Jesaja 41:1
Vær stille for meg, dere kyster! Folkene skal fornye sin kraft; de skal tre fram, så får de tale. La oss gå sammen fram for retten.
Vær stille for meg, dere kyster! Folkene skal fornye sin kraft; de skal tre fram, så får de tale. La oss gå sammen fram for retten.
Vær stille for meg, dere kystland! La folkene fornye sin kraft, la dem komme nær, så kan de tale; la oss tre fram sammen til dom.
Vær stille og lytt til meg, dere kystland! Folkene skal fornye sin styrke; la dem tre fram og så tale, la oss møtes for retten.
Ti stille for meg, dere kystland! La folkene samle ny kraft! La dem komme nærmere og tale! La oss møtes til dom!
Hør på meg, dere fjerne øyer! La folkene styrke seg og komme nær for å tale; la oss samles for å avgjøre.
Vær stille for meg, dere øyer; la folket fornye sin styrke: la dem komme nær, og så la dem tale, la oss komme sammen til dom.
Vær stille for meg, dere øyer; la folket finne ny styrke: la dem komme nær, la dem tale; la oss samles for å dømme.
Øyer, vær stille for meg, så folkene kan fornye sin styrke; la dem komme og tale, la oss møtes til doms sammen.
Vær stille for meg, øyer, og folkeslag, forny deres styrke. La dem nærme seg, så skal de tale. La oss sammen nærme oss for dom.
Vær stille for meg, øyer; la folk fornye sin styrke. La dem komme nær, og så la dem tale; la oss komme nær sammen til dom.
Hold dere stille for meg, øyer, og la folket hente ny styrke. La dem komme nær, så skal de tale; la oss sammen nærme oss dommen.
Vær stille for meg, øyer; la folk fornye sin styrke. La dem komme nær, og så la dem tale; la oss komme nær sammen til dom.
Vær stille for meg, dere øyer, og la folkene fornye sin styrke. La dem komme nær for å tale sammen, la oss nærme oss til dommen.
Be silent before me, you coastlands, and let the peoples renew their strength. Let them approach and speak; let us come together for judgment.
Vær stille for meg, dere øyer! Folkeslag, la deres styrke fornye seg! La dem komme nær, så de kan tale; la oss komme sammen til dom.
I Øer! tier for mig, og lad Folkene fornye (deres) Kraft; lad dem komme, lad dem da tale, lad os nærme os, (at komme) for Retten tilsammen.
Keep silence before me, O islands; and let the people renew their strength: let them come near; then let them speak: let us come near together to judgment.
Vær stille for meg, dere øyer; la folkene fornye sin styrke. La dem komme nær; så kan de tale. La oss komme sammen til dom.
Keep silent before me, O islands; and let the people renew their strength: let them come near; then let them speak: let us come near together to judgment.
Keep silence before me, O islands; and let the people renew their strength: let them come near; then let them speak: let us come near together to judgment.
Hold dere i ro foran meg, øyer; og la folkene fornye sin styrke: la dem komme nær; så kan de tale; la oss nærme oss sammen til dom.
Vær stille overfor meg, øyer, og folk, la makt gå forbi, de kommer nær, så taler de, 'Sammen nærmer vi oss dommen.'
Hold dere stille foran meg, dere øyer; og la folkene fornye sin styrke: la dem komme nær, så kan de tale; la oss tre fram sammen til dom.
Kom i stillhet foran meg, dere kystland, og la folkene samle sin styrke: la dem nærme seg; la dem deretter si hva de har å si: la oss fremføre vår sak mot hverandre.
Be still (ye Ilondes) and herken vnto me. Be stronge ye people, Come hither, and shew youre cause, we will go to the lawe together.
Keepe silence before mee, O ylands, and let the people renue their strength: let the come neere, and let them speake: let vs come together into iudgement.
Be styll you Ilandes and hearken vnto me: let the people lay their strength together, let them come hither, and then shew their cause: we will go to the lawe together.
¶ Keep silence before me, O islands; and let the people renew [their] strength: let them come near; then let them speak: let us come near together to judgment.
Keep silence before me, islands; and let the peoples renew their strength: let them come near; then let them speak; let us come near together to judgment.
Keep silent towards Me, O isles, And the peoples pass on `to' power, They come nigh, then they speak, `Together -- to judgment we draw near.'
Keep silence before me, O islands; and let the peoples renew their strength: let them come near; then let them speak; let us come near together to judgment.
Keep silence before me, O islands; and let the peoples renew their strength: let them come near; then let them speak; let us come near together to judgment.
Come quietly before me, O sea-lands, and let the peoples get together their strength: let them come near; then let them say what they have to say: let us put forward our cause against one another.
"Keep silent before me, islands, and let the peoples renew their strength. Let them come near, then let them speak. Let's meet together for judgment.
The Lord Challenges the Nations“Listen to me in silence, you coastlands! Let the nations find renewed strength! Let them approach and then speak; let us come together for debate!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Hvem reiste opp fra øst en som rettferden kaller til sin tjeneste? Han overgir folkeslag til ham og lar konger falle for ham; hans sverd gjør dem til støv, hans bue blåser dem bort som agner.
1Kom nær, dere folkeslag, og hør! Lytt, alle folk! Hør, du jord, og alt som fyller den, verden og alt som kommer fra den!
4Lytt til meg, mitt folk, gi øre til meg, mitt folkeslag! For en lov går ut fra meg, min rett gjør jeg til lys for folkene; den vil jeg fastsette.
