Jeremia 26:19
Tok Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet ikke Hiskia Herren og ba Herren om nåde, slik at Herren angret den ulykken han hadde talt mot dem? Men vi er i ferd med å dra en stor ulykke over oss selv.
Tok Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet ikke Hiskia Herren og ba Herren om nåde, slik at Herren angret den ulykken han hadde talt mot dem? Men vi er i ferd med å dra en stor ulykke over oss selv.
Tok Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet han ikke HERREN og ba HERREN om velvilje, så HERREN angret det onde han hadde uttalt mot dem? Slik kunne vi dra stor ulykke over oss selv.
Var det slik at Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda drepte ham? Fryktet ikke Hiskia HERREN og bønnfalt HERREN, så HERREN angret det onde han hadde talt mot dem? Men vi er i ferd med å føre stor ulykke over oss selv.
Drepte Hiskia, Judas konge, og hele Juda ham? Fryktet han ikke HERREN og bønnfalt HERREN? Og HERREN angret det onde han hadde talt mot dem. Vi er i ferd med å føre stor ulykke over oss selv.
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og ba til ham, slik at Herren angret det onde han hadde sagt om dem? Men vi gjør oss selv stor skade.
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren og bønnfalt Herrens ansikt, så Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Dermed ville vi påført oss selv stor skade.
Hadde ikke Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda, fryktet ham? Fryktet de ikke Herren, og ba til Herren, og Herren angret over det onde han hadde uttalt mot dem? Så kan vi påføre oss stort ondt.
Tok Hizkias, kongen av Juda, og hele Juda livet av ham straks? Fryktet han ikke heller Herren og bønnfalt for Herrens åsyn, slik at Herren angret den ulykken han hadde talt mot dem? Og vi tenker på å gjøre en stor ondskap mot våre egne sjeler.
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og ba for Herrens gunst? Så angret Herren det onde han hadde talt mot dem. Og vi gjør stor skade mot våre egne sjeler.
Ble Hiskia, Juda konge, og hele Juda lei ham til døden? Fryktet de ikke Herren, og bønnfalt de ikke Herren, og angret da ikke Herren det onde han hadde uttalt mot dem? Dermed kunne vi påføre oss selv stor skade.
«Drepte Hiskia, konge i Juda, og hele Juda ham da? Fryktet han ikke HERREN og ba ham om nåde, slik at HERREN omvendte seg fra det onde han hadde talt imot dem? Slik kunne vi selv tiltrekke oss stor ulykke.»
Ble Hiskia, Juda konge, og hele Juda lei ham til døden? Fryktet de ikke Herren, og bønnfalt de ikke Herren, og angret da ikke Herren det onde han hadde uttalt mot dem? Dermed kunne vi påføre oss selv stor skade.
Drepte Hiskia, Judas konge, og hele Juda ham ikke? Fryktet han ikke Herren og tryglet om Herrens nåde, så Herren angret på den ulykken han hadde talt mot dem? Men vi gjør et stort onde mot våre liv.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? Did he not fear the LORD and plead for His favor? And the LORD relented concerning the disaster that He pronounced against them. But we are about to bring a terrible disaster upon ourselves!
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren og bad Herren om nåde, og Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Men vi gjør en stor ondskap mot våre egne sjeler.
Mon Ezechias, Judæ Konge, og al Juda (derfor) strax dræbte ham? frygtede han ikke Herren og bad ydmygeligen for Herrens Ansigt, og Herren angrede det Onde, som han havde talet imod dem? og vi, vi gjøre en stor Ondskab imod vore Sjæle.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him at all to death? did he not fear the LORD, and besought the LORD, and the LORD repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus might we procure great evil against our souls.
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren, og bønnfalt han ikke Herren, slik at Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? På samme måte kan vi pådra oss stor ondskap mot vår egen sjel.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? Did he not fear the LORD, and implore the LORD, and the LORD relented of the evil which he had pronounced against them? Thus we might bring great evil against ourselves.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him at all to death? did he not fear the LORD, and besought the LORD, and the LORD repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus might we procure great evil against our souls.
Tok Hiskia, konge av Juda, og hele Juda livet av ham? Fryktet han ikke Herren og bønnfalt om Herrens nåde, så Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? Skulle vi da gjøre stor ondskap mot våre egne sjeler?
Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og blidgjorde Herrens ansikt, så Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Og gjør vi ikke stor ondskap mot oss selv?
Drepte Hiskia, Juda konge, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren, og bad om Herrens gunst, så Herren angret det onde han hadde uttalt mot dem? Så skulle vi påføre våre egne sjeler stor ondskap.
Ble Hiskia og hele Juda satt til å drepe ham? Ba han ikke i Herrens frykt om nåde fra Herren, og Herren ombestemte seg om beslutningen han hadde tatt mot dem for ulykke? Ved denne handlingen kunne vi påføre oss selv stor skade.
Dyd Ezechias ye kinge of Iuda & the people of Iuda put him to deeth for this? No verely, but rather feared ye LORDE, & made their praier vnto him. For the which cause also ye LORDE repented of the plage, yt he had deuysed agaynst them. Shulde we then do soch a shamefull dede agaynst oure soules?
Did Hezekiah King of Iudah, and all Iudah put him to death? did he not feare ye Lorde, and prayed before the Lord, and the Lord repented him of the plague, that he had pronounced against them? Thus might we procure great euill against our soules.
