Jesaja 14:10
Alle svarer og sier til deg: Også du er blitt svak som vi, du er blitt lik oss.
Alle svarer og sier til deg: Også du er blitt svak som vi, du er blitt lik oss.
Alle tar til orde og sier til deg: Er også du blitt svak som vi? Er du blitt lik oss?
Alle tar til orde og sier til deg: Også du er blitt svak som vi, du er blitt lik oss.
Alle tar de til orde og sier til deg: Også du er blitt svak som vi! Du er blitt lik oss!
Alle skal de tale til deg og si: 'Er du blitt svak som oss? Du er blitt lik oss.'
Alle de skal ta til orde og si til deg: ‘Er du også blitt svak som vi? Har du blitt som oss?’
Alle skal tale og si til deg: Er du også blitt svak som vi? Er du blitt lik oss?
De svarer alle og sier til deg: "Du er blitt like svak som vi, du har blitt som oss."
Alle sammen skal tale til deg og si: 'Også du er blitt svak som oss, du har blitt lik oss.'
De skal alle tale og si til deg: Er du også blitt svak som vi? Har du blitt som oss?
Alle skal tale til deg og si: 'Har du også blitt svak som oss? Har du blitt lik oss?'
De skal alle tale og si til deg: Er du også blitt svak som vi? Har du blitt som oss?
De vil alle si til deg: 'Du er også blitt svak som oss, du er blitt lik oss.'
They all respond and say to you, 'You too have become weak as we are; you have become like us!'
Alle skal de svare og si til deg: 'Også du er blitt maktesløs som vi, du har blitt lik oss.'
De alle, de svare og sige til dig: Du er og bleven svag som vi, du er bleven os lig.
All they shall speak and say unto thee, Art thou also become weak as we? art thou become like unto us?
Alle skal de tale og si til deg: Er du også blitt svak som oss? Er du blitt lik oss?
All they will speak and say to you, Have you also become weak as we? Have you become like us?
All they shall speak and say unto thee, Art thou also become weak as we? art thou become like unto us?
Alle skal de tale og si til deg: Er også du blitt svak som oss? Er du blitt lik oss?
Alle disse svarer og sier til deg: Du er også blitt svak som oss! Du er blitt lik oss!
Alle skal svare og si til deg: Er du også blitt svak som vi? Er du blitt lik oss?
De svarer alle deg og sier: Har du blitt svak som oss? Er du blitt som vi er?
All they shall answer and say unto thee, Art thou also become weak as we? art thou become like unto us?
All they shall speak and say unto thee, Art thou also become weak as we? art thou become like unto us?
that they maye all (one after another) synge and speake vnto the. Art thou wounded also as we? art thou become like vnto vs?
All they shall crie, and saie vnto thee, Art thou become weake also as we? Art thou become like vnto vs?
That they may all aunswere and speake vnto thee, Art thou become weake also as we? Art thou become lyke vnto vs?
All they shall speak and say unto thee, Art thou also become weak as we? art thou become like unto us?
All they shall answer and tell you, Are you also become weak as we? are you become like us?
All of them answer and say unto thee, Even thou hast become weak like us! Unto us thou hast become like!
All they shall answer and say unto thee, Art thou also become weak as we? art thou become like unto us?
All they shall answer and say unto thee, Art thou also become weak as we? art thou become like unto us?
They all make answer and say to you, Have you become feeble like us? have you been made even as we are?
They all will answer and ask you, "Have you also become as weak as we are? Have you become like us?"
All of them respond to you, saying:‘You too have become weak like us! You have become just like us!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
9Dødsriket der nede er i opprør for å møte ditt komme; det vekker skyggeåndene, alle jordens stormenn. Alle folkenes konger reises opp fra sine troner.
11Din stolthet er brakt ned til dødsriket, lyden av dine harper. Under deg er mark bredt ut til leie, og ormer er ditt dekke.
12Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende stjerne, morgenrødens sønn! Du er hogd ned til jorden, du som la folkeslag øde.
15Men til dødsriket blir du ført ned, til den dypeste gropen.
16De som ser deg, stirrer på deg; de gransker deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker,
18Alle folkenes konger, alle sammen, ligger med ære, hver i sin grav.
19Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, kledd i de drepte, de som er gjennomboret av sverd, som går ned til gropens steiner, som et nedtråkket lik.
20Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
5Men nå, når det kommer til deg, blir du trett; når det rører ved deg, blir du forferdet.
17Alle hender synker, og alle knær blir til vann.
4Du skal bli brakt ned; fra jorden skal du tale, og fra støvet blir dine ord dempet. Din røst skal lyde fra jorden som fra en dødningemaner, og fra støvet skal dine ord hviske.
14De døde skal ikke leve, skyggeåndene skal ikke stå opp. Derfor har du straffet og utryddet dem, du har utslettet hvert minne om dem.
35Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.
26Sammen ligger de i støvet, og marken dekker dem.
16Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte klærne. I skjelving kler de seg; de sitter på bakken, skjelver øyeblikk for øyeblikk og blir lamslått over deg.
17De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
18Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
8Til graven skal de styrte deg, og du skal dø som de drepte dør, midt i havet.
9Vil du da si: «Jeg er en gud» for den som dreper deg? Du er et menneske og ikke Gud i hånden på dem som gjennomborer deg.
21De mektige heltene skal tale til ham fra dødsriket, om hans hjelpere: De har gått ned, de ligger der – de uomskårne, de som er drept med sverd.
21Slik er dere nå for meg: Dere ser det som skremmer, og blir redde.
17Også de gikk ned med det til dødsriket, til dem som var drept med sverd, dets støttespillere, de som bodde i dets skygge blant folkene.
18Hvem lignet du i herlighet og i storhet blant Edens trær? Likevel ble du brakt ned sammen med Edens trær til underverdenens land; midt blant de uomskårne skal du ligge med dem som er drept med sverd. Dette er farao og hele hans mengde, sier Herren Gud.
5Både de nærmeste og de fjerneste skal håne deg, du med vanry og stor uro.
7Vil ikke plutselig dine kreditorer reise seg, og de som ryster deg, våkne? Da blir du til rov for dem.
7Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, tal profetord mot helligdommene og profeter mot Israels land.
5Er dine dager som en manns dager, dine år som en manns år,
5Jeg regnes blant dem som går ned i graven; jeg er som en mann uten kraft.
5Hvem vil dere sammenligne meg med og gjøre meg lik? Hvem vil dere stille opp mot meg, så vi skulle være like?
14Derfor har Dødsriket utvidet sitt gap og åpnet munnen på vidt gap uten mål. Ned stiger hennes glans og hennes mengde, hennes larm og alle som jubler i henne.
3Hvorfor regnes vi som fe? Er vi dumme i deres øyne?
7Likevel skal dere dø som mennesker, dere skal falle som en av fyrstene.
19Hvordan blir de til ruin i et øyeblikk! De blir feid bort, tar slutt under forferdelser.
19Alle som kjente deg blant folkene, ble forferdet over deg. Du ble til et skrekkens syn; du er borte for alltid.
3Og likevel fester du blikket på meg og fører meg for retten hos deg.
8Noen stoler på vogner, andre på hester, men vi påkaller Herrens, vår Guds, navn.
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
14Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og spe for dem som omgir oss.
10Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap har ført deg vill, og du sa i ditt hjerte: «Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.»
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?»
23Og jeg gir den i hånden på dem som plaget deg, som sa til deg: «Bøy deg, så vi kan gå over!» Du gjorde ryggen din lik jorden, som en gate for dem som passerer.
10Mine øyne slukner av nød; jeg roper til deg, Herre, hele dagen, jeg strekker hendene ut mot deg.
17Er dødens porter blitt åpnet for deg? Har du sett portene til dødsskyggen?
10Smi plogskjærene deres om til sverd og beskjæringsknivene deres til spyd. Den svake skal si: Jeg er en helt!
21Hva vil du si når han setter dem over deg til hode—dem du selv har lært opp til å være herrer? Vil ikke veer gripe deg som hos en fødende kvinne?
30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
12Deres visdomsord er ordspråk av aske, deres forsvar er murer av leire.
10Men en mann dør og kraften svinner; mennesket utånder – hvor er han?