5Min rettferdighet er nær, min frelse er gått ut; mine armer dømmer folkene. Til meg venter kystlandene, og til min arm setter de sin lit.
12De skal gi Herren ære og forkynne hans pris på øyene.
11Skynd dere og kom, alle folkeslag rundt omkring, og samle dere der! La dine mektige stige ned, Herre!
12La folkeslagene vekkes og dra opp til Josjafats dal; for der vil jeg sitte for å dømme alle folkeslagene rundt omkring.
20Men Herren er i sitt hellige tempel. Vær stille for ham, hele jorden!
1Så sier Herren: Ta vare på retten, og gjør rettferd! For min frelse er nær, og min rettferd skal åpenbares.
1Hør nå hva Herren sier: Reis deg, før sak mot fjellene, la haugene høre røsten din!
2Hør, dere fjell, Herrens sak, ja, dere varige grunnvoller for jorden! For Herren har sak mot sitt folk, han går i rette med Israel.
9Alle folkeslagene skal samles, folkene skal komme sammen. Hvem blant dem kan fortelle dette og kunngjøre for oss det som hendte før? La dem legge fram sine vitner og få rett, la dem høre og si: Det er sant!
5Kystene så det og ble redde, jordens ender skalv. De kom nær og trådte fram.
31Larmen når til jordens ende, for Herren fører sak mot folkene; han går til doms med alle mennesker. De onde overgir han til sverdet, sier Herren.
9for Herren som kommer for å holde dom over jorden. Han skal dømme verden med rettferd, dømme folkene med rettvishet.
4Han blir ikke svak og blir ikke knust før han setter retten på jorden; fjerne kyster venter på hans undervisning.
13for Herren, for han kommer, han kommer for å dømme jorden. Han skal dømme verden med rettferd og folkene med troskap.
31Gi akt, Job, hør på meg; ti stille, så skal jeg tale.
19Hvem vil føre sak mot meg? For da vil jeg tie og dø.
29Når han gir stillhet, hvem kan da fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Det gjelder like fullt et folk som et menneske,
7Hele jorden har fått ro og hvile; de bryter ut i jubel.
8La folkenes forsamling omgi deg; vend tilbake til det høye og ta plass over den.
13Herren står fram for å føre sak, han reiser seg for å dømme folkene.
4Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk.
16Folkene skal se og bli til skamme for all sin styrke; de legger hånden over munnen, ørene deres blir døve.
13Se, jeg løfter hånden min mot dem, og de skal bli til rov for sine slaver. Da skal dere kjenne at Herren, Allhærs Gud, har sendt meg.
8Vil du virkelig gjøre min rett til intet, dømme meg skyldig for at du skal få rett?
21Før fram saken deres, sier Herren; legg fram deres sterke grunner, sier Jakobs konge.
22La dem komme og fortelle oss hva som skal hende. Fortell de første ting, hva de var, så vi kan legge det på hjertet og kjenne utfallet; eller la oss høre det som kommer.
19For den fattige blir ikke glemt for alltid, de hjelpeløses håp går ikke til grunne for evig.
6Og en ånd av rett for ham som sitter til dom, og styrke for dem som driver krigen tilbake ved porten.
26Hvem har sagt det fra begynnelsen, så vi kunne vite det, og på forhånd, så vi kunne si: Det er rett? Nei, det er ingen som forkynner, ingen som lar høre, ingen som hører deres ord.
14Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en kvinne i barnsnød, jeg stønner og snapper etter luft på én gang.
21De lyttet til meg og ventet; de tidde når jeg ga mitt råd.
7Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folk som har min lov i hjertet: Frykt ikke for menneskers hån, og bli ikke forferdet over deres spott.
1Utsagn om ørkenen ved havet: Som virvelstormer i Negev som feier fram, kommer det fra ørkenen, fra et fryktinngytende land.
6da må fienden forfølge meg og nå meg igjen, tråkke mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
7Hysj for Herren Gud! For Herrens dag er nær. Herren har gjort i stand et slaktoffer, han har helliget sine innbudte.
20Gå, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dine dører bak deg! Skjul deg en liten stund, til vreden går over.
23Våkn opp og reis deg for min rett, min Gud og Herre, for min sak.
9Fra himmelen lot du høre dom; jorden fryktet og ble stille.
1Til korlederen. Etter «Ødelegg ikke!». Av David. En miktam.
24Men la retten strømme som vann, og rettferd som en stadig rennende bekk.
1Rettferdig er du, Herre, når jeg fører sak mot deg; likevel vil jeg tale med deg om rett: Hvorfor lykkes de urettferdiges vei? Hvorfor lever alle de troløse trygt?
7Hvordan kan det være stille når Herren har gitt det befaling? Mot Asjkalon og mot havkysten, der har han bestemt det.
10Herren har ført fram vår rett. Kom, la oss fortelle i Sion om Herrens, vår Guds, gjerning.
8Vent derfor på meg, sier Herren, på den dagen jeg reiser meg som vitne. For min dom er å samle folk og føre sammen riker, for å øse ut over dem min harme, hele min brennende vrede; for i min nidkjærhets ild skal hele jorden fortæres.
8Den som frikjenner meg, er nær. Hvem vil gå i rette med meg? La oss tre fram sammen! Hvem vil føre min sak? La ham nærme seg meg.
1Herren er konge! La jorden juble, la de fjerne kyster glede seg.
2La min dom komme fra deg; la dine øyne se det som er rett.