Did Ezekias the kyng of Iuda and all the people of Iuda put hym to death for this? No veryly: but rather feared the Lord, and made their prayer vnto hym, for the which cause also the Lorde repented of the plague that he had deuised agaynst them: Shoulde we then do such a shamefull deede agaynst our soules?
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him at all to death? did he not fear the LORD, and besought the LORD, and the LORD repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus might we procure great evil against our souls.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? Didn't he fear Yahweh, and entreat the favor of Yahweh, and Yahweh repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus should we commit great evil against our own souls.
`Put him at all to death did Hezekiah king of Judah, and all Judah? Did he not fear Jehovah? yea, he appeaseth the face of Jehovah, and Jehovah repenteth concerning the evil that He spake against them; and we are doing great evil against our souls.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? did he not fear Jehovah, and entreat the favor of Jehovah, and Jehovah repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus should we commit great evil against our own souls.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? did he not fear Jehovah, and entreat the favor of Jehovah, and Jehovah repented him of the evil which he had pronounced against them? Thus should we commit great evil against our own souls.
Did Hezekiah and all Judah put him to death? did he not in the fear of the Lord make prayer for the grace of the Lord, and the Lord let himself be turned from the decision he had made against them for evil? By this act we might do great evil against ourselves.
Did Hezekiah king of Judah and all Judah put him to death? Didn't he fear Yahweh, and entreat the favor of Yahweh, and Yahweh relented of the disaster which he had pronounced against them? Thus should we commit great evil against our own souls.
King Hezekiah and all the people of Judah did not put him to death, did they? Did not Hezekiah show reverence for the LORD and seek the LORD’s favor? Did not the LORD forgo destroying them as he threatened he would? But we are on the verge of bringing great disaster on ourselves.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24I de dagene ble Hiskia dødelig syk. Han ba til Herren, og han svarte ham og ga ham et tegn.
25Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velgjerning han hadde fått, for hjertet hans ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmod i hjertet, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
11Er det ikke Hiskia som forleder dere, så dere overgir dere til å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra Assyrerkongens hånd?
12Er det ikke han, Hiskia, som har fjernet hans offerhauger og hans altere og sagt til Juda og Jerusalem: ‘Foran ett eneste alter skal dere tilbe, og på det skal dere brenne røkelse’?
13Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkeslagene i landene? Har gudene til folkeslagene i landene vært i stand til å redde sitt land fra min hånd?
1I de dagene ble Hiskia syk til døden. Profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø; du skal ikke leve.
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3Han sa: Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
15Og Hiskia ba til Herren og sa:
13Gå og søk Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss fordi fedrene våre ikke har hørt på denne bokens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i den om oss.
20Kongen Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba for dette og ropte til himmelen.
1På den tiden ble Hiskia dødelig syk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø; du skal ikke bli frisk.
2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren:
3Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia brast i stor gråt.
13Men legg nå om veiene og gjerningene deres, og hør på Herren deres Guds røst, så vil Herren angre den ulykken han har talt mot dere.
18La ikke Hiskia egge dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra assyrerkongens hånd?
18Mika fra Moresjet profeterte i dagene til Hiskia, kongen i Juda. Han sa til hele Juda-folket: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Sion skal pløyes som en åker, Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget skal bli til skogkledde høyder.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. Slik noe tilsvarende er ikke blitt gjort under hele himmelen som det som er blitt gjort i Jerusalem.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, er all denne ulykken kommet over oss. Likevel har vi ikke søkt nåde for Herrens, vår Guds, ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
26Likevel vendte ikke Herren om fra sin store, brennende vrede, som var blitt tent mot Juda på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde forvoldt.
21Gå og søk Herren for meg og for den som er igjen i Israel og i Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utrøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud som holder pakten og miskunnen: La ikke all den nød som har rammet oss – våre konger, høvdinger, prester og profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
16Bøy øret ditt, Herre, og hør! Åpn øynene dine, Herre, og se! Hør ordene fra Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
16Og hans tjenere fortsatte å tale mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og sa mot ham: «Som folkenes guder i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde sitt folk fra min hånd.»
22Men sier dere til meg: ‘Vi setter vår lit til Herren, vår Gud’ – var det ikke hans offerhauger og hans altere Hiskia fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
12Da han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, slik at det ikke ble fullstendig ødeleggelse. Også i Juda fantes det gode ting.
12Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens ord.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
14Hiskia tok brevene fra sendebudenes hånd, leste dem, gikk opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herrens ansikt.
4Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø! For han svekker motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale til dem som han gjør. Denne mannen søker ikke dette folkets fred, men ulykke.
6De svarte ham: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø.
20Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
7Og om du sier til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», er det ikke han som Hiskia har tatt bort høydene og altrene til, og sagt til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
20Slik gjorde Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og trofast for Herrens, sin Guds, åsyn.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
16Da sa lederne og hele folket til prestene og profetene: Denne mannen er ikke skyldig til døden, for han har talt til oss i Herrens, vår Guds, navn.
3Kanskje vil de høre og vende om, hver fra sin onde vei, og jeg vil angre den ulykken jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
14skal vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse folkeslagene som gjør avskyelige ting? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke blir noen rest og ingen som slipper unna?
3Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren vår Gud.»
18For de fleste i folket, mange fra Efraim, Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset seg; likevel spiste de påsken ikke slik det er foreskrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: Må den gode Herren tilgi
16Herre, la etter dine rettferdige gjerninger din vrede og din harme vike fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som bor omkring oss.