Josva 5:14
Han svarte: Nei; men som hærfører for Herrens hær er jeg nå kommet. Da falt Josva med ansiktet mot jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei; men som hærfører for Herrens hær er jeg nå kommet. Da falt Josva med ansiktet mot jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær; nå er jeg kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og sa til ham: Hva vil min herre si til sin tjener?
Han svarte: Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær; nå er jeg kommet. Da kastet Josva seg ned med ansiktet mot jorden og tilba, og han sa til ham: Hva vil min herre si til sin tjener?
Han svarte: Nei, men som hærfører for HERRENS hær er jeg nå kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilba, og sa til ham: Hva har min herre å si til sin tjener?
Han svarte: 'Nei, men som høvding over Herrens hær er jeg nå kommet.' Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilbad, og sa til ham: 'Hva sier min herre til sin tjener?'
Og han sa: Nei, men som høvding over HERRENS hær er jeg nå kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilba, og han sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Og han sa: Nei; men som hærfører for Herrens hær er jeg nå kommet. Og Joshua falt ned på ansiktet mot jorden og tilbad, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei, men jeg er herskeren over Herrens hær, og nå har jeg kommet. Da falt Josva med ansiktet mot jorden, tilba og spurte: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: 'Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær og har nettopp kommet.' Da kastet Josva seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg og spurte: 'Hva har min herre å si til sin tjener?'
Og han sa: Nei, men som høvdingen over Herrens hær er jeg nå kommet. Og Josva falt med ansiktet til jorden, tilba, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Mannen svarte: 'Nei, men jeg har kommet som øverstbefalende for HERRENs hær.' Da falt Joshua ned med ansiktet mot jorden og tilba ham, og spurte: 'Hva befaler min herre sin tjener?'
Og han sa: Nei, men som høvdingen over Herrens hær er jeg nå kommet. Og Josva falt med ansiktet til jorden, tilba, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Han svarte: Nei, for jeg er hærføreren for Herrens hær. Nå er jeg kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og bøyde seg. Han sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
He replied, "Neither," he said. "I am the commander of the LORD’s army. Now I have come." Then Joshua fell facedown to the ground in reverence and asked, "What message does my Lord have for His servant?"
Han svarte: Nei, men som hærføreren for Herrens hær har jeg nå kommet. Josva falt på sitt ansikt til jorden, tilba og sa: Hva vil min herre si til sin tjener?
Og han sagde: Nei, men jeg er en Fyrste over Herrens Hær, nu kom jeg; da faldt Josva paa sit Ansigt til Jorden og tilbad, og sagde til ham: Hvad taler min Herre til sin Tjener?
And he said, Nay; but as captain of the host of the LORD am I now come. And hua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
Og han svarte: Nei, men som høvding for Herrens hær er jeg nå kommet. Da falt Josva med ansiktet til jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
And he said, No; but as captain of the army of the LORD have I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and worshiped, and said to him, What does my lord say to his servant?
Han sa: Nei, men som høvding over Herrens hær er jeg kommet nå. Josva falt på sitt ansikt mot jorden og tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Og han sa: "Nei, for jeg er høvdingen over Herrens hær; nå har jeg kommet." Og Josva falt på ansiktet til jorden og tilba, og sa til ham: "Hva taler min herre til sin tjener?"
Og han sa: Nei; men som fyrste over Herrens hær har jeg nå kommet. Og Josva falt ned på sitt ansikt til jorden, tilba og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
Og han sa: Nei; men jeg har kommet som høvding for Herrens hær. Da falt Josva ned med ansiktet mot jorden i tilbedelse og sa: Hva har min Herre å si til sin tjener?
He sayde: No, but I am the prynce of the LORDES hoost, and now am I come. Then fell Iosua downe to the earth vpon his face, & worshipped him, and sayde vnto him: What sayeth my LORDE vnto his seruaunt?
And he said, Nay, but as a captaine of the host of the Lorde am I nowe come: then Ioshua fel on his face to the earth, and did worship, & saide vnto him, What sayth my Lorde vnto his seruant?
And he sayde, Naie: but as a captaine of the hoast of the Lord am I nowe come. And Iosuah fell on his face to ye earth, and did worship, and sayde vnto him: What saith my Lord vnto his seruaunt?
And he said, Nay; but [as] captain of the host of the LORD am I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
He said, No; but [as] prince of the host of Yahweh am I now come. Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said to him, What says my lord to his servant?
And He saith, `No, for I `am' Prince of Jehovah's host; now I have come;' and Joshua falleth on his face to the earth, and doth obeisance, and saith to Him, `What is my Lord speaking unto His servant?'
And he said, Nay; but `as' prince of the host of Jehovah am I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
And he said, Nay; but [as] prince of the host of Jehovah am I now come. And Joshua fell on his face to the earth, and did worship, and said unto him, What saith my lord unto his servant?
And he said, No; but I have come as captain of the armies of the Lord. Then Joshua, falling down with his face to the earth in worship, said, What has my lord to say to his servant?
He said, "No; but I have come now as commander of Yahweh's army." Joshua fell on his face to the earth, and worshipped, and said to him, "What does my lord say to his servant?"
