Josva 7:19
Josva sa til Akan: Min sønn, gi Herren, Israels Gud, æren, og avlegg bekjennelse for ham! Fortell meg hva du har gjort; skjul ingenting for meg!
Josva sa til Akan: Min sønn, gi Herren, Israels Gud, æren, og avlegg bekjennelse for ham! Fortell meg hva du har gjort; skjul ingenting for meg!
Da sa Josva til Akan: Min sønn, jeg ber deg: Gi HERREN, Israels Gud, ære og gi ham bekjennelse. Fortell meg nå hva du har gjort; skjul det ikke for meg.
Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi nå Herren, Israels Gud, ære, og bekjenn for ham! Fortell meg hva du har gjort, og skjul ikke noe for meg.»
Josva sa til Akan: Min sønn, gi ære til HERREN, Israels Gud, og bekjenn for ham. Si meg nå hva du har gjort. Skjul det ikke for meg.
Josva sa til Akan: 'Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og gi ham lovprisning, og fortell meg hva du har gjort. Skjul det ikke for meg.'
Josva sa til Achan: Min sønn, gi, jeg ber deg, ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn deg til ham og fortell meg hva du har gjort. Skjul det ikke for meg.
Og Josva sa til Achan: "Min sønn, gi, jeg ber deg, ære til Herren Gud av Israel, og gjør din bekjennelse til ham; og fortell meg nå hva du har gjort; skjul det ikke for meg."
Josva sa til Aken: Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og gi ham lovprisning. Fortell meg hva du har gjort, og skjul det ikke for meg.
Josva sa til Akan: Min sønn, gi Herren, Israels Gud, ære, og bekjenn for ham, og fortell meg nå hva du har gjort. Skjul det ikke for meg.
Josva sa til Akan: Min sønn, gi nå Herren Israels Gud ære, og bekjenn for ham; fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg.
Da sa Josva til Achan: «Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og tilstå for ham; fortell meg nå hva du har gjort, og hold det ikke skjult for meg.»
Josva sa til Akan: Min sønn, gi nå Herren Israels Gud ære, og bekjenn for ham; fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg.
Josva sa til Akhan: "Min sønn, gi nå Herren, Israels Gud, ære og bekjenn for Ham. Fortell meg, hva har du gjort? Skjul det ikke for meg."
Then Joshua said to Achan, "My son, give glory to the Lord, the God of Israel, and give Him praise. Tell me now what you have done; do not hide it from me."
Josva sa til Ak: Min sønn, gi nå ære til Herren, Israels Gud, og pris ham. Fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg.
Og Josva sagde til Achan: Min Søn, Kjære, giv Herren, Israels Gud, Ære, og giv ham Lov; og giv mig nu tilkjende, hvad du haver gjort, dølg det ikke for mig.
And hua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to the LORD God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide it not from me.
Og Josva sa til Akar: Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn for ham. Fortell meg hva du har gjort. Ikke skjul det for meg.
And Joshua said to Achan, My son, give, I pray you, glory to the LORD God of Israel, and make confession to him; and tell me now what you have done; do not hide it from me.
And Joshua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to the LORD God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide it not from me.
Josva sa til Akar: Min sønn, gi nå ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn for Ham; fortell meg hva du har gjort; skjul det ikke for meg.
Josva sa til Aken: 'Min sønn, gi i dag ære til Herren, Israels Gud, og gi ham lovprisning. Fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg.'
Josva sa til Akan: Min sønn, gi, jeg ber deg, ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn for ham; fortell meg nå hva du har gjort; skjul det ikke for meg.
Og Josva sa til Akan: Min sønn, gi ære og pris til Herren, Israels Gud; fortell meg nå hva du har gjort, og skjul ingenting for meg.
And Iosua sayde vnto Achan: My sonne, geue the glory vnto the LORDE the God of Israel, and geue him the prayse, and tell me, what thou hast done, and hide nothinge fro me.
Then Ioshua said vnto Achan, My sonne, I beseech thee, giue glory to the Lord God of Israel, and make confession vnto him, and shewe me now what thou hast done: hide it not from me.
And Iosuah sayde vnto Achan: My sonne, I beseche thee geue glorie to the Lorde God of Israel, and make confession vnto him, and shewe me what thou hast done, hyde it not from me.
And Joshua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to the LORD God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide [it] not from me.
Joshua said to Achan, My son, please give glory to Yahweh, the God of Israel, and make confession to him; and tell me now what you have done; don't hide it from me.
And Joshua saith unto Achan, `My son, put, I pray thee, honour on Jehovah, God of Israel, and give to Him thanks, and declare, I pray thee, to me, what thou hast done -- hide not from me.'
And Joshua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to Jehovah, the God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide it not from me.
And Joshua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to Jehovah, the God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide it not from me.
And Joshua said to Achan, My son, give glory and praise to the Lord, the God of Israel; give me word now of what you have done, and keep nothing back from me.
Joshua said to Achan, "My son, please give glory to Yahweh, the God of Israel, and make confession to him. Tell me now what you have done! Don't hide it from me!"
