Ordspråkene 19:11
Klokskap gjør et menneske sen til vrede, og det er hans ære å overse en overtredelse.
Klokskap gjør et menneske sen til vrede, og det er hans ære å overse en overtredelse.
Et menneskes klokskap holder vreden tilbake, og det er hans ære å overse en overtredelse.
Menneskets klokskap gjør ham sen til vrede, og det er hans ære å overse en krenkelse.
Et menneskes klokskap gjør det langmodig, og det er dets ære å tilgi overtredelse.
Menneskets kløkt får ham til å være tålmodig, og hans ære er å overse en krangel.
Menneskets skjønnsomhet utsetter hans vrede; og det er hans glans å overse en overtredelse.
En manns klokskap holder tilbake hans sinne; og det er hans ære å se bort fra en overtramp.
Et menneskes klokskap gjør ham tålmodig, og det er til hans ære å overse overtredelser.
En persons innsikt gjør ham sakmodig, og det er hans ære å overse en overtredelse.
Mannens klokskap gjør at han utsetter sin vrede, og det er hans ære å overse en overtredelse.
En manns klokskap holder tilbake hans sinne, og det er en ære å tilgi en overtredelse.
Mannens klokskap gjør at han utsetter sin vrede, og det er hans ære å overse en overtredelse.
Et menneskes forstand gjør at det er tålmodig, og det er hans ære å overse en krenkelse.
A person’s wisdom makes them slow to anger, and it is their glory to overlook an offense.
En manns kløkt gjør at han er sen til vrede, og det er hans ære å overse en overtredelse.
Et Menneskes Klogskab gjør ham langmodig, og det er ham en Ære at gaae Overtrædelse forbi.
The discretion of a man deferreth his anger; and it is his glory to pass over a transgression.
Et menneskes klokskap holder hans vrede tilbake, og det er hans ære å overse en overtredelse.
The discretion of a man defers his anger, and it is his glory to overlook a transgression.
The discretion of a man deferreth his anger; and it is his glory to pass over a transgression.
Et klokt menneske er treg til vrede, og det er hans ære å overse en krenkelse.
Et menneskes visdom holder igjen hans vrede, og det er hans ære å se bort fra lovbrudd.
Et menneskes klokskap gjør ham langsom til vrede, og det er hans ære å overse en krenkelse.
En manns klokskap gjør ham sen til å bli vred, og det er hans ære å overse krenkelser.
The discretion of a man maketh him slow to anger; And it is his glory to pass over a transgression.
The discretion of a man deferreth his anger; and it is his glory to pass over a transgression.
A wyse man putteth of displeasure, & it is his honor to let some fautes passe.
The discretion of man deferreth his anger: and his glory is to passe by an offence.
A wyse man can put of displeasure, and it is his honour to let some faultes passe.
¶ The discretion of a man deferreth his anger; and [it is] his glory to pass over a transgression.
The discretion of a man makes him slow to anger. It is his glory to overlook an offense.
The wisdom of a man hath deferred his anger, And his glory `is' to pass over transgression.
The discretion of a man maketh him slow to anger; And it is his glory to pass over a transgression.
The discretion of a man maketh him slow to anger; And it is his glory to pass over a transgression.
A man's good sense makes him slow to wrath, and the overlooking of wrongdoing is his glory.
The discretion of a man makes him slow to anger. It is his glory to overlook an offense.
A person’s wisdom has made him slow to anger, and it is his glory to overlook an offense.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Den som er sen til vrede, har stor forstand, men den bråsinte viser fram dårskap.
12En konges vrede er som brølet fra en ungløve, men hans velvilje er som dugg på gresset.
22En hissig mann egger til strid, den bråsinte gjør mange synder.
23Et menneskes stolthet bringer ham ned, men den som er ydmyk i ånd, får ære.
31Grått hår er en herlig krone; på rettferds vei blir det funnet.
