1 Tessalonikerbrev 2:18
Derfor ønsket vi å komme til dere — jeg, Paulus, både én gang og to — men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere — jeg, Paulus, både én gang og to — men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere – jeg, Paulus, gang på gang – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere—jeg, Paulus, både én gang og to—men Satan hindret oss.
Derfor ville vi komme til dere -- jeg, Paulus, både en og to ganger -- men Satan hindret oss.
Derfor ville vi komme til dere, ja, jeg Paulus, både en gang og to; men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en gang og to ganger; men Satan hindret oss.
Derfor ville vi ha kommet til dere, også jeg, Paulus, en gang og igjen; men Satan hindret oss.
Derfor har vi ønsket å komme til dere - spesielt jeg, Paulus - én gang, om ikke flere ganger, men Satan har hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, ja, jeg Paulus, gang på gang, men Satan hindret oss.
Derfor ville vi komme til dere – jeg, Paulus, mer enn én gang – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, spesielt jeg, Paulus, både én og to ganger; men Satan hindret oss.
Derfor hadde jeg, Paulus, ønsket å komme til dere gjentatte ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en og to ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både en og to ganger, men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere, jeg, Paulus, både én gang og to ganger, men Satan hindret oss.
For we wanted to come to you—indeed I, Paul, tried again and again—but Satan hindered us.
Derfor ønsket vi å komme til dere – jeg, Paulus, mer enn én gang – men Satan hindret oss.
Derfor have vi villet komme til eder — nemlig jeg Paulus — een Gang, ja to Gange, men Satanas haver forhindret os.
Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.
Derfor ville vi ha kommet til dere, jeg, Paulus, flere ganger; men Satan hindret oss.
Therefore we would have come to you, even I, Paul, time and again; but Satan hindered us.
Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.
fordi vi ønsket å komme til dere – faktisk jeg, Paulus, både én og to ganger – men Satan hindret oss.
Derfor ønsket vi å komme til dere (jeg, Paulus, flere ganger), men motstanderen hindret oss.
For vi ønsket å komme til dere, jeg Paulus en gang og igjen, men Satan hindret oss.
Av den grunn forsøkte vi å komme til dere, selv jeg, Paulus, en gang og igjen; men Satan hindret oss i å komme.
And therfore we wolde have come vnto you I paul once and agayne: but Satan with stode vs.
Therfore wolde we haue come vnto you, (I Paul) two tymes, but Sathan withstode vs.
Therefore we would haue come vnto you (I Paul, at least once or twise) but Satan hindered vs.
And therfore we woulde haue come vnto you, (I Paul) once agayne: but Satan hyndered vs.
Wherefore we would have come unto you, even I Paul, once and again; but Satan hindered us.
because we wanted to come to you--indeed, I, Paul, once and again-- but Satan hindered us.
wherefore we wished to come unto you, (I indeed Paul,) both once and again, and the Adversary did hinder us;
because we would fain have come unto you, I Paul once and again; and Satan hindered us.
because we would fain have come unto you, I Paul once and again; and Satan hindered us.
For which reason we made attempts to come to you, even I, Paul, once and again; but Satan kept us from coming.
because we wanted to come to you--indeed, I, Paul, once and again--but Satan hindered us.
For we wanted to come to you(I, Paul, in fact tried again and again) but Satan thwarted us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16de hindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst, og slik fyller de alltid på målet av sine synder. Men vreden kom over dem til det ytterste.
17Men vi, brødre, som for en kort stund var blitt skilt fra dere i det ytre, ikke i hjertet, gjorde desto større flid, med stor lengsel, for å få se dere ansikt til ansikt.
22Derfor er jeg gang på gang blitt hindret i å komme til dere.
23Men nå, når jeg ikke lenger har noen arbeidsmark i disse områdene og har lengtet i mange år etter å komme til dere,
19For hvem er vårt håp, vår glede eller den kransen som er vår stolthet? Er det ikke nettopp dere, foran vår Herre Jesus Kristus ved hans komme?
13Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om at jeg ofte har planlagt å komme til dere – men er blitt hindret helt til nå – for også blant dere å få noen frukter, slik som blant de andre folkeslagene.
11For at vi ikke skal bli overlistet av Satan; for vi kjenner hans planer.
12Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør var åpnet for meg i Herren,
4Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsel, og slik gikk det, som dere vet.
5Derfor, da også jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite om troen deres, om ikke Fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid være blitt forgjeves.
6Men nå, da Timoteus nettopp er kommet til oss fra dere og har brakt oss det gode budskapet om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid minnes oss vel og lengter etter å se oss, slik også vi dere,
7derfor ble vi trøstet, søsken, på grunn av dere i all vår trengsel og nød ved deres tro.
1Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
2Men etter at vi, som dere vet, hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
15Og i denne tilliten ville jeg derfor komme først til dere, for at dere kunne få dobbel nåde.
16Gjennom dere ville jeg reise videre til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, for så av dere å bli sendt videre til Judea.
1Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham, ber vi dere, søsken:
2La dere ikke så raskt ryste i tankene eller bli skremt, verken ved en ånd, et ord eller et brev som om det var fra oss, som om Kristi dag allerede var kommet.
8For vi vil ikke, søsken, at dere skal være uvitende om den trengsel som kom over oss i Asia: vi ble tyngt utover evne, så vi til og med mistet håpet om å leve.
12Når det gjelder vår bror Apollos, ba jeg ham inntrengende om å reise til dere sammen med søsknene. Men han var på ingen måte villig til å komme nå; han vil komme når han får en passende anledning.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, besluttet vi å bli igjen alene i Aten.
8Slik, fulle av lengsel etter dere, var vi villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, for dere var blitt oss kjære.
9For dere husker, brødre, vårt slit og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte for dere Guds evangelium.
9Hans komme skjer ved Satans virksomhet, med all kraft og med tegn og under som er falske,
30Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
1Jeg bestemte meg for dette: ikke å komme til dere igjen i sorg.
23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
7Og for at jeg ikke skal opphøye meg på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kroppen, en Satans engel, for at den skulle slå meg, så jeg ikke skal opphøye meg.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere, for deres skyld.
4Dette var på grunn av falske brødre som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
5Overfor dem ga vi ikke etter, ikke et øyeblikk, for at sannheten i evangeliet skulle bli stående hos dere.
1Så hendte det en dag at Guds sønner kom for å stille seg fram for Herren. Også Satan kom blant dem for å stille seg fram for Herren.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
6Etter å ha reist gjennom Frygia og det galatiske området, hindret Den hellige ånd dem i å tale ordet i Asia.
7Da de kom til Mysia, forsøkte de å dra videre til Bitynia, men Ånden tillot dem ikke.
7Dere løp godt. Hvem hindret dere fra å være lydige mot sannheten?
10Da han hadde sett synet, bestemte vi oss straks for å reise til Makedonia, fordi vi forsto at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
12Jeg har mye å skrive til dere, men jeg ville ikke gjøre det med papir og blekk; jeg håper å komme til dere og tale ansikt til ansikt, for at vår glede kan være fullkommen.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til forbilde, så dere kunne etterligne oss.
36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, så han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg sitter i lenker for evangeliet,
9Skynd deg å komme til meg snart.
10Natt og dag ber vi overmåte inderlig om å få se ansiktet deres og å rette opp det som mangler i troen deres.
3Men jeg har sendt brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
4Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
10alltid i mine bønner og ber om at jeg om mulig, endelig nå, ved Guds vilje kan få en god anledning til å komme til dere.
11For jeg lengter etter å se dere, for å kunne gi dere en åndelig nådegave til styrke for dere,
5For da vi kom til Makedonia, fant kroppen vår ingen ro, men vi var trengt på alle kanter: utvendig kamper, innvendig frykt.
12Har andre del i denne retten hos dere, har ikke vi det desto mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten; vi tåler alt for ikke å legge noe hinder i veien for Kristi evangelium.
4De ba oss inntrengende om å få del i fellesskapet om hjelpen til de hellige.