So Joshua said to Achan,“My son, honor the LORD God of Israel and give him praise! Tell me what you did; don’t hide anything from me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Akan svarte Josva: Ja, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud. Dette er det jeg har gjort:
21Jeg så i byttet en vakker kappe fra Sinear, to hundre sjekel sølv og en gulltunge på femti sjekel i vekt. Jeg fikk lyst på dem og tok dem. Se, de er gjemt i jorden inne i teltet mitt, og sølvet ligger under.
22Da sendte Josva noen sendebud; de løp til teltet, og se, det var gjemt i teltet hans, og sølvet under.
23De tok det ut fra teltet, bar det til Josva og til alle israelittene, og spredte det ut for Herren.
24Josva tok Akan, sønn av Sera, sølvet, kappen og gulltungen, sønnene og døtrene hans, oksen hans, eselet hans og småfeet hans, teltet hans og alt han eide. Hele Israel var med ham. De førte dem opp til Akors dal.
25Og Josva sa: Hvorfor har du ført ulykke over oss? Herren skal føre ulykke over deg i dag. Da steinet hele Israel ham; de brente dem i ilden og steinet dem med steiner.
26De reiste over ham en stor steinrøys, som står den dag i dag. Så vendte Herren seg fra sin brennende vrede. Derfor har dette stedet fått navnet Akors dal, den dag i dag.
1Men israelittene forbrøt seg mot det som var lagt under bann. Akan, sønn av Karmi, sønn av Sabdi, sønn av Sera, av Juda stamme, tok noe av det som var bannlyst. Da flammet Herrens vrede opp mot Israel.
2Josva sendte menn fra Jeriko til Ai, som ligger ved Bet-Aven, øst for Betel. Han sa til dem: Dra opp og speid ut landet! Mennene dro opp og speidet ut Ai.
18Han førte hans hus fram mann for mann, og Akan, sønn av Karmi, sønn av Sabdi, sønn av Sera, av Juda stamme, ble utpekt.
20Gikk det ikke slik med Akan, Seras sønn? Han var troløs med det som var bannlyst, og vrede kom over hele Israels menighet. Han var én mann, men han gikk ikke alene til grunne for sin skyld.
21Da svarte Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener:
6Josva flerret klærne sine, falt med ansiktet mot jorden foran Herrens paktark til om kvelden, han og Israels eldste. De strødde støv på hodene sine.
7Og Josva sa: Akk, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss? Hadde vi bare bestemt oss for å bli på den andre siden av Jordan!
8Å, Herre, hva skal jeg si, når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
9Kanaanittene og alle som bor i landet vil høre det; de vil samle seg mot oss og utrydde navnet vårt fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?
10Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
11Israel har syndet; de har også brutt min pakt som jeg bød dem. De har tatt av det som var bannlyst, de har til og med stjålet, de har løyet og lagt det blant sine eiendeler.
9Josva sa til israelittene: Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord.
15Den som blir tatt med det som er bannlyst, skal brennes i ild, han og alt som hører ham til, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort noe skammelig i Israel.
19Da sa Josva til folket: Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud, en nidkjær Gud. Han vil ikke tilgi overtredelsene og syndene deres.
13Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og så: Se, en mann sto rett foran ham med trukket sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du for oss eller for våre fiender?
14Han svarte: Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær; nå er jeg kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og sa til ham: Hva vil min herre si til sin tjener?
15Hærføreren for Herrens hær sa til Josva: Ta sandalen av foten din, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde slik.
17Han sa: «Hva var ordet han talte til deg? Vær så snill, skjul det ikke for meg. Må Gud gjøre med deg både nå og siden hvis du skjuler for meg noe av alt det han har sagt til deg!»
22Josva kalte dem til seg og sa til dem: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: «Vi er svært langt borte fra dere», når dere bor midt iblant oss?
5Min synd gjorde jeg kjent for deg, og min skyld skjulte jeg ikke. Jeg sa: 'Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren.' Da tilga du min syndeskyld. Sela.
19Still ham fram for presten Eleasar og for hele menigheten, og gi ham et påbud for øynene deres.
1Herren talte til Josva og sa:
7Vi har gjort svært ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du påla din tjener Moses.
3Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelen.
4Han tok til orde og sa til dem som sto foran ham: Ta de skitne klærne av ham! Og han sa til ham: Se, jeg har tatt bort din skyld fra deg, og jeg vil kle deg i høytidsklær.
15Herren sa til Josva:
24De svarte Josva: Det ble med sikkerhet fortalt dine tjenere hva Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses: at han ville gi dere hele landet og utrydde alle som bor i landet for dere. Da ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.
10Og Josva ga ordre til folkets tilsynsmenn og sa:
6Herrens engel ga Josva dette påbudet:
6Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
1Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg alle stridsmennene og bryt opp, dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen i Ai i din hånd, hans folk, byen hans og landet hans.
23Så: Ta nå bort de fremmede gudene som er hos dere, og vend hjertet deres til Herren, Israels Gud.
24Nei, mine sønner! Det ryktet jeg hører, er ikke godt. Dere fører Herrens folk til fall.
5Når han blir skyldig i ett av disse, skal han bekjenne det han har syndet i.