32Bedre å være sen til vrede enn en helt, bedre den som styrer sitt sinn enn han som inntar en by.
10Luksus sømmer seg ikke for en dåre, langt mindre at en slave hersker over fyrster.
16Den vise frykter og vender seg bort fra det onde, men dåren er oppfarende og selvsikker.
17Den bråsinte gjør dårskap, og en som legger onde planer, blir hatet.
16Dåren viser sin irritasjon med en gang, den kloke skjuler krenkelsen.
18Den hissige vekker strid, men den som er sen til vrede, stilner striden.
2Som en ungløves brøl er en konges trussel; den som vekker hans harme, synder mot sitt eget liv.
3Det er en manns ære å holde seg borte fra strid, men enhver dåre bryter ut i krangel.
11Dåren lar hele sin harme få utløp, den vise holder den tilbake til slutt.
4Blir herskerens vrede reist mot deg, forlat ikke din plass; for mildhet demper store synder.
9Vær ikke snar til å bli sint i ditt sinn, for sinne hviler i dårers bryst.
27Den som holder igjen sine ord, viser kunnskap; den som er rolig av ånd, er en mann med forstand.
28Selv en dåre blir regnet som vis når han tier; den som lukker leppene, blir regnet som forstandig.
1Et mildt svar demper sinne, men sårende ord vekker harme.
18ellers ser Herren det og synes ille om det og vender sin vrede bort fra ham.
19Den bråsinte må bære straff; redder du ham, må du gjøre det igjen.
14Kongens vrede er dødens sendebud, men en vis mann kan blidgjøre den.
35Kongens velvilje er for den kloke tjeneren, hans vrede rammer den som fører skam over ham.
12Den som forakter sin neste, mangler forstand; den forstandige tier.
3Menneskets dårskap ødelegger hans vei, men i hjertet blir han harm på Herren.
20Ser du en mann som er forhastet i sine ord? Det er mer håp for en dåre enn for ham.
12Den kloke ser ulykken og skjuler seg; de uerfarne går på og må bøte.
9Den som dekker over en overtredelse, søker kjærlighet; den som ripper opp en sak, skiller nære venner.
10En tilrettevisning går dypere inn i den forstandige enn hundre slag i en dåre.
15Med tålmodighet blir en leder overtalt, og en mild tunge bryter bein.
14Gave i det skjulte stiller vrede, og bestikkelse i fanget demper heftig harme.
27Det er ikke godt å spise for mye honning, og å søke sin egen ære er ikke ære.
12Før fall blir mannens hjerte hovmodig, før ære kommer ydmykhet.
13Å svare før en hører, er dårskap og skam.
19Så, mine kjære søsken: Hver og en skal være snar til å høre, sen til å tale og sen til sinne;
20for menneskets sinne virker ikke Guds rettferdighet.
2Når et land synder, får det mange herskere; men ved en innsiktsfull og kunnskapsrik mann får det varig orden.
8La vreden fare og legg bort harme; bli ikke harm – det fører bare til det onde.
17for å vende mennesket bort fra hans gjerning og holde stolthet borte fra mannen.
10Da Gud sto fram for dom for å frelse alle de ydmyke på jorden. Sela.
11Så farer han videre som vinden og drar fram; han blir skyldig – hans egen kraft er hans gud.
5Det går godt med den som er barmhjertig og låner ut; han ordner sine saker med rett.
2Guds ære er å skjule en sak, kongers ære er å granske en sak.
15God innsikt gir velvilje, men de troløses vei er hard.
16Enhver klok handler med kunnskap, men dåren viser fram sin dårskap.
8Hånere setter en by i brann, men de vise vender vreden bort.
23Den kloke skjuler kunnskap, men dårers hjerte roper ut dårskap.
29Unge menns ære er deres styrke, de gamles pryd er grått hår.
11Omtanke skal verne deg, forstand skal bevare deg,
3Den kloke ser ulykken og skjuler seg; de uerfarne går videre og må bøte for det.