Jobs bok 29:8

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Unge menn så meg og trakk seg unna, og de gamle reiste seg og ble stående.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 3 Mos 19:32 : 32 Reis deg for det grå hår og vis ære for den gamle; du skal frykte din Gud. Jeg er Herren.
  • Ordsp 16:31 : 31 Grått hår er en herlig krone; det finnes på rettferds vei.
  • Rom 13:7 : 7 Gi alle det dere skylder: skatt til den som skatt skal ha, avgift til den som avgift skal ha, respekt til den som respekt skal ha, og ære til den som ære skal ha.
  • Tit 3:1 : 1 Minn dem om å underordne seg styresmakter og myndigheter, være lydige og villige til enhver god gjerning.
  • 1 Pet 5:5 : 5 På samme måte, dere yngre, underordne dere de eldste. Ja, alle skal dere underordne dere hverandre og ikle dere ydmykhet i omgangen med hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
  • 1 Pet 2:17 : 17 Vis alle respekt. Elsk brorskapet. Frykt Gud. Ær kongen.
  • Ordsp 20:8 : 8 En konge som sitter på domstronen, skiller med blikket ut alt ondt.
  • Rom 13:3-4 : 3 For myndighetene er ikke til skrekk for den som gjør godt, men for den som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for myndigheten? Gjør det gode, så får du ros av den. 4 Den er Guds tjener til ditt beste. Men gjør du det onde, så frykt! For den bærer ikke sverdet for ingenting; den er Guds tjener, en hevner til Guds vrede over den som gjør det onde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 7Da jeg gikk ut til byporten, gjorde jeg i stand mitt sete på torget.

  • 75%

    9Fyrster stanset sine ord og la hånden over munnen.

    10Stormennenes røst ble tyst, og tungen deres klebet ved ganen.

    11For det øret som hørte, kalte meg lykkelig, og det øyet som så, vitnet til min fordel.

  • 18Selv småbarn forakter meg; når jeg reiser meg, taler de mot meg.

  • 4Slik jeg var i min beste tid, da Guds fortrolighet hvilte over mitt telt.

  • 72%

    1Men nå gjør de narr av meg, ungdommer som er yngre enn meg, hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt sammen med hundene som vokter min flokk.

    2Selv styrken i deres hender – hva skulle den være til for meg? All deres kraft er borte.

  • 12På høyre side reiser pøbelen seg; de jager meg bort, og de anlegger veier mot meg til min undergang.

  • 29Unge menns pryd er deres styrke, de gamles ære er grått hår.

  • 21Til meg lyttet de og ventet, og de tidde for å høre mitt råd.

  • 70%

    12Fyrster ble hengt av dem; de eldste ble ikke vist ære.

    13Unge menn måtte bære kvernen, gutter segnet under vedlasset.

    14De eldste er borte fra byporten; de unge fra sin musikk.

  • 32Reis deg for det grå hår og vis ære for den gamle; du skal frykte din Gud. Jeg er Herren.

  • 28Når de onde reiser seg, skjuler folk seg; men når de går til grunne, blir de rettferdige mange.

  • 28Mørkkledd går jeg omkring uten sol; jeg reiser meg i forsamlingen og roper om hjelp.

  • 8Men han forkastet rådet som de eldste hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som var vokst opp sammen med ham og sto i tjeneste for ham.

  • 2Helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,

  • 7Da så jeg blant de uerfarne, jeg la merke til blant de unge en ung mann uten forstand.

  • 12Unge menn og unge kvinner, gamle og unge sammen!

  • 8Men han avviste rådet fra de eldste som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som var vokst opp sammen med ham og sto i hans tjeneste.

  • 7Bare jeg, Daniel, så synet; mennene som var sammen med meg, så det ikke. Likevel falt en stor skrekk over dem, og de flyktet og gjemte seg.

  • 8Noen stoler på vogner, andre på hester, men vi påkaller Herrens, vår Guds, navn.

  • 9Kast meg ikke bort når jeg blir gammel; når min kraft svikter, forlat meg ikke.

  • 6Elihu, sønn av Barakel, busitten, tok til orde og sa: Jeg er ung av år, og dere er gamle. Derfor holdt jeg meg tilbake og var redd for å legge fram min mening for dere.

  • 8Gå derfor nå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt. Dette vil bli verre for deg enn all ulykken som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»

  • 18Ja, også når jeg er gammel og grå, Gud, forlat meg ikke, inntil jeg forkynner din arm for en slekt, din kraft for alle som skal komme.

  • 10Hos oss er både den gråhårede og den gamle, eldre i dager enn din far.

  • 4Så sier Herren over hærskarene: Gamle menn og gamle kvinner skal igjen sitte på Jerusalems gater, hver med staven i hånden fordi de er høyt oppe i årene.

  • 34fordi jeg fryktet den store mengden, og slektenes forakt skremte meg, så jeg tidde og ikke gikk ut av døren,

  • 30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.

  • 19Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkets port, den som Judas konger går inn gjennom og går ut gjennom, og ved alle Jerusalems porter.

  • 1Noen av Israels eldste kom til meg og satte seg foran meg.

  • 11For mitt liv svinner hen i sorg og mine år i klage. Min styrke er brutt av min skyld, og mine knokler tæres bort.

  • 15Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme.

  • 17Men du: Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, ellers gjør jeg deg redd for dem.

  • 18slik vise har sagt det, uten å holde det skjult, slik de fikk det overlevert fra fedrene,

  • 8De rettskafne blir forferdet over dette, og den uskyldige reiser seg mot den gudløse.

  • 24Jeg smilte til dem, og de trodde det knapt; de lot ikke lyset i mitt ansikt falme.

  • 8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.

  • 5Esra åpnet bokrullen så alle kunne se, for han sto høyere enn hele folket. Da han åpnet den, reiste hele folket seg.

  • 5Folket blir undertrykt, den ene av den andre og hver av sin neste; gutten farer fram mot den gamle, den ringe mot den ansette.

  • 7For det er bedre at noen sier til deg: «Kom opp hit», enn at du blir ydmyket for en stormann som dine egne øyne har sett.

  • 12Når de rettferdige triumferer, blir herligheten stor, men når de urettferdige reiser seg, må folk skjule seg.

  • 22Velsignet er Herren, for han har vist meg sin underfulle trofaste kjærlighet i en beleiret by.

  • 5For se, kongene samlet seg, de dro fram sammen.

  • 30Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller.

  • 29Ser du en som er dyktig i sitt arbeid? Han skal tre fram for konger; han skal ikke tre fram for ubetydelige menn.

  • 32Jeg så det, og jeg la meg det på hjertet; jeg så det og tok imot lærdom.