferd.
Even though your people, O Israel, are like the sand of the sea, only a remnant will return. Destruction has been decreed, overwhelming and righteous.
For selv om ditt folk, Israel, er som sanden ved havet, skal bare en rest vende tilbake. En tilintetgjørelse er bestemt, og rettferd strømmer over.
Thi om dit Folk, o Israel! skal være som Havets Sand, skal kun det Overblevne omvendes deraf; (deres fulde) Fordærvelse er (fast) bestemt, som løber over med Retfærdighed.
For though thy people Israel be as the sand of the sea, yet a remnant of them shall return: the consumption decreed shall overflow with righteousness.
For selv om folket ditt, Israel, er som sanden ved havet, skal kun en rest av dem vende tilbake; den bestemte ødeleggende dommen skal strømme over med rettferdighet.
For though your people Israel be as the sand of the sea, yet a remnant of them shall return: a destruction is decreed, overflowing with righteousness.
For selv om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en rest vende tilbake; en ødeleggelse er bestemt, overstrømmende av rettferdighet.
For selv om Israel ville være som havets sand, skal bare en rest vende tilbake. Ødeleggelsen er bestemt; den vil strømme over med rettferdighet.
For selv om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal kun en rest av dem vende tilbake: en ødeleggelse er besluttet, fylt av rettferdighet.
For selv om ditt folk, Israel, er som sanden i havet, vil bare en liten del vende tilbake: for ødeleggelsen er fast, overflommende i rettferdighet.
For though thy people, Israel, be as the sand of the sea, [only] a remnant of them shall return: a destruction [is] determined, overflowing with righteousness.
For though thy people Israel be as the sand of the sea, yet a remnant of them shall return: the consumption decreed shall overflow with righteousness.
For though thy people (o Israel) be as the sonde of the see, yet shal but the remnaunt of them only conuerte vnto him. Perfecte is the iudgmet of him that floweth in rightuousnesse:
For though thy people, O Israel, be as the sand of the sea, yet shall the remnant of them returne. The consumption decreed shall ouerflow with righteousnesse.
For though thy people O Israel be as the sande of the sea, yet shal the remnaunt of them conuert vnto him: The decreed consumption ouerfloweth with righteousnesse.
For though thy people Israel be as the sand of the sea, [yet] a remnant of them shall return: the consumption decreed shall overflow with righteousness.
For though your people, Israel, be as the sand of the sea, [only] a remnant of them shall return: a destruction [is] determined, overflowing with righteousness.
For though thy people Israel be as the sand of the sea, A remnant doth return of it, A consumption determined, Overflowing `with' righteousness.
For though thy people, Israel, be as the sand of the sea, `only' a remnant of them shall return: a destruction `is' determined, overflowing with righteousness.
For though thy people, Israel, be as the sand of the sea, [only] a remnant of them shall return: a destruction [is] determined, overflowing with righteousness.
For though your people, O Israel, are as the sand of the sea, only a small number will come back: for the destruction is fixed, overflowing in righteousness.
For though your people, Israel, are like the sand of the sea, only a remnant of them will return. A destruction is determined, overflowing with righteousness.
For though your people, Israel, are as numerous as the sand on the seashore, only a remnant will come back. Destruction has been decreed; just punishment is about to engulf you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Det som er igjen av trærne i hans skog, skal være så få at et barn kan telle dem.
20På den dagen skal Israels rest og de som er sluppet unna av Jakobs hus, ikke lenger støtte seg på ham som slo dem, men støtte seg i sannhet på Herren, Israels Hellige.
21En rest skal vende tilbake, ja, Jakobs rest, til den mektige Gud.
27Også Jesaja roper om Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, skal en rest bli frelst.
28For han skal fullføre sitt verk og gjøre det kort i rettferdighet; for en kortvarig gjerning skal Herren gjøre på jorden.
23For Herren, hærskarenes Gud, skal fullføre en fast besluttet tilintetgjørelse midt i hele landet.
10Likevel skal tallet på Israels barn være som havets sand, som ikke kan måles eller telles; og det skal skje at på stedet der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Dere er den levende Guds barn.
16Det skal være en hovedvei for resten av hans folk, de som er igjen, fra Assyria, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.
7Resten av Jakob skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke venter på noen og ikke lar seg holde tilbake av menneskenes barn.
8Resten av Jakob skal være blant hedningene, midt iblant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ung løve blant saueflokkene: når den går fram, tramper den ned og river i stykker, og ingen kan berge.
7For så sier Herren: Syng med glede for Jakob, rop høyt blant de største folkene; kunngjør, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest!
3For så sier Herren Gud: Byen som dro ut med tusen, skal ha hundre igjen, og den som dro ut med hundre, skal ha ti igjen, for Israels hus.
11Den dagen skal Herren på nytt, for annen gang, rekke ut hånden for å hente hjem resten av sitt folk, de som er igjen, fra Assyria og fra Egypt, fra Patros og fra Kusj, fra Elam og fra Sinear, fra Hamat og fra øyene i havet.
