Job 3:18

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Der nyter fangene ro uten å høre slavemesterens røst.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 39:7 : 7 Den ler av byens larm og hører ikke driverens skrik.
  • Jes 14:3-4 : 3 På den dagen som Herren gir deg hvile fra din smerte og angst og fra det harde slavearbeidet du var tvunget til å utføre, 4 da skal du fremføre denne spottevisen mot kongen av Babel og si: 'Hvordan har undertrykkeren falt, den gyldne by har opphørt!'
  • 2 Mos 5:6-8 : 6 Samme dag befalte farao oppsynsmennene og folkets ledere og sa: 7 «Dere skal ikke lenger gi halm til folket for å lage murstein, som tidligere. La dem gå og samle halm selv. 8 Likevel skal dere kreve samme kvote med murstein som de gjorde før. Dere skal ikke minske den, for de er late. Derfor roper de og sier: ‘La oss gå og ofre til vår Gud.’»
  • 2 Mos 5:15-19 : 15 Da kom Israels barns ledere og ropte til farao: «Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere? 16 Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men likevel blir det sagt til oss: ‘Lag murstein!’ Og se, dine tjenere blir slått; men feilen ligger hos ditt folk.» 17 Men han sa: «Dere er late, bare late! Derfor sier dere: ‘La oss gå og ofre til Herren.’» 18 Gå nå og arbeid! Halm skal dere ikke få, men dere skal likevel levere antallet murstein.» 19 Israels barns ledere så at de var i vanskeligheter da det ble sagt: «Dere skal ikke redusere antallet murstein dere skal levere hver dag.»
  • Dom 4:3 : 3 Israelittene ropte til Herren, for Sisera hadde ni hundre jernvogner og undertrykte Israelittene hardt i tjue år.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17 Der opphører de onde med sine strev, og der finner de som er utmattet styrke, hvile.

  • 83%

    19 Både små og store er der, og trellen er fri fra sin herre.

    20 Hvorfor gir Gud lys til dem som har det tungt, og liv til dem som er bitre i sin sjel,

  • 20 For han har sett ned fra sin hellige høyde; Herren har fra himmelen skuet ned på jorden.

  • 74%

    3 På den dagen som Herren gir deg hvile fra din smerte og angst og fra det harde slavearbeidet du var tvunget til å utføre,

    4 da skal du fremføre denne spottevisen mot kongen av Babel og si: 'Hvordan har undertrykkeren falt, den gyldne by har opphørt!'

  • 7 Hele jorden har fått ro og er stille; de bryter ut i sang.

  • 15 Han frigjør de fattige gjennom deres nød, og åpner deres ører gjennom trengsel.

  • 9 På grunn av mange undertrykkelser roper de, de roper for hjelp under de mektiges arm.

  • 14 Snart skal den bøyd ned hastes fri, han skal ikke dø og gå til graven, og han skal ikke mangle brød.

  • 22 Men dette er et plyndret og ranet folk. Alle er fanget i fangehull, skjult i fengsler. De er blitt til bytte, og ingen redder; til plunder, og ingen sier: 'Gi det tilbake!'

  • 8 Slaver hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.

  • 20 Den onde er i smerte alle sine dager, og få blir årene for gjerrige.

  • 11 La fangenes sukk komme for ditt ansikt; i din storhet av din arm, bevar dem som er bestemt til døden.

  • 34 Å knuse alle fangene under sine føtter,

  • 13 For å gi ham ro fra onde dager, til den onde er gravd ned i graven.

  • 69%

    13 For nå ville jeg ligge i fred, jeg ville sove og ha hvile.

    14 Sammen med konger og jordens rådsmenn, de som bygde seg monumenter,

  • 1 Da vendte jeg meg og så all undertrykkelsen som skjer under solen. Se, tårene til de undertrykte, og det er ingen som trøster dem. På deres undertrykkeres side er det makt, men de har ingen trøster.

  • 8 Og om de er bundet i lenker, fanget i nødens tau,

  • 68%

    28 De fikk de fattiges rop til å nå ham, og han hørte de undertryktes klager.

    29 Når han gir fred, hvem kan fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan se ham? Både for folkeslag og enkeltmennesker gjelder dette.

  • 18 Mitt folk skal bo i en fredfull bolig, i trygge boliger og i rolige hvilesteder.

  • 33 Så sier HERREN over hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt, og alle som holder dem fanget, nekter å slippe dem fri.

  • 5 Vi blir forfulgt og er slitne, ingen hvile blir oss gitt.

  • 10 De som satt i mørke og i dødsskygge, bundet i nød og jern,

  • 12 Han som sa til dem: 'Dette er hvilen, gi den trøtte hvile; og dette er avslappingen', men de ville ikke høre.

  • 33 De ydmyke skal se det og bli glade; dere som søker Gud, må hjerte deres leve.

  • 18 For å dømme den farløse og undertrykte, så mennesker fra jorden ikke lenger skremmer dem.

  • 22 De skal bli samlet sammen som fanger i fangehull, bli sperret inne i et fengsel, og etter mange dager skal de bli straffet.

  • 17 Han gjorde verden til en ørken og ødela byene i den; han åpnet ikke fengslenes dører for sine fanger.'

  • 16 Skal de gå ned til dødsrikets stenger? Sammen skal de hvile i støvet.

  • 21 De har hørt at jeg sukker; ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt mitt vonde, og de fryder seg at du har gjort det. Rett den dagen du har kunngjort, og la dem bli som meg.

  • 5 De sliter ikke som andre mennesker og blir ikke rammet som andre.

  • 28 La ham sitte alene og tie, når Herrens hånd har lagt det på ham.

  • 3 Hør på meg og svar meg! Jeg er urolig i min klage og beklager meg.

  • 7 Vær stille for Herren og vent på ham i ro; bli ikke sint på den som har fremgang, på den som gjør onde planer.

  • 16 Så den fattige har håp, og urettferdigheten lukker sin munn.

  • 39 Men de ble få og bøyde seg ned av trykk, ulykke og sorg.

  • 4 La mine forjagede få bo hos deg, Moab. Vær et skjul for dem fra ødeleggerens overmakt, for voldsmannen er borte, ødeleggelsen er fullstendig, de som tramper er endt fra jorden.

  • 14 Men jeg er som en døv mann som ikke hører, som en stum mann som ikke åpner munnen.

  • 122 Vær min garant og gjørelse med din tjener til det gode, la ikke de stolte undertrykke meg.

  • 3 Den dag da husets voktere skjelver, de sterke mennene bøyes, kvernene slutter fordi de er få, og de som ser ut gjennom vinduene blir mørke.

  • 9 Å si til de fangne: Kom ut! Til dem som er i mørket: Vis dere! De skal beite langs veiene, deres beitemark skal være på alle høydedrag.

  • 17 De har ører, men hører ikke; ja, det er ikke ånd i deres munn.

  • 2 Han går inn til fred, de hviler på sine leier, de som vandrer rett frem.

  • 24 Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forstøt oss ikke for alltid.

  • 3 De seendes øyne skal ikke være tilslørt, og de hørendes ører skal gi akt.

  • 5 Selv solens lys har han ikke sett eller kjent, men han har større hvile enn den andre.

  • 9 Deres hus er uten frykt, og Guds ris rammer dem ikke.