He answered,“Truly I am the commander of the LORD’s army. Now I have arrived!” Joshua bowed down with his face to the ground and asked,“What does my master want to say to his servant?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Hærføreren for Herrens hær sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde så.
13Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og så, og se: En mann sto rett foran ham med trukket sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du for oss eller for våre motstandere?
14Den dagen gjorde Herren Josva stor i hele Israels øyne, og de hadde ærefrykt for ham, slik de hadde for Moses, så lenge han levde.
15Herren sa til Josva:
3Nå var Josva kledd i skitne klær og sto foran engelen.
4Han tok til orde og sa til dem som sto foran ham: Ta de skitne klærne av ham. Og til ham sa han: Se, jeg har latt din skyld gå bort fra deg, og jeg vil kle deg i høytidsklær.
5Da sa jeg: La dem sette en ren turban på hodet hans. Så satte de en ren turban på hodet hans og kledde ham i klær. Og Herrens engel sto ved siden av.
6Herrens engel ga Josva denne høytidelige erklæringen og sa:
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hvis du vil vandre på mine veier, og hvis du vil holde det jeg har pålagt deg, skal du få forvalte mitt hus og ha tilsyn med mine forgårder, og jeg vil gi deg adgang til å ferdes blant disse som står her.
10Da sa HERREN til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
8De sa til Josva: Vi er dine tjenere. Josva sa til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?
9De svarte ham: Dine tjenere er kommet fra et land svært langt borte for Herrens, din Guds, navns skyld. For vi har hørt ryktet om ham og alt det han gjorde i Egypt,
5Da han kom dit, satt hærførerne. Han sa: Jeg har et ærend til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
7Herren sa til Josva: I dag vil jeg begynne å gjøre deg stor i hele Israels øyne, så de skal vite at slik jeg var med Moses, slik vil jeg være med deg.
8Du skal også befale prestene som bærer paktens ark: Når dere kommer til vannkanten ved Jordan, skal dere bli stående stille i Jordan.
9Josva sa til israelittene: Kom hit og hør ordene fra Herren deres Gud.
6Da rev Josva klærne sine, og han og Israels eldste kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran HERRENS paktskiste til om kvelden, og de strødde støv på hodet.
7Og Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor har du i det hele tatt ført dette folket over Jordan, for å overgi oss i amorittenes hånd og utrydde oss? Å, om vi bare hadde nøyd oss med å bli på den andre siden av Jordan!
8Å, Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender?
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redd og mist ikke motet, for HERREN din Gud er med deg hvor du enn går.
10Da bød Josva tilsynsmennene i folket og sa:
1Etter at Moses, HERRENS tjener, var død, skjedde det at HERREN talte til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener, og sa:
8Og Herren sa til Josva: Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå seg mot deg.
21Men folket sa til Josva: Nei! Vi vil tjene HERREN.
1HERREN talte også til Josva og sa:
24Da de hadde ført kongene ut til Josva, kalte Josva på alle Israels menn og sa til offiserene blant krigsmennene som var gått med ham: Kom hit, sett føttene på halsen til disse kongene. De kom fram og satte føttene på halsen deres.
25Josva sa til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og frimodige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene dere kjemper mot.
1Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd og mist ikke motet. Ta med deg alt stridsfolket og bryt opp; dra opp til Ai. Se, jeg har gitt Ai-kongen i din hånd, sammen med folket hans, byen og landet.
23Så legg nå bort, sa han, de fremmede gudene som er hos dere, og vend hjertet deres til HERREN, Israels Gud.
24Folket sa til Josva: HERREN vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
2Josva kalte sammen hele Israel, deres eldste, høvdinger, dommere og tilsynsmenn, og sa til dem: Jeg er gammel og langt oppe i årene.
2HERREN sa til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko i din hånd, både kongen og de tapre stridsmennene.
19Da sa Josva til Akan: Min sønn, jeg ber deg: Gi HERREN, Israels Gud, ære og gi ham bekjennelse. Fortell meg nå hva du har gjort; skjul det ikke for meg.
1Da hele folket var kommet helt over Jordan, sa Herren til Josva:
16Da svarte de Josva: Alt du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
23Han gav Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg skal være med deg.
12Den dagen Herren overgav amorittene til israelittene, talte Josva til Herren, og i Israels påsyn sa han: Sol, stå stille over Gibeon! Og du, måne, over Ajjalons dal!
6Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd for dem, for i morgen på denne tiden vil jeg overgi dem alle i Israels hånd; de skal være slått i hjel. Du skal skjære hasene over på hestene deres og brenne stridsvognene deres.
11Herren talte med Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler med sin venn. Så vendte han tilbake til leiren; men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.
22Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.
18Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn, en mann som har ånd i seg, og legg hånden din på ham,
3Herren er en stridsmann; Herren er hans navn.
3HERREN deres Gud, han vil gå foran dere; han skal utrydde disse folkene for dere, og dere skal drive dem ut og ta landet deres i eie. Josva, han skal gå over foran dere, slik HERREN har sagt.
14Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?