2 Samuelsbok 12:10
Og nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone til deg som kone.
Og nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone til deg som kone.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias hustru til hustru for deg.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok hetitten Urias kone for å bli din kone.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias hustru til å være din hustru.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Uria til din hustru.'
Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Hetitten Urias hustru til din hustru.
Derfor vil sverdet aldri skilles fra ditt hus; fordi du har foraktet meg og tatt Uria, hetitten, som din hustru.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus fordi du foraktet meg og tok Urias, hetittens, kone til å være din kone.
Nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din egen.
Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias, hetittens, kone til din kone.
«Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, for du har foraktet meg og tatt Uria den hittittiske sin kone til deg.»
Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias, hetittens, kone til din kone.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Hetitten Urias hustru til kone for deg selv.
Now, therefore, the sword will never depart from your house because you despised me and took the wife of Uriah the Hittite to be your own.'
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din kvinne.
Saa skal nu Sværdet ikke vige fra dit Huus evindeligen, fordi at du foragtede mig og tog Urias, den Hethiters, Hustru, at hun skulde være dig til en Hustru.
Now therefore the sword shall never depart from thine house; because thou hast despised me, and hast taken the wife of Uriah the Hittite to be thy wife.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg, og tatt Uria hetittens kone til din hustru.
Now therefore, the sword shall never depart from your house; because you have despised Me, and have taken the wife of Uriah the Hittite to be your wife.
Now therefore the sword shall never depart from thine house; because thou hast despised me, and hast taken the wife of Uriah the Hittite to be thy wife.
Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias hustru til din hustru.'
Nå skal ikke sverdet vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt Uranias kone til ektefelle.»
Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias kone til din hustru.
Nå skal sverdet aldri vike fra din slekt fordi du har foraktet meg og tatt Uria hetittens kone til din kone.
Now therfore shal not ye swerde departe from thy house for ouer, because thou hast despysed me, and taken the wife of Vrias the Hithite, to be thy wife.
Now therefore the sworde shall neuer depart from thine house, because thou hast despised me, and taken the wife of Vriah the Hittite to be thy wife.
Now therefore, the sword shall neuer depart from thyne house, because thou hast despised me, and taken the wyfe of Urias the Hethite to be thy wyfe.
Now therefore the sword shall never depart from thine house; because thou hast despised me, and hast taken the wife of Uriah the Hittite to be thy wife.
Now therefore the sword will never depart from your house, because you have despised me, and have taken the wife of Uriah the Hittite to be your wife.'
`And now, the sword doth not turn aside from thy house unto the age, because thou hast despised Me, and dost take the wife of Uriah the Hittite to be to thee for a wife;
Now therefore the sword shall never depart from thy house, because thou hast despised me, and hast taken the wife of Uriah the Hittite to be thy wife.
Now therefore the sword shall never depart from thy house, because thou hast despised me, and hast taken the wife of Uriah the Hittite to be thy wife.
So now the sword will never be turned away from your family; because you have had no respect for me, and have taken the wife of Uriah the Hittite to be your wife.
Now therefore the sword will never depart from your house, because you have despised me, and have taken the wife of Uriah the Hittite to be your wife.'
So now the sword will never depart from your house. For you have despised me by taking the wife of Uriah the Hittite as your own!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg berget deg fra Sauls hånd.
8Jeg ga deg din herres hus og la din herres hustruer i din favn. Jeg ga deg Israels hus og Judas hus. Og om dette var for lite, ville jeg ha gitt deg enda mer i tillegg.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
12For du gjorde det i det skjulte, men jeg vil gjøre dette i full åpenhet, for hele Israel og i solens lys.
13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø.
14Men fordi du ved denne saken har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også den sønnen som er født deg, dø.
15Deretter gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
8Så sa David til Uria: Gå hjem til huset ditt og vask føttene dine! Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
10Da de fortalte David: Uria gikk ikke hjem, sa David til Uria: Kommer du ikke rett fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?
11Uria sa til David: Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute på marken. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja, så sant din sjel lever: Dette gjør jeg ikke.
12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
13David innbød ham, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham beruset. Men om kvelden gikk han ut for å legge seg på sengen sin sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke hjem.
14Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Still Uria lengst framme, der kampen er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
24Da skjøt bueskytterne fra muren på tjenerne dine, og noen av kongens tjenere døde. Også din tjener Uria, hetitten, er død.
25Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
26Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, holdt hun sørgehøytid over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
3David sendte bud og spurte om kvinnen, og det ble sagt: Er det ikke Batseba, datter av Eliam, kona til Uria, hetitten?
4David sendte bud, og hun ble hentet; hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter månedsrensen. Så gikk hun tilbake til huset sitt.
5Kvinnen ble med barn. Hun sendte bud til David og sa: Jeg er gravid.
6David sendte bud til Joab: Send Uria, hetitten, til meg. Joab sendte da Uria til David.
5For David gjorde det som var rett i Herrens øyne og vek ikke av fra noe av det han hadde befalt ham, alle hans levedager, bare i saken med Uria, hetitten.
3Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utøst blod.
8Men Herrens ord kom til meg: Du har utøst mye blod og ført store kriger. Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst mye blod på jorden for mine øyne.
17Derfor, så sier Herren: Din kone skal bli prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverd, din jord skal deles med målesnor. Du selv skal dø på et urent land, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
10Du har lagt skammelige planer for ditt hus – å gjøre ende på mange folk – og du har syndet mot ditt eget liv.
11HERREN har sverget David en trofast ed, han går ikke tilbake på den: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
31Se, dager kommer da jeg skal hogge av din arm og din fars hus’ arm, så det ikke lenger finnes en gammel mann i ditt hus.
32Du skal se nød ved min bolig, tross alt det gode han gjør mot Israel; og det skal aldri finnes en gammel mann i ditt hus.
33En av dine vil jeg ikke utrydde fra mitt alter; han skal bli igjen for å slukke øynene dine og gjøre sjelen din sorgfull. Og hele flertallet i ditt hus skal dø i sin beste alder.
13men har vandret på Israels kongers vei og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive utroskap som Akabs hus gjorde, og fordi du også drepte dine brødre, din fars hus, menn som var bedre enn du,
14se, så skal Herren slå med en stor plage i ditt folk, i dine sønner og dine koner og i alt du eier.
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
30En kvinne skal du forlove deg med, men en annen mann skal ligge med henne. Et hus skal du bygge, men du får ikke bo i det. En vingård skal du plante, men du får ikke ta den i bruk.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme tilbake over deg, han som du ble konge i stedet for. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er rammet av din ulykke, for du er en blodig mann.
12Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld. Fra din sønns hånd vil jeg rive det.
17Herren har gjort som han talte gjennom meg: Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
18Fordi du ikke lød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede mot Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
3Da David kom hjem til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å vokte huset. Han satte dem i forvaring og forsørget dem, men han gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
5Da ble David brennende harm på den mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener døden!
24Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han lovte: I dag skal Adonja dø.»
16«Ditt hus og ditt kongerike skal stå fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnfestet til evig tid.»
28Kong David svarte: «Kall Batseba inn til meg!» Hun kom inn og sto fram for kongen.
3David tok seg også flere koner i Jerusalem, og David fikk flere sønner og døtre.