2 Mosebok 18:16

Norsk lingvistic Aug 2025

Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg dømmer mellom en mann og hans neste. Jeg gjør kjent for dem Guds forskrifter og hans lover.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 24:14 : 14 Til de eldste sa han: Bli her og vent på oss til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak, skal gå til dem.
  • 5 Mos 4:5 : 5 Se, jeg har lært dere forskrifter og lover, slik Herren min Gud har befalt meg, for at dere skal gjøre etter dem i landet dere går inn i for å ta det i eie.
  • 5 Mos 5:1 : 1 Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Hør, Israel, på lovbudene og rettsreglene som jeg taler til dere i dag! Lær dem og hold dem, så dere gjør etter dem.
  • 2 Sam 15:3 : 3 Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
  • 1 Kor 6:1 : 1 Våger noen av dere, når han har en sak mot en annen, å få den avgjort hos de urettferdige og ikke hos de hellige?
  • 1 Tess 4:1-2 : 1 For øvrig, søsken, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Slik dere mottok fra oss hvordan dere skal leve og være til behag for Gud, skal dere vokse enda mer. 2 For dere vet hvilke påbud vi ga dere ved Herren Jesus.
  • 2 Mos 2:13 : 13 Neste dag gikk han ut igjen, og se, to hebraiske menn var i slagsmål. Han sa til den som gjorde urett: «Hvorfor slår du din landsmann?»
  • 2 Mos 23:7 : 7 Hold deg borte fra løgn! Drep ikke den uskyldige og rettferdige, for jeg frikjenner ikke den skyldige.
  • Job 31:13 : 13 Om jeg har avvist retten til min slave og min slavekvinne når de hadde sak mot meg,
  • Matt 28:20 : 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Amen.
  • Apg 18:14-15 : 14 Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Hadde det dreid seg om et lovbrudd eller en alvorlig forbrytelse, dere jøder, da ville det vært rimelig at jeg tok imot klagen deres. 15 Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere ordne opp selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.
  • 5 Mos 6:1 : 1 Dette er budet, forskriftene og lovene som Herren deres Gud har befalt å lære dere, for at dere skal gjøre dem i landet som dere går over til for å ta det i eie.
  • 5 Mos 17:8-9 : 8 Hvis en sak blir for vanskelig for deg å dømme — enten det gjelder blodskyld, rettsspørsmål eller sår og skader, saker det strides om i byene dine — da skal du reise deg og gå opp til det stedet som Herren din Gud velger ut. 9 Da skal du gå til prestene, levittene, og til dommeren som er i de dagene. Du skal spørre, og de skal gjøre kjent for deg domsavgjørelsen. 10 Du skal gjøre etter det ordet de kunngjør for deg fra det stedet Herren velger, og du skal nøye gjøre alt det de lærer deg. 11 Etter den loven de lærer deg og den dommen de sier deg, skal du gjøre. Du må ikke vike fra det ordet de kunngjør for deg, verken til høyre eller til venstre. 12 Men den mannen som handler med overmot ved ikke å høre på presten som står der og gjør tjeneste for Herren din Gud, eller på dommeren, den mannen skal dø. Slik skal du utrydde det onde fra Israel.
  • 1 Sam 12:23 : 23 Jeg, for min del: Langt fra meg å synde mot Herren ved å la være å be for dere! Jeg vil også lære dere den gode og rette veien.
  • 3 Mos 24:15 : 15 Til israelittene skal du si: Hver og en som forbanner sin Gud, skal bære sin skyld.
  • 4 Mos 15:35 : 35 HERREN sa til Moses: Mannen skal dø; hele menigheten skal steine ham med steiner utenfor leiren.
  • 4 Mos 27:6-9 : 6 Herren sa til Moses: 7 Det Selofhads døtre sier, er rett. Du skal gi dem en arvelodd blant deres fars brødre og overføre deres fars arv til dem. 8 Til israelittene skal du si: Når en mann dør og ikke har sønn, skal dere overføre arven hans til datteren. 9 Har han ingen datter, skal dere gi arven hans til brødrene hans. 10 Hvis han ikke har brødre, skal dere gi arven hans til farens brødre. 11 Har faren ingen brødre, skal dere gi arven hans til den nærmeste slektningen i hans egen slekt, og han skal ta den i eie. Dette skal være en rettsordning for israelittene, slik Herren befalte Moses.
  • 4 Mos 36:6-9 : 6 Dette er det Herren har befalt om Selofhads døtre: De kan gifte seg med hvem de selv vil, bare de gifter seg innen slekten i sin fars stamme. 7 Ingen arv hos israelittene skal gå over fra stamme til stamme, for hver og en skal holde seg til arven i sine fedres stamme. 8 Hver datter som arver eiendom fra en av israelittenes stammer, skal gifte seg med en mann fra slekten i sin fars stamme, for at israelittene skal beholde hver sin fedrearv. 9 Ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen stamme; for hver og en skal holde seg til sin egen arv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    12Jetro, Moses’ svigerfar, bar fram brennoffer og slaktoffer til Gud. Aron og alle Israels eldste kom for å spise et måltid sammen med Moses’ svigerfar for Guds ansikt.

    13Neste dag satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.

    14Da Moses’ svigerfar så alt det han gjorde for folket, sa han: «Hva er dette for noe du gjør med folket? Hvorfor sitter du alene mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?»

    15Moses svarte svigerfaren: «Fordi folket kommer til meg for å søke Gud.»

  • 80%

    22De skal dømme folket til enhver tid. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik skal du få det lettere, og de skal bære byrden sammen med deg.

