Matteus 15:27
Hun sa: Ja, Herre, for også småhundene spiser av smulene som faller fra bordet til herrene deres.
Hun sa: Ja, Herre, for også småhundene spiser av smulene som faller fra bordet til herrene deres.
Hun sa: Det er sant, Herre; men hundene spiser jo smulene som faller fra sine herrers bord.
Hun sa: «Ja, Herre, men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.»
Men hun sa: «Det er sant, Herre! Men også hundene spiser av smulene som faller fra herrenes bord.»
Og hun sa: Ja, Herre, for hundene spiser av smulene som faller fra deres mestres bord.
Hun svarte: Ja, Herre; for hundene spiser av smulene som faller fra bordet til sine herrer.
Og hun sa: Ja, Herre; men hundene spiser av smulene som faller fra deres herres bord.
Hun sa: Ja, Herre! Men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Men hun sa: «Ja, Herre, men de små hunder eter jo av smulene som faller fra deres herrers bord.»
Hun svarte: Ja, Herre, men også de små hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
Men hun sa: Det er sant, Herre, men selv hundene eter smulene som faller fra deres herrers bord.
Hun svarte: 'Sannelig, Herre, men selv hundene spiser de små restene som faller fra herrenes bord.'
Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
Hun svarte: Det er sant, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra bordet til deres herrer.
Men hun sa: «Ja, Herre, men selv hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.»
She said, “Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs that fall from their masters’ table.”
Hun svarte: Ja, Herre, men selv hundene får jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.
Men hun sagde: Jo, Herre! de smaae Hunde æde dog af de Smuler, som falde af deres Herrers Bord.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
Og hun sa: Det er sant, Herre. Men hundene spiser jo smulene som faller fra deres herrers bord.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
Hun sa: "Ja, Herre, men selv hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord."
Men hun svarte: Ja, Herre, for også de små hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Men hun sa: Jo, Herre, for også hundene spiser smulene som faller fra deres herres bord.
Hun sa: Ja, Herre, men også hundene får spise smulene som faller fra deres herrers bord.
She answered and sayde: truthe Lorde: neverthelesse the whelpes eate of the cromes which fall from their masters table.
It is trueth LORDE (sayde she) Neuertheles the whelpes eate of the crommes, that fall fro their lordes table.
But she said, Trueth, Lord: yet in deede the whelpes eate of the crommes, which fall from their masters table.
She aunswered and sayde, trueth Lorde: and yet litle dogges eate of the crummes, which fall fro their maisters table.
And she said, Truth, Lord: yet the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, "Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters' table."
And she said, `Yes, sir, for even the little dogs do eat of the crumbs that are falling from their lords' table;'
But she said, Yea, Lord: for even the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, Yea, Lord: for even the dogs eat of the crumbs which fall from their masters' table.
But she said, Yes, Lord: but even the dogs take the bits from under their masters' table.
But she said, "Yes, Lord, but even the dogs eat the crumbs which fall from their masters' table."
“Yes, Lord,” she replied,“but even the dogs eat the crumbs that fall from their masters’ table.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25En kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned ved føttene hans.
26Kvinnen var gresk, syrofønikisk av ætt, og hun ba ham om å drive demonen ut av datteren hennes.
27Men Jesus sa til henne: La først barna bli mette; det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det for hundevalpene.
28Hun svarte ham: Ja, Herre; men også hundevalpene under bordet spiser av smulene fra barna.
29Da sa han til henne: For det du sa: Gå hjem! Demonen har forlatt datteren din.
22Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids sønn! Datteren min er hardt plaget av en ond ånd.
23Men han svarte henne ikke et ord. Da kom disiplene hans og ba ham: Send henne bort; hun roper etter oss.
24Han svarte: Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.
25Men hun kom og kastet seg ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
26Han svarte: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til småhundene.
28Da sa Jesus til henne: Kvinne, stor er din tro! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
21Han ønsket å spise seg mett med smulene som falt fra den rike mannens bord. Til og med hundene kom og slikket sårene hans.
27Hun sier til ham: Ja, Herre, jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
33Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde hendt med henne; hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: «Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær helbredet fra plagen din.»
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Datteren din er død. Hvorfor bryr du Læreren mer?»
6Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke perlene deres for svin! De vil bare tråkke dem ned med føttene og vende seg og rive dere i stykker.
22Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: 'Vær frimodig, datter! Din tro har gjort deg frisk.' Og fra den stunden var kvinnen frisk.
50Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred.»
31I mellomtiden ba disiplene ham: Rabbi, spis!
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. I alles påhør fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48Han sa til henne: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Datteren din er død; bry ikke Mesteren.
50Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
15En av dem som satt til bords, hørte dette og sa til ham: «Salig er den som får spise i Guds rike.»
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
35Da ba han folkemengden sette seg ned på bakken.
36Han tok de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
18Mens han talte til dem, se, kom en leder og kastet seg ned for ham og sa: 'Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'
6Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
36Da kom de tilbake og fortalte det. Han sa: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe: På Jisre’els jord skal hundene ete Jesabels kjøtt.
27Mens han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden: Salig er det morslivet som bar deg, og brystene som du fikk die ved!
28Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
9Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
13Men han sa til dem: Dere skal gi dem noe å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skulle gå og kjøpe mat til hele denne folkemengden.
27Hun hadde hørt om Jesus, og hun kom bakfra gjennom folkemengden og rørte ved kappen hans.
28For hun sa: «Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»
33Disiplene sa til ham: Hvorfra skal vi i ødemarken få så mye brød at vi kan mette en så stor folkemengde?
10Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: Selv i Israel har jeg ikke funnet slik tro.»
22‘Herre,’ sa tjeneren, ‘det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’
44Da satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.
34De sa til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet.
48Så sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»
16Han sa: Er også dere fortsatt uten forstand?
16Men Jesus sa til dem: "De trenger ikke å gå bort. Dere skal gi dem mat."
31Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie; men de ropte bare enda høyere: Forbarm deg over oss, Herre, Davids sønn!
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham
40Jesus svarte ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han sa: «Si det, mester.»
28Da tok Peter til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.