12Han skal reise et banner for folkeslagene, samle Israels fordrevne og hente sammen Judas spredte fra jordens fire hjørner.
22Likevel, se, der skal bli igjen en rest som blir ført ut, både sønner og døtre. Se, de skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, ja, for alt det jeg har ført over det.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds iver skal gjøre dette.
21Også ditt folk skal alle være rettferdige; de skal arve landet til evig tid, et skudd jeg har plantet, et verk av mine hender, for at jeg skal bli herliggjort.
22Den minste skal bli til tusen, den ringe til et sterkt folk. Jeg, Herren, vil la det skje i sin tid.
32For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen skal slippe unna fra Sions berg. Hærskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre dette.
8Men jeg vil la en rest bli igjen, så dere får noen som slipper unna sverdet blant folkene, når dere blir spredt gjennom landene.
9For se, jeg gir befaling, og jeg vil sikte Israels hus blant alle folkeslag, slik som korn ristes i en sikte; likevel skal ikke det minste korn falle til jorden.
10Alle syndere i mitt folk skal falle for sverd, de som sier: Ulykken skal verken innhente eller nå oss.
19For dine ødemarker og dine øde steder, landet som ble lagt i ruiner, skal nå være for trangt for innbyggerne, og de som oppslukte deg, skal være langt borte.
2Så sier Herren: Folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen—Israel—da jeg gikk for å gi ham ro.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal grundig ettersanke resten av Israel, som når vinrankene ettersankes; de skal rekke hånden tilbake som drueplukkeren til kurvene.
10Så frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, vær ikke forferdet, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og din ætt fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake, være i ro og trygghet, og ingen skal gjøre ham redd.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Om jeg gjør ende på alle de folkene som jeg har spredt deg blant, vil jeg likevel ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte og ikke la deg være helt ustraffet.
13Men en tiendedel skal bli igjen i det; også den skal vende tilbake og bli fortært. Som med en terebint og en eik: når de feller løvet, står stubben igjen. Slik skal den hellige ætt være stubben i landet.
12Jeg vil sannelig samle deg, Jakob, alt sammen. Jeg vil sannelig samle Israels rest. Jeg vil føre dem sammen som sauene i Bosra, som en flokk midt i innhegningen. Det skal bli stor larm på grunn av mengden av mennesker.
1For Herren vil vise Jakob miskunn; han vil på ny utvelge Israel og la dem bo i sitt eget land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
16For slik som dere har drukket på mitt hellige berg, slik skal alle folkeslagene drikke ustanselig; ja, de skal drikke og svelge ned, og det skal bli som om de aldri hadde vært.
17Men på Sions berg skal det være redning, og der skal det være hellighet. Jakobs hus skal ta det som er deres, i eie.
16Jakobs del er ikke som dem; for han er skaperen av alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
17Samle sammen eiendelene dine fra landet, du som bor i festningen.
13Resten av Israel skal ikke gjøre urett og ikke tale løgn, og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn. For de skal beite og legge seg til ro, og ingen skal gjøre dem redde.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal ta det i eie.
17Det som blir igjen av tallet på bueskyttere, de mektige menn blant Kedars sønner, skal bli få; for Herren, Israels Gud, har talt.
26Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal Befrieren komme, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob.
13Men landet skal bli øde på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
7Kystlandet skal tilfalle resten av Judas hus; der skal de la hjordene beite. I husene i Asjkalon skal de legge seg om kvelden. For Herren deres Gud skal se til dem og vende deres skjebne.
6Likevel skal det bli igjen noen druer til etterplukking der, som når en oliven blir ristet: to eller tre bær i toppen av den øverste greinen, fire eller fem på de ytterste fruktbærende greinene, sier Herren, Israels Gud.
12for at de skal ta i eie resten av Edom og alle folkeslagene som er kalt ved mitt navn, sier Herren, han som gjør dette.
17Israels lys skal bli til ild, og hans Hellige til en flamme. Den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag,
5Men mengden av dine fremmede fiender skal bli som fint støv, og skaren av de skremmende skal bli som agner som fyker bort—ja, i et øyeblikk, plutselig.
28Men noen få som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til landet Juda. Da skal hele resten av Juda, som har dratt til Egypt for å oppholde seg der, få vite hvis ord som står fast – mine eller deres.
19De skal kalle folkene til fjellet; der skal de ofre rettferdsoffer. For de skal få nyte havets overflod og skatter som er skjult i sanden.
14Som et jaget rådyr og som en sau som ingen samler inn, skal hver og en vende seg til sitt eget folk og flykte, hver til sitt eget land.
12Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
20Vårt gods er ikke ødelagt, men resten av dem fortærer ilden.
3Israel var hellighet for Herren, førstegrøden av hans grøde. Alle som ville fortære ham, gjorde seg skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.