Jeremia 18:12
Men de sier: Det er nytteløst! Vi vil gå etter våre egne planer, og hver og en vil gjøre etter sitt onde hjertes trass.
Men de sier: Det er nytteløst! Vi vil gå etter våre egne planer, og hver og en vil gjøre etter sitt onde hjertes trass.
Men de sier: Det er håpløst! Vi vil følge våre egne planer, og hver og en vil gjøre etter sitt onde hjertes planer.
Men de sier: Det er nytteløst! Vi vil følge våre egne planer, og hver og en vil gjøre etter sitt onde, trassige hjerte.
Men de sa: Det er håpløst! Vi vil følge våre egne planer, og enhver av oss vil handle etter sitt onde og harde hjerte.
Men de vil si: Det vil ikke bli som det er sagt. Vi vil følge våre egne tanker, og hver enkelt av oss vil handle etter sitt onde hjerte.
Men de sa: Det er ingen håp; vi vil følge våre egne planer, og hver går etter sitt onde hjertes tanker.
Men de sa: "Det er ingen håp; vi vil følge våre egne veier og gjøre det som vårt hjertes fantasi dikterer."
Men de sa: Det er håpløst; vi vil følge våre egne tanker og handle etter våre slemmeste ønsker.
Men de sier: Det nytter ikke, for vi vil følge våre egne tanker, og vi vil handle etter vårt onde hjertes ønsker.
Men de sa: Det er ingen håp, vi vil følge våre egne planer, og hver av oss vil gjøre etter sitt onde hjertes tanke.
Men de svarte: 'Det finnes ingen håp; vi vil gå vår egen vei, og hver av oss vil følge det som vårt onde hjerte begjærer.'
Men de sa: Det er ingen håp, vi vil følge våre egne planer, og hver av oss vil gjøre etter sitt onde hjertes tanke.
Men de vil si: Det er nyttesløst! Vi vil gå etter våre egne tanker, og hver vil handle etter sitt hårde hjertes onde innskytelser.»
But they will say, ‘It’s no use. We will continue to follow our own plans, and each of us will act according to the stubbornness of his own evil heart.’
Men de vil si: Det er forgjeves. Vi vil følge våre egne tanker, og hver vil handle etter sitt onde hjerte.
Men de sagde: Det er forloret; thi vi ville vandre efter vore Tanker, og gjøre, hver efter sit det onde Hjertes Stivhed.
And they said, There is no hope: but we will walk after our own devices, and we will every one do the imagination of his evil heart.
Men de sa: «Det er ingen håp, vi vil følge våre egne planer, og hver av oss vil handle etter sitt onde hjertes innbilninger.»
And they said, There is no hope: but we will walk after our own plans, and we will everyone do the imagination of his evil heart.
And they said, There is no hope: but we will walk after our own devices, and we will every one do the imagination of his evil heart.
Men de sier: Det er forgjeves; for vi vil følge våre egne planer, og vi vil gjøre hver og en etter hans onde hjertes hårdhet.
Men de sa: Det er nytteløst. Vi vil følge våre egne planer, og hver av oss vil gjøre etter sitt onde hjertes stahet.
Men de sier: Det er forgjeves; vi vil følge våre egne planer og gjøre hver etter sitt onde hjertes hardhet.
Men de vil si: Det nytter ikke; vi vil følge våre egne planer, og hver av oss vil gjøre som hans onde hjerte vil.
But they saye: No more of this, we will folowe oure owne ymaginacions, and do euery ma acordinge to the wilfulnesse of his owne mynde.
But they sayde desperately, Surely wee will walke after our owne imaginations, and doe euery man after the stubburnnesse of his wicked heart.
But they sayde, No more of this, we wyll folowe our owne imaginations, and do euery man accordyng to the wilfulnesse of his owne mynde.
And they said, There is no hope: but we will walk after our own devices, and we will every one do the imagination of his evil heart.
But they say, It is in vain; for we will walk after our own devices, and we will do everyone after the stubbornness of his evil heart.
And they have said, It is incurable, For after our own devices we do go, And each the stubbornness of his evil heart we do.
But they say, It is in vain; for we will walk after our own devices, and we will do every one after the stubbornness of his evil heart.
But they say, It is in vain; for we will walk after our own devices, and we will do every one after the stubbornness of his evil heart.
But they will say, There is no hope: we will go on in our designs, and every one of us will do what he is moved by the pride of his evil heart to do.
But they say, It is in vain; for we will walk after our own devices, and we will do everyone after the stubbornness of his evil heart.
But they just keep saying,‘We do not care what you say! We will do whatever we want to do! We will continue to behave wickedly and stubbornly!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men dersom det gjør det som er ondt i mine øyne og ikke vil høre på min røst, da angrer jeg det gode jeg sa at jeg ville gjøre mot det.
