Høysangen 5:10
Min kjæreste er strålende og rødlig, fremragende blant ti tusen.
Min kjæreste er strålende og rødlig, fremragende blant ti tusen.
Min elskede er hvit og rødlig, den fremste blant ti tusen.
Min kjære er strålende og rød, enestående blant titusener.
Min elskede er hvit og rød, utmerket blant ti tusen.
Min elskede er strålende og rødglødende, enestående blant ti tusen.
Min elskede er strålende hvit og rød, han utmerker seg blant ti tusen.
Min elskede er hvit og rød, den fremste blant ti tusen.
Min elskede er strålende og rød, han bærer banner frem for ti tusen.
Min elskede er strålende og rød, utvalgt blant ti tusen.
Min elskede er lys og rød, den fremste blant ti tusen.
Min elskede er hvit og rødlig, den fremste blant ti tusen.
Min elskede er lys og rød, den fremste blant ti tusen.
Min elskede er strålende og rød, utmerket blant ti tusen.
My beloved is radiant and ruddy, outstanding among ten thousand.
Min kjære er hvit og rød, utmerket framfor ti tusen.
Min Kjæreste er hvid og rød, som bærer Banner frem for ti Tusinde.
My beloved is white and ruddy, the chiefest among ten thousand.
Min elskede er strålende og rødlig, den ypperste blant ti tusen.
My beloved is white and ruddy, the chief among ten thousand.
My beloved is white and ruddy, the chiefest among ten thousand.
Min elskede er hvit og rødaktig. Den beste blant ti tusen.
Min elskede er strålende og rød, fremtredende blant ti tusen!
Min elskede er lys og rød, den ypperste blant ti tusen.
Min elskede er lys og rød, den fremste blant ti tusen.
As for my loue, he is whyte and reade coloured, a synguler personne amonge many thousandes:
My welbeloued is white and ruddie, the chiefest of ten thousand.
As for my loue, he is whyte and red coloured, a goodly person among tenne thousande.
My beloved [is] white and ruddy, the chiefest among ten thousand.
My beloved is white and ruddy. The best among ten thousand.
My beloved `is' clear and ruddy, Conspicuous above a myriad!
My beloved is white and ruddy, The chiefest among ten thousand.
My beloved is white and ruddy, The chiefest among ten thousand.
My loved one is white and red, the chief among ten thousand.
My beloved is white and ruddy. The best among ten thousand.
The Beloved to the Maidens: My beloved is dazzling and ruddy; he stands out in comparison to all other men.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjæreste, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din kjæreste fremfor en annen kjæreste, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjæreste fremfor en annen, siden du ber oss så inntrengende?
11Hodet hans er som det fineste gull, lokkene hans bølgende, svarte som en ravn.
12Øynene hans er som duer ved bekker, badet i melk, satt nett på sin plass.
13Kinnene hans er som krydderbed, som parfymer som blomstrer; leppene hans er liljer, de drypper av flytende myrra.
10Din gane er som den beste vin – den går rett til min kjære, den flyter over leppene og lar de sovendes lepper tale.
13En myrrapose er min kjære for meg; mellom brystene mine hviler han.
14En hennaklase er min kjære for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker! Dine øyne er som duer.
16Se, du er vakker, min kjære, ja, herlig; også vårt leie er grønt.
15Leggene hans er marmorsøyler, satt på sokler av fint gull. Hans skikkelse er som Libanon, staselig som sedrene.
16Ganen hans er sødme, og hele ham er herlig. Dette er min kjæreste, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
8Hør! Det er min kjæreste! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
9Min kjæreste ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, ser inn gjennom vinduene, speider gjennom gitteret.
10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
2Må han kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.
3Deilig er duften av dine salver; ditt navn er som olje som blir utøst. Derfor elsker de unge kvinnene deg.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
5Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
5Halsen din er som et tårn av elfenben. Øynene dine er som dammene i Hesjbon, ved porten ved Batrabbim. Nesen din er som Libanontårnet, som vender mot Damaskus.
6Ditt hode er som Karmel, og håret på hodet er som purpur; i lokkene er en konge fanget.
7Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved gjeternes boliger.
9Jeg sammenligner deg, min kjære, med en hoppe i faraos vogner.
10Dine kinn er vakre med smykker, din hals med kjeder.
5Dine to bryster er som to gasellkalver, tvillinger, som beiter blant liljene.
6Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.
7Helt og holdent er du vakker, min kjæreste; det finnes ikke noe lyte hos deg.
9Én er hun, min due, min fullkomne; den eneste er hun for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer, de lovpriste henne.
10Hvem er hun som trer fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærer med faner?
1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste gikk ned til hagen sin, til krydderbedene, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter mellom liljene.
4Vakker er du, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærer med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med et eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av kjedet om halsen din.
10Hvor deilige er dine kjærtegn, min søster, min brud! Dine kjærtegn er bedre enn vin, og duften av dine salver er bedre enn alle krydder.
16Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene.
17Til dagen blir sval og skyggene flyr, vend tilbake, min kjæreste, vær som en gasell eller som en ung hjort på fjellene som skiller.
1Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt; håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra fjellet Gilead.
1Jeg er en markblomst i Saron, en lilje i dalene.
2Som en lilje blant torner, slik er min elskede blant de unge kvinnene.
3Som et epletre blant trær i skogen, slik er min kjæreste blant de unge mennene. Jeg lengtet etter å sitte i skyggen hans, og jeg satte meg; hans frukt er søt for min gane.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, og bli beruset av kjærlighet!
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
14Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
6Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, av alle krydder fra kjøpmannen?
3Som en skarlagensrød tråd er leppene dine, og talen din er vakker. Som en flik av et granateple er tinningene dine bak sløret ditt.
14Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
6Jeg åpnet for min kjæreste, men min kjæreste hadde trukket seg bort, han var gått. Min sjel sviktet meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.