    23Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut. Også hele dette folket vil da nå målet sitt i fred.

    24Moses hørte på svigerfarens ord og gjorde alt det han sa.

    25Moses valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til ledere over folket, som høvdinger over tusener, hundrer, femti og ti.

    26De dømte folket til enhver tid; de vanskelige sakene brakte de til Moses, men hver liten sak dømte de selv.

    27Deretter lot Moses svigerfaren reise, og han dro tilbake til sitt land.

  • 17Da sa Moses’ svigerfar til ham: «Det du gjør, er ikke godt.»

  • 76%

    16Og jeg påla dommerne deres den gangen: Hør mellom brødrene deres og døm rett mellom en mann og hans bror og mellom ham og innflytteren hos ham.

    17Dere skal ikke gjøre forskjell på folk i retten. Dere skal høre både den lille og den store. Vær ikke redde for noen, for dommen hører Gud til. Den saken som er for vanskelig for dere, skal dere bringe til meg, så skal jeg høre den.

    18På den tiden bød jeg dere om alt dere skulle gjøre.

  • 75%

    19Hør nå på meg; jeg vil gi deg råd, og må Gud være med deg! Du skal stå for folket foran Gud, og du skal legge fram sakene for Gud.

    20Du skal lære dem forskriftene og lovene og gjøre kjent for dem veien de skal gå og gjerningene de skal gjøre.

  • 74%

    8Hvis en sak blir for vanskelig for deg å dømme — enten det gjelder blodskyld, rettsspørsmål eller sår og skader, saker det strides om i byene dine — da skal du reise deg og gå opp til det stedet som Herren din Gud velger ut.

    9Da skal du gå til prestene, levittene, og til dommeren som er i de dagene. Du skal spørre, og de skal gjøre kjent for deg domsavgjørelsen.

    10Du skal gjøre etter det ordet de kunngjør for deg fra det stedet Herren velger, og du skal nøye gjøre alt det de lærer deg.

    11Etter den loven de lærer deg og den dommen de sier deg, skal du gjøre. Du må ikke vike fra det ordet de kunngjør for deg, verken til høyre eller til venstre.

  • 1Jetro, presten i Midjan og Moses’ svigerfar, fikk høre om alt det Gud hadde gjort for Moses og for Israel, hans folk, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt.

  • 1Dette er de lovbudene du skal legge fram for dem.

  • 18I alle byene dine som Herren din Gud gir deg, skal du sette dommere og tilsynsmenn for dine stammer; de skal dømme folket med en rettferdig dom.

  • 72%

    5Så kom Jetro, Moses’ svigerfar, med sønnene og hans kone til Moses i ørkenen, der han hadde slått leir, ved Guds fjell.

    6Han sendte bud til Moses: «Jeg, din svigerfar Jetro, er kommet til deg, sammen med din kone og hennes to sønner.»

    7Da gikk Moses ut for å møte sin svigerfar; han bøyde seg og kysset ham. De spurte hverandre hvordan de hadde det, og så gikk de inn i teltet.

    8Moses fortalte svigerfaren alt det Herren hadde gjort mot farao og mot Egypt for Israels skyld, om all den motgangen som hadde møtt dem på veien, og at Herren hadde berget dem.

  • 6Han sa til dommerne: Se nøye etter hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren; han er med dere i enhver rettssak.

  • 1Når det oppstår en rettstvist mellom menn og de går fram for retten, skal dommerne dømme dem: De frikjenner den uskyldige og dømmer den skyldige.

  • 17skal de to mennene som saken gjelder, tre fram for Herren, for prestene og for dommerne som er der i de dagene.

  • 46Dette er forskriftene, rettsreglene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og israelittene på Sinai-fjellet ved Moses.

  • 5Moses la saken deres fram for Herren.

  • 17HERREN talte til Moses og sa:

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 16Han hjalp den fattige og den nødstedte til hans rett, da gikk det godt. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren.

  • 11Jeg ga dem mine forskrifter og gjorde dem kjent med mine lover. Den som gjør etter dem, skal leve ved dem.

  • 22For jeg har holdt meg til Herrens veier, og jeg har ikke veket i ondskap bort fra min Gud.

  • 1Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Hør, Israel, på lovbudene og rettsreglene som jeg taler til dere i dag! Lær dem og hold dem, så dere gjør etter dem.

  • 14Og Herren befalte meg den gangen å lære dere forskrifter og lover, for at dere skal gjøre dem i landet som dere går over til for å ta det i eie.

  • 2Vi takker deg, Gud, vi takker; for ditt navn er nær. Folk forteller om dine under.

  • 1Herren sa til Moses:

  • 8Også i Jerusalem innsatte Josjafat noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel til å håndheve Herrens rett og avgjøre tvistesaker. Og de vendte tilbake til Jerusalem.

  • 18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren hadde medynk med deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.

  • 7Moses kom og kalte til seg folkets eldste. Han la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.

  • 8La folkenes forsamling omgi deg; vend tilbake til det høye og ta plass over den.

  • 5Se, jeg har lært dere forskrifter og lover, slik Herren min Gud har befalt meg, for at dere skal gjøre etter dem i landet dere går inn i for å ta det i eie.

  • 1Herren sa til Moses:

  • 21Han valgte den første del for seg, for der var lovgiverens del skjult. Han kom i spissen for folkets høvdinger; han gjorde det Herren krevde som rett, og hans dommer for Israel.

  • 16Herren talte til Moses og sa: