Klagesangene 5:14
De eldste har forsvunnet fra porten; de unge har sluttet med sin sang.
De eldste har forsvunnet fra porten; de unge har sluttet med sin sang.
De eldste er borte fra byporten, de unge mennene fra musikken.
De eldste er borte fra byporten; de unge fra sin musikk.
De eldste har forlatt byporten, de unge har sluttet med sin musikk.
De eldre har forlatt portene; de unge har mistet sangen.
De eldre har sluttet å sitte ved porten, de unge menn har sluttet med sang og spill.
De eldre er borte fra porten, de unge mennene har sluttet å spille.
De eldre har forlatt byporten, de unge har sluttet med musikken.
De gamle forlot porten, de unge sluttet å spille musikk.
De eldre har forlatt porten, og de unge sine instrumenter.
De eldste har sluttet å samles ved porten, og de unge har opphørt med sin sang.
De eldre har forlatt porten, og de unge sine instrumenter.
De eldre har forlatt byporten, de unge har oppgitt sin sang.
The elders have left the city gate, and the young men have ceased their music.
De gamle sitter ikke lenger i porten, og de unge har sluttet med sin musikk.
De Gamle holdt op fra (at sidde i) Porten, (og) unge Karle fra deres Strængeleg.
The elders have ceased from the gate, the young men from their musick.
De eldre har forlatt byporten, de unge har sluttet med musikken.
The elders have ceased from the gate, the young men from their music.
The elders have ceased from the gate, the young men from their musick.
Eldste har forlatt porten, de unge mennene sin musikk.
De gamle forlater byporten, unge menn har sluttet å synge.
De gamle har forlatt byporten, de unge menn sin musikk.
De gamle menn sitter ikke lenger i portene, og de unges musikk er slutt.
The elders syt no more vnder the gates, and the yonge men vse nomore playenge of Musick.
The Elders haue ceased from the gate and the yong men from their songs.
The elders sit no more vnder the gates, and the young men vse no more playing of musicke.
The elders have ceased from the gate, the young men from their musick.
The elders have ceased from the gate, The young men from their music.
The aged from the gate have ceased, Young men from their song.
The elders have ceased from the gate, The young men from their music.
The elders have ceased from the gate, The young men from their music.
The old men are no longer seated in the doorway, and the music of the young men has come to an end.
The elders have ceased from the gate, The young men from their music.
The elders are gone from the city gate; the young men have stopped playing their music.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Gleden i vårt hjerte har opphørt; vår dans er vendt til sorg.
12Fyrster ble hengt opp av dem; de eldste ble ikke vist ære.
13Unge menn måtte bære kvernen, gutter snublet under vedlassene.
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade i hjertet sukker.
8Gleden ved tamburiner har opphørt, larmen fra de jublende har stilnet, lyrens glede er stanset.
3Den dagen da husets voktere skjelver, de sterke menn bøyer seg, kvernene stanser fordi de er blitt få, og de som ser ut gjennom vinduene, mørkner.
4Da lukkes dørene mot gaten når lyden av kvernen blir svak; man våkner ved fuglesang, og sangens døtre dempes.
5Også for høydene blir de redde, og det er skrekker på veien; mandeltreet blomstrer, gresshoppen blir en byrde, og kapersfrukten svikter. For mennesket går til sitt evige hus, og sørgerne går omkring på gaten.
12Unge menn og også unge kvinner, gamle sammen med unge!
11De slipper småbarna sine løs som en hjord; barna deres danser.
12De synger til tromme og lyre og gleder seg til fløytens klang.
12Lyre og harpe, tromme og fløyte og vin er i festene deres; men Herrens gjerning bryr de seg ikke om, hans henders verk ser de ikke.
13Derfor går mitt folk i eksil fordi de mangler kunnskap; stormennene deres er rammet av sult, og folkemengden visner av tørst.
7Når jeg gikk ut til byporten, satte jeg meg på min plass på torget.
8Unge menn så meg og trakk seg tilbake; de gamle reiste seg og ble stående.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
10Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken; i vinmarkene synges det ikke, det ropes ikke. Vin trås ikke i presskarene; jeg har gjort ende på jubelropet.
13Da skal jomfruen glede seg i dans, og unge menn og gamle sammen. Jeg forvandler sorgen deres til jubel, jeg trøster dem og gjør dem glade etter deres sorg.
11Det ropes etter vin på gatene; all glede er blitt mørk, jordens fryd er borte.
12I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.
7Hele jorden har fått ro og hvile; de bryter ut i jubel.
2Helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,
13Jeg gjør slutt på larmen av sangene dine; lyden av harper skal ikke høres mer.
12Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner; granatepletreet, også daddelpalmen og epletreet—alle trærne på marken er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
13Spenn sekk om dere og klag, dere prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud; for grødoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
4Så sier Herren over hærskarene: Ennå skal gamle menn og gamle kvinner sitte på Jerusalems torg, hver med staven i hånden fordi de er så gamle.
5Byens torg skal fylles av gutter og jenter som leker på torgene der.
11Ved lyden av bueskyttere ved vanningsstedene, der forteller de om Herrens rettferdige gjerninger, Herrens rettferdige gjerninger mot hans landsbyer i Israel. Da dro Herrens folk ned til portene.
9For så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Se, i deres dager og for øynene deres gjør jeg slutt på lyden av jubel og lyden av glede, lyden av brudgom og lyden av brud, på dette stedet.
25De så dine prosesjoner, Gud, prosesjoner for min Gud, min konge, inn i helligdommen.
31Min lyre er blitt til sørgesang, og fløyten min til gråtens lyd.
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn er falt for sverd. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
16Men hvem skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torgene og roper til lekekameratene sine:
9Grødoffer og drikkoffer er tatt bort fra Herrens hus. Prestene, Herrens tjenere, sørger.
5som klimprer til harpens toner og, lik David, finner opp instrumenter til sang,
2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.
10Få bort uro fra hjertet og legg det onde bort fra kroppen, for ungdom og morgengry er forgjeves.
16Er ikke maten tatt bort for øynene våre, og fra vår Guds hus gleden og jubelen?
30Gutter blir trette og utmattet, unge menn snubler og faller.
34Jeg gjør ende på jubelrop og gledessang, på brudgoms og bruds røst, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem; for landet skal bli til en ødemark.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytid. Alle hennes porter står øde; prestene hennes sukker, jomfruene hennes sørger, og hun selv er bitter.
23Ta bort fra meg larmen fra sangene dine! Klangen fra harpene dine vil jeg ikke høre.
16Samle folket, hellig forsamlingen! Kall sammen de eldste, samle småbarna og diende spedbarn. La brudgommen gå ut fra sitt kammer og bruden fra sitt bryllupstelt.
4skal du stemme i denne spottesangen over Babylons konge og si: Hvordan er ikke undertrykkeren stanset, stanset er tyranniet!
64Prestene hans falt for sverdet, og enker etter dem fikk ikke gråte.
10Jeg gjør slutt hos dem på lyden av jubel og lyden av glede, på brudgommens og brudens røst, på lyden av kvernen og lyset fra lampen.
7De stengte også dørene til forhallen, slukket lampene; røkelse brente de ikke, og brennoffer bar de ikke fram i helligdommen for Israels Gud.
21Si: Så sier Herren: Menneskers lik skal falle som gjødsel på markens overflate, som kornbånd bak høsteren, uten at noen samler dem.
32De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte fløyte for dere, og dere danset ikke; vi sang klagesanger for dere, og dere gråt ikke.
25Men fra femtiårsalderen skal han fratre tjenesten og ikke tjene mer.