11Så si nå til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dere og legger planer mot dere. Vend om nå, hver og en fra sin onde vei, og gjør veiene og gjerningene deres gode.
12Men dere har gjort verre enn fedrene deres. Se, hver og en følger sitt onde hjertes egenrådighet, så dere ikke vil høre på meg.
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd i sitt onde, hardnakkede hjerte. De gikk bakover og ikke framover.
17Til dem som forakter meg, sier de stadig: Herren har talt: Fred skal dere ha! Og til hver som følger sitt hjertes stahet, sier de: Ulykke skal ikke komme over dere.
13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.
14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg gir dette folket malurt å spise og giftvann å drikke.
10Dette onde folket, som nekter å høre mine ord, men går fram i sitt hjertes trass, som følger andre guder for å tjene og tilbe dem – det skal bli som dette beltet, som ikke duger til noe.
7Føttene deres løper til det onde, de skynder seg å utøse uskyldig blod. Tankene deres er ondskapstanker; ødeleggelse og ruin ligger på deres veier.
8Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett på deres stier. Stiene sine gjør de krokete; hver den som går der, kjenner ikke fred.
8Dere skal ikke gjøre slik som vi gjør her i dag: hver og en gjør det som er rett i sine egne øyne.
12Men mitt folk hørte ikke på min røst, Israel ville ikke lyde meg.
31Derfor skal de spise frukten av sin ferd og mettes av sine egne planer.
23Men dette folket har et gjenstridig og trassig hjerte; de har veket av og gått sin vei.
18et hjerte som pønsker onde planer, føtter som haster av sted for å løpe til det onde,
9Menneskets hjerte planlegger sin vei, men Herren styrer hans steg.
21Mange planer finnes i menneskets hjerte, men Herrens råd, det blir stående.
2Menneskets vei er rett i egne øyne, men Herren veier hjertene.
25Hold foten din fra å gå bar og halsen din fra tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke så! Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke få se.»
21Men over dem som lar hjertet følge sine motbydelige ting og avskyeligheter, lar jeg deres ferd komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
16Så sier Herren: Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og gå på den! Så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sa: "Vi vil ikke gå der."
10Så sier Herren Gud: På den dagen skal tanker stige opp i ditt hjerte, og du skal legge en ond plan.
18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke sviktet din pakt.
17På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslag skal samle seg til den, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke lenger gå etter stivnakketheten i sitt onde hjerte.
13Derfor sier Herren: Spør, ja, spør blant folkene: Hvem har hørt maken til dette? En grufull gjerning har jomfruen Israel gjort, og det i høy grad.
3Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke mot denne slekten, en som dere ikke kan riste nakken fri fra. Dere skal ikke lenger gå stolte, for det er en ulykkestid.
5Hvorfor har dette folket, Jerusalem, gitt seg til et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende om.
6Jeg lyttet og hørte: De taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort?» Alle styrter videre i sitt løp, som en hest som raser inn i striden.
12Det finnes en vei som synes rett for et menneske, men enden på den er dødens veier.
5Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og planer i hjertene deres bare var onde hele tiden.
19Hør, du jord! Se, jeg fører ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke ville lytte til mine ord; og min lov – den forkastet de.
20Svik bor i hjertet hos dem som legger onde planer, men glede for dem som råder til fred.
18Din ferd og dine gjerninger har voldt deg dette. Dette er din ondskap; den er bitter, den har nådd helt inn til ditt hjerte.
16For føttene deres løper til det onde, de skynder seg for å utgyte blod.
18De jaktet på skrittene våre så vi ikke kunne gå i gatene; vår ende kom nær, dagene våre var fullført, for vår ende var kommet.
11Fra deg gikk det ut en som pønsker ondt mot Herren, en ond rådgiver.
12Alle har veket av, alle er sammen blitt ubrukelige; det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.
4Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for en ånd av hor er i deres indre, og de kjenner ikke Herren.
15Vi håpet på fred, men det var ikke noe godt; på en tid til legedom – og se, redsel!
3Gud skuer ned fra himmelen på menneskene for å se om det er noen forstandig, noen som søker Gud.
13Vi har gjort opprør og fornektet Herren, vi har vendt oss bort fra vår Gud; vi taler undertrykkelse og frafall, vi ruger på og mumler løgnord fra hjertet.
16Ødeleggelse og elendighet er på deres veier,
14Dere sier: «Det er nytteløst å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans påbud og gå i sørgedrakt for Herren, Allhærs Gud?»
14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
11Mine dager er forbi; mine planer, hjertets ønsker, er revet bort.
11Fordi dommen over en ond gjerning ikke blir fullbyrdet raskt, er menneskenes hjerte fullt i dem til å gjøre ondt.
3Kanskje vil de høre og vende om, hver og en fra sin onde vei; da vil jeg angre det onde jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.