Matteus 3:9
Og tro ikke at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
Og tro ikke at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
Og tro ikke at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene.
Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere at Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
Og tenk ikke at dere kan si til dere selv: 'Vi har Abraham til vår far.' For jeg sier dere at Gud kan reise opp barn til Abraham av disse steiner.
Og tenk ikke å si ved dere selv: 'Vi har Abraham som vår far.' For jeg sier dere at Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
Og tenk ikke at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham som vår far; for jeg sier dere at Gud kan skape barn fra disse steinene.
og ikke tro at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham som far; for jeg sier dere: Gud kan oppreise barn til Abraham av disse steinene.
Og tenk ikke å si ved dere selv, Vi har Abraham til vår far: for jeg sier dere at Gud er i stand til å oppreise barn for Abraham av disse steinene.
Og tro ikke dere kan si til dere selv, 'Vi har Abraham som vår far.' For jeg sier dere at Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene.
Og tro ikke at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere at Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene.
Og ikke tro dere selv at dere kan si: 'Abraham er vår far'; for jeg sier dere: Gud kan fra disse steinene få opp Abrahams barn.
og tenk ikke at dere kan si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far’. For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene.
og tenk ikke at dere kan si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far’. For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene.
Og tro ikke at dere kan si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ Jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene.
And do not presume to say to yourselves, ‘We have Abraham as our father.’ For I tell you that God is able to raise up children for Abraham from these stones.
og ikke tro at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene.
og mener ikke, at I ville sige ved eder selv: Vi have Abraham til Fader; thi jeg siger eder, at Gud kan opvække Abraham Børn af disse Stene.
And think not to say within yourselves, We have Abraham to our father: for I say unto you, that God is able of these stones to raise up children unto Abraham.
Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere, Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene.
And do not think to say within yourselves, We have Abraham as our father: for I say to you, that God is able to raise up children to Abraham from these stones.
And think not to say within yourselves, We have Abraham to our father: for I say unto you, that God is able of these stones to raise up children unto Abraham.
Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: 'Vi har Abraham til far,' for jeg sier dere at Gud kan reise opp barn til Abraham av disse steinene.
Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere at Gud kan reise opp barn til Abraham av disse steinene.
Og tenk ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere at Gud kan oppvekke barn til Abraham av disse steinene.
Og tro ikke at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham til far; for jeg sier dere at Gud kan oppreise barn for Abraham fra disse steinene.
And se that ye ons thynke not to saye in your selues we haue Abraham to oure father. For I saye vnto you that God is able of these stones to rayse vp chyldern vnto Abraha.
Thinke not now, to saye in your selues, we haue Abraham to oure father. For I saye vnto you, that God is able of these stones to rayse vp chyldren vnto Abraham.
And thinke not to say with your selues, We haue Abraham to our father: for I say vnto you, that God is able euen of these stones to raise vp children vnto Abraham.
And be not of suche mynde, that ye woulde say within your selues, we haue Abraham to our father. For I say vnto you, that God is able, of these stones to rayse vp chyldren vnto Abraham.
And think not to say within yourselves, We have Abraham to [our] father: for I say unto you, that God is able of these stones to raise up children unto Abraham.
Don't think to yourselves, 'We have Abraham for our father,' for I tell you that God is able to raise up children to Abraham from these stones.
and do not think to say in yourselves, A father we have -- Abraham, for I say to you, that God is able out of these stones to raise children to Abraham,
and think not to say within yourselves, We have Abraham to our father: for I say unto you, that God is able of these stones to raise up children unto Abraham.
and think not to say within yourselves, We have Abraham to our father: for I say unto you, that God is able of these stones to raise up children unto Abraham.
And say not to yourselves, We have Abraham for our father; because I say to you that God is able from these stones to make children for Abraham.
Don't think to yourselves, 'We have Abraham for our father,' for I tell you that God is able to raise up children to Abraham from these stones.
and don’t think you can say to yourselves,‘We have Abraham as our father.’ For I tell you that God can raise up children for Abraham from these stones!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han sa da til folkemengdene som kom ut for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem har lært dere å flykte fra den kommende vrede?
8Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig, og begynn ikke å si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
9Allerede ligger øksen ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet i ilden.
37Jeg vet at dere er Abrahams etterkommere. Men dere vil drepe meg, fordi mitt ord ikke får rom i dere.
38Jeg taler om det jeg har sett hos min Far; og dere gjør det dere har sett hos deres far.
39De svarte og sa til ham: Vår far er Abraham. Jesus sa til dem: Var dere Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.
40Men nå vil dere drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten, den jeg har hørt fra Gud. Slik gjorde ikke Abraham.
41Dere gjør deres fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke født i hor. Vi har én Far – Gud.
5de har fedrene, og fra dem stammer Kristus etter kjødet, han som er Gud over alt, velsignet i evighet. Amen.
6Det er ikke slik at Guds ord har falt bort. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel,
7og heller ikke er alle barn fordi de er Abrahams ætt; men det står: I Isak skal din ætt kalles.
8Det vil si: Det er ikke kjødets barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
7Så skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn.
8Skriften forutsa at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro og forkynte evangeliet på forhånd for Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Derfor blir de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
10Øksen ligger alt ved roten av trærne. Derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hogd ned og kastet på ilden.
7Men da han så at mange fariseere og saddukeere kom til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede?
8Bær derfor frukt som svarer til omvendelsen.
25Dere er profetenes barn og hører til den pakten som Gud sluttet med våre fedre da han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som har Abrahams tro. Han er far til oss alle,
17– som det står skrevet: "Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag" – foran Gud, som han trodde på, Gud som gjør de døde levende og kaller det som ikke er til, som om det var til.
1Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar etter kjøttet, har oppnådd?
2For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
27De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
28Dere, brødre, er, som Isak, barn av løftet.
11Jeg sier dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelriket.
10Ikke bare det; også Rebekka, da hun hadde unnfanget med én mann, vår far Isak—
12Og far også for de omskårne – ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som følger i sporene av den tro som vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.
29Og hører dere Kristus til, er dere dermed Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
1Slektstavlen til Jesus Kristus, Davids sønn, Abrahams sønn.
2Abraham ble far til Isak; Isak ble far til Jakob; Jakob ble far til Juda og hans brødre.
31Slik vitner dere mot dere selv at dere er sønner av dem som drepte profetene.
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.
2Se på Abraham, deres far, og på Sara som fødte dere! For da jeg kalte ham, var han én; jeg velsignet ham og gjorde ham mange.
28Abrahams sønner: Isak og Ismael.
16For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
5Du skal ikke lenger hete Abram; navnet ditt skal være Abraham, for jeg gjør deg til far til en mengde folkeslag.
6Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre deg til folkeslag, og konger skal gå ut fra deg.
9Og dere skal ikke kalle noen her på jorden far; for dere har én Far, han i himmelen.
3Abram sa: «Du har ikke gitt meg barn; se, en fra mitt hus arver meg.»
4Da kom Herrens ord til ham: «Denne skal ikke arve deg, men en som kommer fra ditt eget liv, han skal arve deg.»
37At de døde blir reist opp, det har også Moses vist i avsnittet om tornebusken, der han kaller Herren ‘Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud’.
21Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger da han ofret Isak, sin sønn, på alteret?
53Er du større enn vår far Abraham, som døde? Profetene døde også. Hvem gir du deg ut for å være?
13De er ikke født av blod, heller ikke av kjøtts vilje eller av manns vilje, men av Gud.
19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.
19Dette er Isaks slektshistorie, Abrahams sønn: Abraham ble far til Isak.
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus. Ham overga dere og fornektet i Pilatus’ nærvær, enda han hadde bestemt å løslate ham.
33De svarte ham: Vi er Abrahams etterkommere og har aldri vært slaver under noen. Hvordan kan du si: Dere skal bli frie?