Salmenes bok 55:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Da sier jeg: Om noen ville gi meg vinger som en due! Jeg ville fly bort og finne hvile.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 9:2 : 2 De spenner tungen som sin bue for løgn; ikke for troskap blir de sterke i landet. Fra det onde går de videre til det onde; meg kjenner de ikke, sier Herren.
  • Jer 37:12 : 12 Da gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å dra til Benjamins land for å få sin del der blant folket.
  • 1 Sam 27:1 : 1 Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
  • 2 Sam 15:14 : 14 Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
  • 2 Sam 17:21-22 : 21 Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere. 22 Da brøt David opp, og alle som var med ham, og de gikk over Jordan. Da det lysnet av morgen, var det ikke en eneste som ikke hadde gått over Jordan.
  • Ordsp 6:4-5 : 4 La ikke søvn komme over dine øyne, ikke slumring over dine øyelokk. 5 Redd deg som en gaselle fra jegerens hånd, som en fugl fra fuglefangeren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    5Mitt hjerte vrir seg i meg, dødens redsler har falt over meg.

    6Frykt og skjelv kommer over meg, og gru dekker meg.

  • 8Se, langt bort ville jeg flykte, jeg ville overnatte i ørkenen. Sela.

  • 5Ve meg! For jeg har levd som fremmed i Mesjek, jeg har bodd blant Kedars telt.

  • 72%

    6Av mine sukk kleber knoklene til huden.

    7Jeg ligner en pelikan i ørkenen, jeg er blitt som en ugle blant ruinene.

  • 4For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn mot fienden.

  • 1Til korlederen. Av David. Hos Herren har jeg søkt tilflukt. Hvordan kan dere si til meg: Flykt til fjellene som en fugl!

  • 2De spenner tungen som sin bue for løgn; ikke for troskap blir de sterke i landet. Fra det onde går de videre til det onde; meg kjenner de ikke, sier Herren.

  • 7Hvor skulle jeg gå fra din ånd, hvor skulle jeg flykte fra ditt ansikt?

  • 1Til korlederen. «Ødelegg ikke!» Av David. En miktam. Da han flyktet for Saul i hulen.

  • 9Tok jeg morgengryets vinger og slo meg ned der havet ender,

  • 70%

    4Du kastet meg i dypet, midt ute i havet, strømmen omringet meg. Alle dine brenninger og bølger gikk over meg.

    5Jeg sa: Nå er jeg drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen skue mot ditt hellige tempel.

  • 13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, sette meg en fast tid og så huske meg!

  • 69%

    15så min sjel foretrekker kvelning, døden framfor min kropp.

    16Jeg er lei av det; jeg skal ikke leve evig. La meg være, for mine dager er bare et pust.

  • 7Gud lar de ensomme få bo i et hjem, han fører fanger ut til lykke; bare de trassige må bo i et tørt land.

  • 8Som en fugl som streifer bort fra redet, slik er en mann som streifer bort fra sitt sted.

  • 4Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er lammet i mitt indre.

  • 3Å, om jeg visste hvor jeg kunne finne ham, ville jeg komme til hans dommersete.

  • 8Men jeg ville søke Gud og legge min sak fram for Gud.

  • 11Derfor vil ikke jeg holde munn; jeg vil tale i min ånds nød, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 5For han gjemmer meg i sin hytte på ulykkens dag; han skjuler meg i sitt telt, og han løfter meg høyt på en klippe.

  • 18Min sorg er uten trøst; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 13For da hadde jeg nå ligget stille og vært rolig; jeg hadde sovet, da hadde jeg fått hvile.

  • 68%

    2Min røst roper til Gud, jeg roper; min røst til Gud, og han lyttet til meg.

    3På nødens dag søkte jeg Herren; min hånd var utrakt om natten uten å bli trett. Min sjel nektet å la seg trøste.

  • 23Som en skygge når den strekker seg, svinner jeg bort; jeg blir ristet av som en gresshoppe.

  • 68%

    14Som svale og trane kvitrer jeg, jeg kurrer som en due. Mine øyne er matte, vendt opp mot det høye. Herre, jeg er trengt; gå i borgen for meg!

    15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.

  • 5Jeg ville få vite hvilke ord han ville svare meg med, og forstå hva han ville si til meg.

  • 20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg bort fra meg, så jeg kan få litt lindring.

  • 7Du er mitt skjulested; du verner meg fra trengsel, du omgir meg med frelsesjubel. Sela.

  • 6Jeg rekker hendene ut mot deg; min sjel tørster etter deg som et uttørret land. Sela.

  • 27Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, legge bort mitt dystre åsyn og være blid,

  • 19Hvor lenge vil du ikke vende deg bort fra meg, ikke la meg være i fred før jeg får svelget mitt spytt?

  • 25Jeg så – og se, det var ikke et menneske, alle himmelens fugler var flyktet.

  • 6Vis deg høy over himmelen, Gud! Din herlighet over hele jorden!

  • 7Der kunne den rettskafne føre sin sak for ham, og jeg ville for alltid bli frikjent av min dommer.

  • 4Når min ånd blir kraftløs i meg, kjenner du min sti. På den stien jeg går, har de skjult en felle for meg.

  • 17Min sjel er støtt bort fra fred; jeg har glemt det gode.

  • 1Ve meg! Jeg er som når sommerfrukten er sanket inn, som etterplukk etter vinhøsten; det finnes ingen drueklase å spise, jeg lengter etter en førstmoden fiken.

  • 22Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en by under beleiring.

  • 5om jeg har gjort ondt mot en som var i fred med meg, eller plyndret min fiende uten grunn,

  • 28Mørkkledt vandrer jeg omkring, uten sol; jeg står fram i forsamlingen og roper om hjelp.

  • 15Hadde jeg sagt: Jeg vil tale slik, se, da hadde jeg sviktet dine barns slekt.

  • 4De flakket i ørkenen, i øde ødemark; de fant ikke en by å bo i.

  • 5før jeg finner et sted for HERREN, en bolig for Jakobs Mektige.

  • 17For jeg sa: La dem ikke glede seg over meg; når min fot vakler, opphøyer de seg mot meg.